Å være sitt ansvar bevisst - og samtidig tjene penger

Denne uken kunne morgentrøtte nordmenn lese om at banan plutselig er blitt usunt. Bananen har vært ute en vinterdag før, og som regel er det personlige trenere og bloggere som henger ut slike enkeltprodukter. Kan det hele forklares av et krysspress mellom å formidle en sunn livsstil og samtidig skulle generere klikk?

Denne uken skrev mediafigur og forfatter Linnea Myhre et åpent brev til personlig trener Helle Bornstein der hun åpenlyst kritiserte Bornsteins tidligere uttalelser om hvor usunt banan er på grunn av dens høye sukkerinnhold. Dette resulterte i et morgenmøte av pute-tv-kaliber på selveste God Morgen Norge, tidligere denne uken. Myhre påstar at Bornstein bidrar til kroppshysteri og et negativt fokus på mat. Bornstein står imidlertid fortsatt på sitt, og mener folk godt kan velge bort banan.  Hvorfor gjør hun det?

Bananas
Bornstein sa under et innslag på TV2, samt utdypet nærmere på sin blogg for en ukes tid siden, at banan inneholder mye sukker, og formidlet at banan omtrent er like sunt som godteri. Med ernæringsfaglig bakgrunn har jeg kommet forbi liknende historier om banan (og druer) før, og et overveiende antall har hatt sin opprinnelse hos personlige trenere.

Jeg har ingenting imot personlige trenere som sådan, men de har dessverre ofte for lite ernæringsfaglig kompetanse i sin grunnutdannelse i forhold til hvor mange råd - og hvor stor innflytelse de kan ha overfor sine klienter. Én ting er å kunne sette opp et kaloriregnskap og formidle kostrådene, en annen ting er å kunne vurdere informasjon ut fra den vitenskapelige metode, samt å ha kunnskap om samfunnsernæring og folkehelse. Dette er viktig for å kunne se det hele bildet, og kunne formidle på en trygg og god måte. Personlige trenere faller ofte igjennom her, slik vi har sett denne uken.

Vi kan forresten ta det med en gang; banan er ikke "usunt". Vi nordmenn spiser for lite frukt og grønt, og dette kan sees på som en utfordring i folkehelsen. Derfor er det uheldig at en person som fremstår som en sunnhetsmisjonær kommer med slike uttalelser. Det er også forvirrende for lesere når hun snakker om sukker hele tiden. Det er forskjell på tilsatt sukker og naturlige sukkerarter som finnes i frukt og grønnsaker. Der det finnes naturlige sukkerarter finnes det også nyttige næringsstoffer, noe det skjeldent gjør der det er tilsatt sukker. Jeg kunne fortsatt med et lite miniforedrag om banan, men jeg tror dere skjønner tegningen. Vi trenger mer frukt og grønt. Vi bør heie på dem som spiser banan! Hva skjedde med helsefremming, Helle Bornstein?

Jo mer du vet, desto mindre kan du si
Det er ikke meningen å henge ut Bornstein, men hun er et eksempel til ettertanke. Jeg mener hun har formulert seg klønete her.

Og jeg forstår hvorfor, - til en viss grad.

Bornstein er kjendistrener, blogger og app-utvikler. Hun vil selge deg noe. Hun vil ha PR, klikk og lesere. Selvfølgelig vil hun det, dette er levebrødet hennes. Problemet er at det er få som gidder å klikke seg inn på overskrifter som tar fem-seks forbehold i samme slengen. Tydelighet er viktig, men det blir alvorlig når det er feil informasjon som kommer frem.

Det er dritvanskelig å snakke om ernæring, og jeg har tidligere skrevet om hvor vanskelig det er å for eksempel si om noe er sunt eller ikke. Du må ta masse forbehold, forholde deg til usikker forskning, og snakke om noe alle har en mening om. Det er ikke lett å få til en wow-effekt og mange trofaste følgere da, dersom du ikke smører litt tjukt på, spissformulerer og kanskje tar noen shortcuts til siste publiserte forskning på et tema. Hvordan tror du Berit Nordstrand har fått så stor suksess, for eksempel?

Å være sitt ansvar bevisst
Jeg forsvarer ikke Helle Bornstein, for jeg mener fagpersoners rolle er å ta masse forbehold og behørig forklare disse. Forklare hvorfor vi kan si dette, men ikke dette, forklare hvorfor vi ikke kan konkludere ut fra enkeltstudier, - og heller være gørr kjedelige enn å si noe feil som potensielt kan få en effekt på folkehelsenivå.

Det kan kanskje være en festbrems for foretaket å skulle tenke konsevenser og føle at en står til ansvar for folks helse. Hva om de bare leser overskriften eller ingressen? Ja, da er det dumt om du har skrevet noe feil. Vi må være vårt ansvar bevisst. Helle Bornstein er ikke ernæringsfaglig utdannet eller helsepersonell, men hun har mange lesere, er en rollemodell og gir råd i hytt og pine. Det kaller jeg et ansvar, - formell utdannelse eller ei.

Dersom Helle Bornstein er den fagpersonen hun fremstår å være, føler jeg at hun burde tenke over signalene hun sender ut på populasjonsnivå. Men hun er også en forretningskvinne. Og jeg får gang på gang inntrykket av at dette viser seg vanskelig å kombinere.

Ha en fin helg - og husk at 1 banan fint teller som 1 av 5 om dagen!

Det du trenger å vite om Saltpartnerskapet

Vi blir stadig flere, vi blir eldre og vi blir tilsynelatende sykere. Salt er blitt utpekt som en versting i kostholdet, som kan føre til hjerte- og karsykdommer. Hjerte- og karsykdommer er den ledende dødsårsaken i verden, nå både i I-land og U-land. Endelig kommer flere aktører på banen og går sammen om et felles mål: bedre folkehelse. 

I går kunne Helsedirektoratet melde at en historisk avtale var signert, også kjent som Saltpartnerskapet. Dette er et eksempel på et strukturelt tiltak i folkehelsearbeidet, og er en avtale som går på tvers av norske myndigheter, organisasjoner og næringsliv. Kombinert med helseopplysning og holdningsendringer kan dette være svært gunstig for folkehelsen på sikt.

Det nye folkehelsearbeidet
Folkehelse handler om hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Etter at folkehelsearbeidet fikk en vending på begynnelsen av 1900-tallet (kalt New Public Health) har fokuset blitt flyttet fra et biomedisinsk perspektiv på helse, hvor sykdom og behandling stod i fokus, til et mer holistisk perspektiv, der en fokuserer på den subjektive oppfatningen av helse, og hvor fokuset ligger på forebygging og helsefremming.

Befolkningen vokser og det har de siste årene skjedd et demografisk skifte, hvor befolkningen i tillegg blir eldre. Med alder kommer ofte også sykdom, mye på grunn av økt sårbarhet på grunn av de fysiologiske endringene som skjer når vi blir eldre, men også på grunn av at vi har vært her på jorda såppas lenge, at helseskadelige miljøpåvirkninger blir akkumulert i kroppene våre. Lever vi lenge nok vil vi bli syke en eller annen gang.

Forebygging og helsefremming er derfor viktigere nå enn noensinne, og sakte men sikkert begynner helsemyndighetene å mobilisere krefter og ta dette på alvor. Det er vår etiske plikt å sørge for så god helse som mulig for alle. En form for forebygging og helsefremming, som ofte blir kalt en radikal tilnærming for å få til sosial endring, er strukturelle tiltak, slik som lovendring og andre politiske tiltak.

Politikk og helse
Folkehelsearbeid er, og har alltid vært, nært knyttet til politikk. Strukturelle tiltak krever at politikerne har folkehelse på sin agenda. Folk har tilsynelatende aldri vært mer opptatt av helse, og det synes gunstig for politkerne å ha dette som sin brannfakkel nå. Vi må i tillegg tenke på verdiskapning i samfunnet, dersom folk blir gamle og syke og ikke kan arbeide, står vi ovenfor et enormt problem. Og det kommer vi saktens også til å gjøre i fremtiden. Med mindre noe skjer, og endelig ser det ut til at ballen har begynt å rulle.

Saltpartnerskapet er en del av Tiltaksplan salt som bygger på Nasjonalt råd for ernærings Strategi for reduksjon saltinntaket i befolkningen. I denne tiltaktsplanen er blant annet bedre matvaredeklarasjon, nøkkelhullsinformasjon og helsekommunikasjon satt på agendaen.

Forebyggingsparadokset
Vi nordmenn spiser for mye salt, og et forhøyet saltinntak er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Dette foreligger det gode kunnskapsoppsummeringer på. Myndigetene anbefaler et maksimalt inntak på 5 gram om dagen, men nordmenn inntar rundt det dobbelte. Myndighetenes mål er å redusere dette inntaket til 6 gram om dagen for kvinner, og 7 gram for menn, innen 2018.

Det kan være vanskelig å få endret folks saltvaner (deres helseadferd) gjennom kun opplysning om hvor skadelig salt kan være. Folk har spist salt hele sitt liv, og de små hvite kornene ser ikke særlig skremmende ut. Forebygging generelt er ofte svært vanskelig å få igjennom politisk, men også hos det enkelte individ. Det er to hovedårsaker til dette: Effekten av forebygging er ofte usynlig, og resultatene kommer ofte etter veldig lang tid. Dersom vi har forebygget et hjerteinfarkt ved å mosjonere 60 min daglig, vil vi jo ikke kunne se denne effekten med det blotte øyet. Vi får jo aldri hjerteinfarktet, og man kan ikke med sikkerhet vite at dette skyldtes mosjoneringen. Effekten ser man først på folkehelsenivå etter lengre tid. Politikere vil gjerne ha konkrete effekter å vise til med én gang.

Så hva kan vi så gjøre? Løsningen ligger kanskje i å kombinere helseopplysning med strukturelle tiltak. Det har fungert så det suste tidligere, nemlig med røykeloven.

Tverrsektorielt samarbeid
Kun 10% av saltet vi får i oss stammer fra vår egen matlaging. Hovedkilden til saltet vi får i oss, finnes i ferdigprossesert mat vi kjøper i butikken, der det brukes som smaksforterker og konserveringsmiddel. Flere aktører har de siste årene begynt å bruke mindre salt i sine produkter. I Saltpartnerskapet går ikke bare matvarebransjen, men også serveringsbransjen, forskningsmiljøer, bransje- og interesseorganisasjoner og helsemyndighetene sammen om å redusere saltinntaket hos nordmenn. Målet er å øke bevisstheten rundt farlig høyt saltinntak, samt å redusere det faktiske saltinnholdet i bearbeidet mat.

Med Saltpartnerskapet vil de ulike partene ha hver sine ansvarsområder. Matvare- og serveringsbransjen har anvaret for å redusere saltinnholdet i sine produkter, nærings- og bransjeorganiasjonene skal oppmuntre sine medlemmer til deltakelse, forbrukerorganisasjonene skal tilby hjelp og veiledning, og myndighetene skal gjennom kampanjer forsøke å endre holdninger i samfunnet. Helsedirektoratet har i tillegg utarbeidet veiledere for saltmål som aktørene kan jobbe ut fra. Ta en titt på disse HER.

Dersom det blir lagt til rette for riktige valg, samt økt kunnskap og økt velvilje fra produsentene, kan dette være et realistisk mål, som vil gagne folkehelsen og dermed også landet vårt. Det blir svært spennende å følge statistikken, og se hvordan Saltpartnerskapet utarter seg i praksis. Det er ingen tvil om at vi trenger slike strukturelle tiltak i fremtiden, og forhåpentligvis kan dette prosjektet tråkke opp stien.

Les avtalen mellom partene her.

Populærvitenskapelig aften på Blinderen

For noen måneder tilbake deltok jeg på Populærvitenskapelig aften på Universitetet i Oslo, i forbindelse med faget Formidling og vitenskapsjournalistikk.

Alle foredragene ligger på YouTube, og jeg anbefaler deg å ta en titt! Jeg holdt et innlegg om belgfrukt. Jeg irriterer meg svært ofte over markedsføringen rundt såkalt "supermat". Jeg mener at de fleste ferske frukt og grønnsaker er supermat! Spesielt belgfrukt, som til stadighet ble trukket frem som en god kilde til mange ulike vitaminer og mineraler da jeg studerte ernæring.

På slutten av presentasjonen har jeg også laget en graf som viser at belgfrukt absolutt er det smarteste valget dersom du har behov for litt supermat.

Jeg snakker fra ca. 21:30 i videoen. Og glippen på første slide var ikke min feil..! ;-)

Det var utrolig mange flinke formidlere, og spennende tema. Et flott initativ av UiO! 

Hva er egentlig 5 om dagen?

Jeg er en forkjemper for 5 om dagen. Dette prinsippet er ikke så vanskelig å forstå, det er ikke så vanskelig å følge, og det har mange fordeler. Dersom jeg som ernæringsrådgiver kun fikk dra frem ett eneste råd til mannen i gata, ville jeg ha trukket frem nettopp 5 om dagen. Men hva er egentlig 5 om dagen og hvorfor i all verden er det så viktig? 

"5 om dagen" er en anbefaling som finnes i Helsedirektoratets nøkkelråd for et sunt kosthold som ble publisert i 2011. Anbefalingen sikter kort oppsummert til at et daglig inntak av 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker fremmer god helse. Anbefalingen ble først presentert av Nasjonalt råd for ernæring i 1996 i en stor rapport kalt "Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer", og er basert på grundig forskning.

Bildet er hentet fra 5omdagen.com

Porsjonsstørrelser
Når det gjelder porsjoner, er en tommelfingerregel at 1 porsjon = 100 gram = ca. en håndfull. Dette er forøvrig forsøkt formidlet gjennom en egen "5 om dagen"-logo utviklet av Opplysningskontoret for frukt og grønt. Når det gjelder porsjoner for små barn er tommelfingerrelegen at 1 porsjon = ca. en barnehånd.


Sammensetning
5 om dagen er, kanskje overraskende for noen, ikke 5 frukt eller 5 grønnsaker, men halvparten frukt, og halvparten grønnsaker. Vi nordmenn er dårligst på å få i oss grønnsaker, og det beste forholdstallet er kanskje derfor 3 grønnsaker og 2 frukt per dag.

Hva slags frukt og grønnsaker, sier du? 
All frukt og grønt er helsegunstig. Det er imidlertid én grønnsak som ikke regnes med i 5 om dagen-regnestykket, nemlig poteten. Dette betyr ikke at du skal slutte å spise potet, men det er ikke god nok dokumentasjon for potetens helsebringende effekt. Nordmenns inntak av potet er dessuten høyt (spesielt av bearbeidede potetprodukter), og en kunne ha risikert at grønnsakskvoten ble dekket av 3 poteter pr dag.

Både friskt, frossent, varmebehandlet og hermetisk frukt og grønt kan tas med i 5 om dagen-regnestykket. Varier gjerne i ulike typer, farger og smaker. Du kan tilogmed bytte ut én frukt (men bare én!) med ett (og bare ett!) glass juice. Hvorfor ikke to glass = to frukt, sier du? På grunn av sukkerinnholdet i juicen. Nøtter inngår ikke i 5 om dagen, men det anbefales en neve usaltede nøtter om dagen, så fremt det ikke går utover kaloriinntaket.

Er det vanskelig å få til? 
Ja, sier noen. Ikke i det hele tatt, sier andre. Det handler litt om planlegging, litt om selvdisiplin og motivasjon, og mye om tilgjengelighet på frukt og grønnsaker. Fruktene kan fint inngå som mellommåltider, kanskje kuttet opp over litt cottage cheese for eksempel? Grønnsakene kan selvfølgelig også spises som mellommåltider, men disse kan være enklest å innlemme i middagen.

Hva slags helsegevinst vil jeg få ut av dette?
Ok, så får du kanskje stresset deg til å spise 5 om dagen, - men til hvilken nytte? Det er flere fordeler med et adekvat frukt- og grøntinntak, og jeg skal nevne hovedtrekkene her. For det første er dette naturlige råvarer uten kunstige tilsetningsstoffer, og dermed vet du nøyaktig hva du får i deg. For det andre er frukt og grønt rike på næringsstoffer som vitaminer og mineraler, som er livsviktige for kroppen. Et tilstrekkelig frukt- og grøntinntak kan således forebygge mangelsykdommer. For det tredje er frukt og grønt rikt på fiber. Fiber er langkjedede karbohydrater som blant annet har en viktig rolle for fordøyelsen, og et tilstrekkelig inntak kan forebygge fordøyelsesbesvær. Fiber kan også ha en kolesterolsenkende effekt. Frukt og grønt rikt på fiber tar forholdsvis mye plass i magesekken under fordøyelsen og kan øke metthetsfølelsen. Dette kan føre til at vi ikke får så lyst på andre kaloririke varer, og dette kan igjen forebygge overvekt. Det er ingen tvil om at det er bedre å ta seg to gulrøtter som et mellommåltid enn to boller på Statoil for eksempel. Det er sunnere, og det er også billigere!

Spiser du 5 om dagen? Det burde du :-)

Hokus pokux

Ord som detox og detoxing synes å være på alles lepper om dagen. Rens kroppen for avfallsstoffer. Føl deg som ny. Avgiftning har blitt en egen industri. Har du latt deg lure? 

De siste årene har detox, eller avgifting på godt norsk, blitt en hit blant helsebevisste rosabloggere og aldrende kvinnemagasiner. Dette er en ulovlig helsepåstand uten vitenskapelig dokumentasjon. Likevel fortsetter markedsføringen, og ordet detoxing har nærmest blitt etablert i dagligtalen.

Det høres jo forlokkende ut: å sette i gang en prosess som gjør at kroppen skiller ut avfallsstoffer og som får deg til å føle deg som ny, med renere hud og flatere mage og hva vil du. Og dette bare ved å drikke en kopp svindyr te regelmessig, innta litt grønn juice eller kanskje ta noen piller med en litt underlig farge. En skal aldri feie placeboeffekten under en dør, men det eneste detox tilsynelatende kan føre til er en utskillelse av sunn fornuft som ligger gapende igjen på gulvet når du drikker den femte juiceflasken for dagen.

Ernærings- og helsepåstander
Ernærings- og helsepåstander er opplysninger som oppgis frivillig i forbindelse med markedsføring av næringsmidler. Produsentene er altså ikke pålagt å komme med noen slike påstander. But where´s the fun in that?

Foto: Mattilsynet

Reglene for bruk av ernærings- og helsepåstander gjelder for hele EØS-området og i Norge har Mattilsynet oppgaven med å håndheve regelverket. En ernæringspåstand dreier seg rundt næringsmiddelets innhold av visse næringsstoffer (eks "fettfattig" eller "sukkerfri"), mens en helsepåstand sier noe om i hvilken grad disse næringsstoffene virker inn på forbrukerens helse (eks "Vitamin D bidrar til normalt kalsiumopptak i tarmen"). Kun godkjente påstander kan benyttes i markedsføring av næringsmidler. Fullstendig liste over EU-godkjente ernæringspåstander kan leses her. På de samme nettsidene kan en søke i en database som viser en oversikt over godkjente og avslåtte for både ernærings- og helsepåstander for ulike næringsmidler.

Et søk i databasen viser at "detoxification" er blitt avslått som påstand en rekke ganger, blant annet i forbindelse med markedsføring for beter, grapefrukt, klorofyllin, grønn kaffe, plomme og ris-edikk. Dersom man søker på godkjente påstander som inneholder "detoxfication" får man null treff.

Årsaken til avslagene er først og fremst manglende vitenskapelig dokumentasjon. Ernærings- og helsepåstander skal være vitenskapelig dokumentert, og i forskriften om ernærings- og helsepåstander  heter det at "ernærings- og helsepåstander skal bygge på og være dokumentert gjennom allmenn anerkjente vitenskapelige bevis."

Men hva har produkter som er vitenskapelig dokumentert, sunn fornuft og kritisk tenking til felles? Jo, det er kjedelig for trendy rosabloggere og sunnhetsentreprenører.

Avgiftning 

Skjermdump fra KK.no

Det er mye morsommere å gå rundt å tro at kroppen er full av avfallsstoffer som den ikke klarer å kvitte seg med uten dagens dose med cashewnøttmelk og hvetegress. At vi behøver en 5:2 detox-diett for å rense kroppen.

Jeg synes imidlertid ikke dette er det minste morsomt. Dersom dette hadde vært sant hadde vi vært døde alle mann. Det er jo en ganske nifs tanke. Selv om det dog kanskje kan føles ut som man ikke klarer å leve en dag uten grønn juice på Oslo vest.

Juice, dietter og detox-camp
Så hvor finner vi disse detoxproduktene egentlig? Etter et kjapt søk på nettet, litt blogglesing og en titt på helsekosten og i bladhyllene (ferie gir mye ledigtid) er konklusjonen klar: helsepåstander om detoxing finnes så og si overalt, og det ser ut til at industrien bare fortsetter å vokse.

Hvorfor virker dette luftslottet av en trend så forlokkende på oss?

For det første kan det være at det er nettopp en trend. Det er vakre og glade bloggere som reklamerer for produktene og sier de føler seg lettere til sinns og avføringen er så bra og hei hvor det går. For eksempel skriver en blogger som nylig er kommet hjem fra detox-camp med fokus på avslapning, yoga og sunt kosthold (som jo er vel og bra) dette: 

"Vi startet dagene med sitronvann med aktivert aske fra brente kokosnøttskall (!) fantastisk for detoxing." 

Det er ikke det minste rart at bloggeren skriver dette. Her har hun vært på camp i fem dager, fått inspirerende foredrag og eksotisk mat, og "eksperter" har fortalt i reneste alvor om detoxing og hvor bra detox-kurer er for kroppen. Detoxing kan dessuten sikkert også forstås og oppleves i metaforisk betydning, som for eksempel ved at man stresser ned og kvitter seg med negative tanker. Jeg snakker imidlertid her utelukkende om detoxing brukt i forbindelse med næringsmidler.

Et annet viktig poeng i vår moderne verden, er at dersom man har prøvd detoxing eller gjør det jevnlig, alt med behørig deling i sosiale medier, kan dette gi inntrykk av at man er helsebevisst og følger med i tiden.

Kan gi inntrykk av.

Detoxkurer er i tillegg såkalte lavkaloridietter. Dersom man drikker fem-seks 0,5l-flasker juice per dag istedenfor sitt vanlige kosthold vil en havne i kaloriunderskudd, og etter en uke mistet en kilo eller mer. En kan føle seg lettere til sinns av mindre. Med lite fiber i kosten vil en dessuten merke endringer i fordøyelse og avføring, og kanskje føle seg mindre oppblåst. Og dette blir selvsagt behørig proklamert på forsiden av de veletablerte ukebladene, sammen med et målebånd og en bunt grønnkål. Tilogmed i motemagasinet Elle kunne vi i forrige måneds nummer lese om detoxing. Vel og merke med et lite forbehold i inngressen: "Det er delte meninger om detox virker eller ei" etterfulgt av denne bombastiske påstanden: "Én ting er iallefall udiskutabelt: Det funker på humøret!".

Skjermdump fra Elle.no

Også må vi ikke glemme at det for noen høres ganske fortryllende ut at kroppen skal skille ut avfallsstoffer og rense seg selv for gift, og det uten at vi engang merker det.

Hokus pokux
Det er lett å gå seg vill i denne verden av merkelige ernæringstips og ulovlig markedsføring. Det er ikke lett for en blogger å kunne vite at detoxing er tull og tøys, og at hun bryter forskriften om ernærings- og helsepåstander når hun skriver litt reklame for en te med kul og instagramvennlig embalasje. Jeg vil til og med påstå at det er fort gjort.



Men det finnes håp. En tommelfingerregel når det gjelder påstander om mat og ernæring kan være kritisk i slike situasjoner: Stopp og tenk litt.

Jeg runder av med et lite dikt til ettertanke:

Skal en liten kopp med snodige og tørre bær
få kroppen til å skille ut smuss og det som verre er?

Skal en grønn shake som jeg ettertenksomt gurgler litt
få kroppen til å åpne porene og utskille usynlig dritt?


Dersom det virker for godt til å være sant, så er det sannsynligvis det.

Mammografi - et etisk minefelt?

Mammografi redder liv, sies det. Samtidig overdiagnostiseres en betydelig andel kvinner hvert år på grunn av mammografiscreening. Hvordan skal man bestemme om det er verdt det?

I helsearbeidet forplikter man seg til å redde liv, men først og fremst til å ikke volde skade. Primum non nocere. Noen ganger kan dette fremstå som balansering på en knivsegg.

For et par uker siden publiserte Forskningsrådet en forskningsbasert evaluering av det norske mammografiprogrammet. Evalueringen ble gjort i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og har foregått siden 2007. Budsjettet for evalueringen var på 18,2 millioner kroner. Konklusjonen ble at det norske mammografiprogrammet redder liv og i sin helhet oppfyller intensjonene som ble satt ved oppstart. Programmet reduserer brystkreftdødeligheten med 20-30 prosent, og har akseptabel balanse mellom kostnad og effekt i et samfunnsperspektiv.

Overdiagnostisering skjer imidlertid fortsatt, og det er uenighet innad i fagmiljøet om mammografi gagner folkehelsen eller ikke. 

Mammografiscreening

Mammografi er en screeningmetode for brystkreft. Screening er en betegnelse på forebyggende masseundersøkelser som utføres for å identifisere personer med økt risiko for sykdom i en befolkningsgruppe.

Programmet er en del av det offentlige helsetilbudet, og kvinner i alderen 50-69 år tilbys mammografiscreening annethvert år. Det er Kreftregisteret som er ansvarlig for programmet og programmets hovedmål er å redusere brystkreftsrealtert dødelighet med 30 prosent ved å oppdage kreftsvulster- og igangsette behandling på et tidlig stadium.

Medaljens bakside

Masseundersøkelser slik som mammografi høres kanskje intuitivt bra ut for folkehelsen. I rapporten fra Forskningsrådet kan en imidlertid lese at det fortsatt eksisterer overdiagnostisering i det norske mammografiprogrammet. Faktisk er det fem ganger så stor sannsynlighet for å bli overdiagnostisert med brystkreft som å overleve brystkreft på grunn av tidlig diagnostisering ved screening.

Overdiagnostisering betegnes som påvisning av kreftsvulster som ikke ville vist seg klinisk i løpet av kvinnens levetid dersom kvinnen ikke hadde undergått screening. Det vil si kreftsvulster som kanskje aldri ville utviklet seg, eller kreftsvulster som kvinnen hadde dødd med og ikke av. 

Uenighet i fagmiljøet

Det eksisterer en til tider svært opphetet debatt innad i fagmiljøet rundt mammografiscreening. Lege og førsteamanuensis ved UiO Mette Kalager er en av de som stiller seg kritisk til mammografiprogrammet. Til Dagens Medisin påpeker hun at det kan ha vært bedre behandling som har redusert brystkreftdødeligheten, ikke selve screeningen. Et tankekors er at Kalager tidligere har ledet det norske mammografiprogrammet. Til Forskning.no sier hun at hun opplever flere ulemper enn fordeler ved programmet, og at hun personlig ikke ville undergått mammografiscreening.  

Forsker og lege Per-Henrik Zahl har også forsket på mammografiprogrammet og stiller seg kritisk til dette. Han har blant annet beskyldt forkjempere for å ikke beherske enkel statistikk. I 2014 publiserte Zahl og Jan Mæhlen en studie der de blant annet konkluderte med at all økning i brystkreftforekomst utelukkende skyldtes overdiagnostikk i forbindelse med mammografiprogrammet. 

I 2001 sendte den nasjonal etiske forskningskomité for medisin (NEM) et brev til daværende helseminister Dagfinn Høybråten der de anbefalte å ikke utvide mammografiprogrammet til et program på landsbasis. Mammografiprogrammet eksisterte da som et prøveprosjekt. NEM viste til en Cochrane samlestudie som viste at mammografiscreening førte til økt bruk av aggressiv behandling og uteblivende effekt på reduksjon av dødelighet. 

Forskningsrådet konkluderer imidlertid i sin ferske rapport at mammografiprogrammet reduserer brystkreftsrelatert dødelighet, og helseminister Bent Høie sier i en pressemelding at mammografiprogrammet skal fortsette, med bakgrunn i denne evalueringen. 

Et etisk minefelt

Overdiagnostisering reiser utvilsomt etiske spørsmål rundt mammografiscreening. Selv om én person reddes, overdiagnostiseres samtidig rundt fem stykker. Overdiagnostisering kan føre til en stor psykisk belastning på kvinnnen, men også fysiske påkjenninger og potensielle senskader dersom hun må undergå behandling. Behandling som kanskje er helt unødvendig. Samtidig må en også tenke på de samfunnsøkonomiske spørsmålene ved dette. Dette er et svært vanskelig regnestykke, og som så ofte i folkehelsesammenheng er det vanskelig å finne ut hva som egentlig er det beste for flest mulig. 

Mammografiprogrammet er frivillig, og kvinner kan velge å reservere seg mot å få invitasjon. Samtidig kan det virke som det foreligger en viss overkommunikasjon av de positive sidene ved mammografi, mens de negative sidene ikke kommer tydelig frem og ikke forklares godt nok. Det at det eksisterer en intern uenighet der den tidligere lederen av programmet står sentralt på motstandssiden er et etisk spørsmål i seg selv. 

Samtidig redder faktisk mammografiprogrammet liv. Og for at det skal fortsette å gjøre det må kvinner fortsette å benytte seg av tilbudet. Dersom de negative sidene på sin side blir formidlet feil eller informasjonen bygger på feilaktig forskning er dette igjen uetisk. Tenk om mammografiprogrammet avvikles eller får et såppas negativt rykte at fokuset på brystkreft forsvinner? Kanskje vil kvinner oppfatte dette som at brystkreft ikke lenger er så farlig, og begynne å slurve med å selvsjekk og oppsøking hos fastlege ved dersom de finner en kul i brystet?

Dette er et eksempel på hvor hårfin balansegang mellom rett og galt som eksisterer innen medisin og folkehelse. I forskning er vi avhengige av å stole på statistikken, men noen ganger krever slik statistikk inngående tolking, og selv små tolkningsfeil kan gi store konsekvenser.

Spørsmålet er om vi noen gang vil kunne konkludere med at screening gagner folkehelsen på et sikkert, etisk og statistisk grunnlag. Inntil da vil kvinner fortsette å gå på mammografi. De fleste vil gå videre i livet uten sykdom, noen få vil overdiagnostiseres, og enda færre vil reddes. Og kirurgene blir stadig flinkere.

Joggevogn på blå resept

Da jeg var på joggetur rundt Sognsvann forleden dag møtte jeg på påfallende mange som var ute og løp med joggevogn. Alle så veldig fornøyde ut, og barna hvinte av glede der de føyk avgårde med vinden i håret.

For meg er folk som jogger med joggevogn selve symbolet på folkehelse. For hva er vel mer gunstig for folkehelsen enn en glad forelder ute i naturen, som er fysisk aktiv, tilbringer tid med et barn som også er ute i nevnte natur, med vind i håret og opplever en forelder som er glad og i god fysisk form?

Å være ute i naturen medfører mange helsefordeler, og da ikke bare gjennom fysisk aktivitet.Studier viser at naturen er et sted for mental restorasjon, et sted en kan la tankene vandre og dermed redusere stress. Det er også en viktig arena for sosial interaksjon. Sistnevnte kan tenkes spesielt viktig for immigranter, og det er vist at de føler mer eierskap til det nye landet sitt dersom de har tilgang på natur eller grønne områder.

Nå er riktignok Sognsvann Oslo vest-innbyggernes tredemølle away from home. Og joggevogner er ganske dyre. Kvalitet er visst viktig når du skal humpe bortover landeveier. Et kjapt søk viser at snittprisen ligger på rundt 4000 kroner. Det er slettes ikke alle som tar seg råd til å kjøpe en slik vogn, og det er forståelig. Jeg skal ikke gå inn på det store temaet sosiale ulikheter i helse, men ofte er det slik at de med lav sosioøkonomisk status, som ikke har råd til for eksempel joggevogn er de som kunne dratt størst nytte av det.

Joggevogn burde kunne fås på blå resept. Eller kanskje skrives av på skatten. Hvorfor ikke? Viktig for barns helse - Norges fremtid - og viktig for foreldrenes helse og velbefinnende.

Nå hører jeg spydige mammastemmer i det fjerne. De spør om jeg noen gang har født og prøvd å jogge rundt mens urinen pipler, valkene disser og ungen aldri vil slutte å grine. Nei, det har jeg ikke. Jeg sier ikke at jogging er den eneste veien til god helse for foreldre og barn. Å gå turer med vanlig vogn er god trening og fin bruk av naturen. Det er også god folkehelse, og også en treningsform det er lettere å gjøre sammen med andre. Men en skal ikke stikke under en stol at jogging forbrenner flere kalorier og får hjertet til å jobbe hardere. Noen ønsker og har behov dette, andre ønsker det ikke.

Jeg synes uansett joggevogner er genialt. De er robuste for ulikt terreng og sender et signal som er gunstig for folkehelsen. Trening er viktig - selv om man har små barn!

Kronikk i Aftenposten Viten

Kronikken min Sunn fornuft er nå redigert og ligger på Aftenposten Viten. Ta gjerne en titt på den!

Snål frukt til en billigere penge

Det eneste kritiske spørsmålet jeg har til denne saken er: Hvorfor har ikke dette blitt gjort før?

På nyåret kastet matvarekjeden Bunnpris seg på en økende internasjonal trend og startet en kampanje kalt #Snålfrukt der frukt og grønnsaker som ikke passer inn i kriteriene for hva som er akseptabelt å selge likevel blir satt frem i butikken, men med minst 30% avslag på prisen.

Folkehelsearbeid
Dette er et flott initiativ for folkehelsen. Frukt og grønnsaker er kanskje ikke så veldig dyrt i utgangspunktet, men å redusere prisen ytterligere kan bare være positivt. Samtidig blir det et økt fokus på frukt og grønt, og plakatene Bunnpris har hengt opp rundt omkring er virkelig sjarmerende. Dette er helsefremmende arbeid på høyt nivå, og det er flott at Bunnpris går inn i rekken av aktører i matvarebransjen som gjør noe for folkehelsen.

Vinn-vinn
Dette er et enestående eksempel på en vinn-vinn-situasjon, og slagordet "Ganske rart, veldig smart" synes svært passende. For istedetfor å kaste grønnsakene som ikke passer inn i strenge standarder blir varene solgt, og forbrukeren kan velge om han eller hun vil ha en litt dyrere kålrabi med perfekt symmetri eller en litt mer shabby en til en billigere penge. 30-50% av all frukt og grønt kastes i dag fordi de karakteriseres som snåle. I Norge utgjør dette rundt 300 000 tonn (!) årlig.

Tommelen opp for #snålfrukt!

Skjermdump fra Bunnpris.no

Lurt av egne gener

En nyere studie fra USA avslører at gener kan avgjøre styrken på placeboeffekten. Funnene kan være nyttige for medisinsk forskning, men kommer ikke uten etiske utfordringer.

Forskerne ved Beth Israel Deaconess Medical Center i Boston har gjort funn som tyder på at ulike gener gener påvirker nevrotransmittere i signalveier i hjernen som igjen påvirker den individuelle placeboresponsen.

Placebo er en narrepille uten virkestoff, som gis til pasienter i kliniske forsøk der man vil kontrollere for forventningseffekten av en behandling, et medikament. Pasienter som får en placebopille kan oppleve en virkelig, fysiologisk effekt på grunn av forventningen om at et medikament skal virke, eller det å få oppmerksomhet rundt sitt helseproblem, og en kontrollerer derfor med placebo for å finne ut om medikamentet har noen reell effekt utover placeboeffekten.

En RCT-revolusjon?

I studien  påpekes det at funnene kan ha konsekvenser for klinisk forskning. Gullstandarden for forskning i dag er randomiserte, placebokontrollerte forsøk eller såkalte randomized controlled trials (RCT).  Forskerne trekker frem at ettersom responsen på placebo varierer, kan det være nyttig å inkludere en gruppe som ikke får noen pille i det hele tatt. Det kan også være mulig å screene deltagere for placebosensitivitet før studien, og dermed ekskludere placebo-respondere.  

Forsker og psykolog Christopher S. Nielsen ved avdeling for psykosomatikk og helseatferd ved Folkehelseinstituttet påpeker at placebo er et ekstremt komplisert fagområde, og at det finnes mye forskning på placebo, men svært lite viten om mekanismene bak. Nielsen trekker videre frem at det er plausibelt at gener viktige for smerte også har en betydning for placeboeffekt på smerte.

Skreddersydd behandling

Forskergruppen trekker også frem at det kan være nyttig å vite hvordan pasienten reagerer på placebo også utenfor forskning. Dette kan gi unike muligheter innenfor medisinsk praksis, som for eksempel mer individuell dosering av medikamenter. Dette kan på sikt føre til en mer skreddersydd og kostnadseffektiv behandling.

Førsteamanuensis Rune Andreassen ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo slår fast at det ikke er usannsynlig at det foreligger en variasjon i placeborespons som er genetisk betinget. Han påpeker at det er godt kjent at mange reagerer forskjellig på medisiner, og at dette blant annet skyldes genetisk variasjon. Andreassen trekker også frem at dosering av medisiner tilpasset ut ifra det enkelte individs genetiske forutsetninger har vært diskutert lenge.

Etiske problemstillinger

For å kunne skreddersy dosering for et enkelt individ trekker forskerne frem at man kan benytte seg av screening for placebo-gener. Gentesting i klinisk praksis innebærer mange etiske utfordringer, hvorav en av de største er spørsmålet om lagring av slik genetisk informasjon. Forskerne bak studien trekker også frem at det er etiske utfordringer i forhold til om pasienten skal få vite resultatet av en slik placebo-gentest. Det kan nemlig tenkes at det å vite om man er sensitiv for placebo eller ikke vil påvirke placeboeffekten i seg selv. Dette er foreløpig en hypotese, og forskerne trekker frem at det gjenstår mye forskning før placeboeffekten og placebomet kan bli forstått fullt ut.

Sunn fornuft

Denne kronikken er også publisert i redigert utgave på Aftenposten Viten. 


Vi møter daglig oppfordringer om å spise sunt. Sunn lettrømme. Sunne algeshots. Spis sunt, lev lenger. Men hva er egentlig sunnhet? Det som er sunt for deg, er ikke nødvendigvis sunt for meg.

I dagens informasjonssamfunn blir vi bombardert med artikler og oppfordringer hver dag. Et tema som alltid vil selge er kosthold, helse og livsstil. Det er noe som angår oss alle.  «5 ting du ikke visste var usunt», «Dette kan du spise med god samvittighet», «Brød kan gi kreft». Massemediene vil selge, og tjener godt på å gi dødsangst med fete typer.

Senest 13. mai i år ble det publisert en kronikk i Aftenposten Viten av to forskere ved SIRUS som poengterte pressens mangel på presisjon. Det er mye formidling av laber kvalitet der ute, og mange av de såkalte rådene i aviser og glansede blader er ikke tilstrekkelig dokumenterte. Dette er like problematisk innen ernæringsformidling som for formidling av rusmiddelforskning. Et eksempel er overskriften «Rødkål er noe av det sunneste du kan spise», som VG publiserte for en drøy måned tilbake. Noe av grunnen til at slike påstander ikke kan dokumenteres tilstrekkelig er nettopp fordi det er vanskelig å måle sunnhet. Det er mange parametre å ta stilling til. Hva skal en egentlig bruke som mål på at noe er sunt? Skal en fokusere på kalorier? Fiber? Salt og sukker? Kunstige tilsetningsstoffer? Vitaminer og mineraler? Kortsiktige eller langsiktige helseeffekter?  Hvilken målgruppe skal en se på? Sunnhet kan ikke generaliseres, men mediene prøver på det stadig vekk.

Sunnhetsjungelen

Hva er egentlig sunnhet? De fleste anser sunne matvarer som noe som kan bidra til god helse. Men hva er egentlig god helse? Er det fravær av fysisk sykdom? Eller er det overskudd til å takle hverdagens krav på en tilfredsstillende måte? Tilfredsstillende for hvem i så fall? Sunnhet og helse er noe komplekst og personlig, og kan ikke generaliseres.

Det som er sunt for deg, er ikke nødvendigvis sunt for meg. Ernæring, som alt annet i denne verden, må settes i kontekst. For noen er det usunt å telle kalorier og ha et sterkt fokus på mat. For andre er det livsviktig å ha oversikt over kaloriinntaket for å få til en vektreduksjon. For enkelte er det kjempesunt med lettbrus fremfor vanlig sukkerholdig brus, dersom de drikker dette på daglig basis. Og for noen er det viktig for helsen å benytte seg av skummet melk fremfor helmelk. Men ikke for alle. Og noen tåler ikke melk i det hele tatt.

  

Formidling og fornuft

Formidlingen av påståtte sunne matvarer og kostholdsråd må bli mer nyansert og grundigere vitenskapelig dokumentert. Et eksempel til skrekk og advarsel er VG´s Vektklubb. Overskrifter som «Så mye godteri kan du spise og fortsatt gå ned i vekt» gjør seg bemerket hos leserne, men den fulle artikkelen befinner seg bak en betalingsmur. Dette er ikke god ernæringsfaglig formidling. Men det finnes faktisk god formidling av sunnhet der ute også. For noen uker siden kunne vi lese om trenddietten «Juicing» i Aftenpostens A-magasin. Denne artikkelen var velskrevet, brukte gode kilder, og viste flere sider av samme sak. Leseren kunne selv komme frem til en slutning ut ifra balansert informasjon. Dette er god helseopplsyning og et eksempel både VG, Dagbladet og flere ukeblader burde ta til etterfølge.

Enn så lenge må vi lesere lære oss å tenke mer kritisk. Vi må også spørre oss: Hva er sunt for meg? Hvilke utfordringer har jeg i min helse og i mitt kosthold? Den viktigste ingrediensen i et langt liv er kanskje sunn fornuft.

Skjermdump VG.no

Det store lille vaksinespørsmålet

Vaksinere eller ikke vaksinere? Det er spørsmålet. Hvorfor er stadig flere skeptiske til å vaksinere barna sine?

Se for deg dette: Du bor i USA, året er 1982. Du har tre barn, og som pliktoppfyllende forelder som følger helsemyndighetenes råd, har du følgelig vaksinert alle. Det er tirsdag ettermiddag, du leker i stuen med smårollingene mens TV-en står summende på i bakgrunnen. Den yngste forsøker kanskje å stappe en leke av passende størrelse opp i et av neseborene. Han begynner å gråte, og du rusker ham kjærlig i håret og trøster som best kan. Noe på TV-en fanger oppmerksomheten din. Det er en gråtkvalt mor med en liten gutt på fanget. Hun snakker om hvordan en vaksine ødela sønnens liv. Videre snakker en kvinnelig reporter inngående om tilfeller av alvorlig sykdom grunnet vaksinasjon mot kikhoste. Du kikker ned på din egen lille pode. Du blir redd og usikker, har du gjort noe forferdelig galt da du samtykket til å vaksinere barna dine?

I April 1982 ble det vist en tv-dokumentar på kanalen NBC i USA som het «Vaccine Roulette». Programmet tok for seg påståtte uheldige utfall av kikhostevaksinen. Etter programmet ble vist strømmet flere foreldre til som mente at, ja, barnet deres hadde kanskje ikke vært helt det samme etter den vaksinen for tre år siden. Antivaksinegrupper vokste frem fortere enn du kan si erstatningskrav. 

Vaksinemotstand i Norge

MMR-vaksinen gir tilnærmet livslang beskyttelse mot meslinger, kusma og røde hunder og er en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet. I januar i år ble det meldt om meslingutbrudd i flere delstater i USA og europeiske byer. I mars ble en uvaksinert student i Oslo innlagt med meslinger. Meslinger anses som en av de alvorligste barnesykdommene, og kan også ramme voksne. Folkehelseinstituttet melder om foreløpig gode vaksinasjonstall, men det finnes områder i landet der antall vaksinerte er langt færre enn anbefalt nivå og landsgjennomsnittet.

Frykten for det unaturlige

Vaksinemotstandernes uoffisielle talsperson i Norge er blitt skuespilleren Sølje Bergman. Hun mener det er unaturlig å vaksinere et helt friskt barn med vaksiner som ikke er godt nok forsket på, og som dessuten er fulle av kjemikalier. Hun har også uttalt at det heter barnesykdommer for en grunn, og at det er meningen at barna skal gjennomgå dem.

Om sykdommer er naturlige eller unaturlige, og om det er «meningen» at barn skal gå igjennom dem eller ikke blir en filosofisk debatt, og vanskelig å underbygge med evidens. Men om vaksiner inneholder gift går det an å undersøke. MMR-vaksinen inneholder svekket meslingvirus, men også ørsmå mengder av kjemiske stoffer som brukes som blant annet konserveringsmidler. Frem til 1997 ble det kvikksølvholdige konserveringsmiddelet thiomersal brukt i norske vaksiner. Det er ingen holdepunkter for at dette har gitt helseskader, men en har likevel sluttet å bruke det. Dette synes kanskje noen virker mistenkelig, men svaret er skuffende kjedelig. Tidligere ble vaksiner levert på flerdoseglass, det vil si glass med vaksine som du stikker sprøytespisser oppi flere ganger. Da var det risiko for bakterievekst, og thiomersal var nødvendig. I dag har vi enkeltdosevaksiner, og thiomersal er derfor ikke lenger nødvendig.

Sannsynlighet og følelser

En annen årsak til at vaksinemotstand kan ha slått rot i samfunnet handler om misoppfatning av kausalitet og sannsynlighet. Vi mennesker benytter oss ubevisst av sannsynlighetsregning hele tiden. Vi bruker det for eksempel når vi vurderer om vi skal ta på oss regnjakken eller ikke før vi går ut. Og de fleste bruker det for å beregne risiko.

Men dersom barnet til noen vi kjenner har blitt alvorlig sykt dagen etter å ha fått en vaksine, skjer det noe i oss. Sannsynlighetsregningen feiler. Forståelig nok. Mange barn blir imidlertid syke etter at de har brukt sko dagen i forveien også, uten at det betyr at sko er årsak til sykdom.

Korrelasjon skal aldri tolkes som kausalitet, men vi gjør det stadig vekk. Følelser overskygger fornuften. Spesielt når det handler om våre barn. Helsemyndighetene slår fast at vaksiner er helt trygt og svært viktig for folkehelsen, altså bør vi vel kunne føle oss ganske trygge på barnevaksinasjonsprogrammet? Kanskje handler vaksinedebatten like mye om mistillit til staten, som dårlige argumenter.

Evidens på karrig grunn

Tenk deg tilbake til situasjonen fra innledningen. Uavhengig av vaksinasjon eller ikke, får et av barna dine en alvorlig sykdom. Du oppsøker to ulike personer for råd. Den ene personen anbefaler en eksperimentell medisin. Den har ikke blitt testet ut, men mange er positive til den og har høye forventninger om god effekt. Den andre personen anbefaler en utprøvd medisin. Den er blitt testet på over 1000 barn, og har hatt god effekt i de aller fleste tilfellene. Hvilken medisin ville du ha satset på? De fleste ville kanskje valgt den utprøvde medisinen. Men i praksis er det ikke slik vaksinemotstanderne velger det beste for barna sine. De ser på usikkerheten i den vitenskapelige metode som noe negativt og skremmende.

Men usikkerheten er både det vakre og det provoserende ved den vitenskapelige metode. Vi kan bare si sannsynligheten for at noe skal skje. Samtidig er sannsynligheten for at uvaksinerte barn dør eller får alvorlige komplikasjoner under en meslingepidemi større enn sannsynligheten for alvorlige bivirkninger ved MMR-vaksinen. Det er kanskje vanskelig for noen småbarnsforeldre å ta dette innover seg ettersom vaksinasjonen skjer nå, og meslinger er et hypotetisk bilde langt frem i tid. Det er ofte vanskelig å selge inn forebyggende helsetiltak generelt i en befolkning ettersom virkningene først sees etter lang tid, om de sees i det hele tatt.

Det kan oppleves skummelt å skulle stole blindt på evidens.  Men med forskning i bunnen har vi en sti tråkket opp foran oss som med stor sannsynlighet vil føre oss trygt gjennom livet, mens uten evidens er det som å gå blindt fremover og håpe på det beste.

Palmeolje og påskesjokolade

Freia er i hardt vær om dagen. Og det takket være en rosablogger. Palmeolje i de eiendommelige påskeeggene fylt med melkekrem? Fy skamme seg. Men hva er egentlig greia med palmeolje?

Det er to aspekter ved palmeolje som ikke er så bra; produksjonen og helseeffekten. Jeg har ikke kompetanse til å si noe om produksjonen og ødeleggelse av regnskogen, men jeg kan uttale meg på trygg grunn hva gjelder sistnevnte.

Palmeolje er en vegetabilsk olje som for det meste består av fettsyren palmitinsyre. Palmitinsyre er en mettet fettsyre. Mettet fett er i motsetning til flerumettet fett ugunstig for helsen vår, og Helsedirektoratet anbefaler at under ti prosent av det daglige energiinntaket vårt består av mettet fett.

Mange av livsstilssykdommene vi har i den vestlige verden skyldes blant annet et høyt inntak av mettet fett. Et eksempel er aterosklerose, åreforkalking, som igjen kan føre til hjerte- og karsykdom og hjerneslag.

Når en gjennom et ugunstig kosthold med for eksempel mye rødt kjøtt og produkter rike på palmeolje, øker andelen av det dårlige kolesterolet LDL. Årsaken er at mettet fett forstyrrer det naturlige kolesterolstoffskiftet. Palmitinsyre er blant verstingene av de mettede fettsyrene.

Mange ferdigprodukter, godteri og kjeks inneholder palmeolje. Palmeolje er verdens billigste vegetabilske olje og finnes derfor ofte i billigprodukter, men vi kan også finne det i "vanlige" produkter som potetgull, suppe- og sausepulver og babygrøt.

Det er vanskelig å vite om en får i seg palmeolje eller ikke, med mindre en lager all mat fra bunnen av. Tidligere var nemlig produkter som innehold palmeolje merket med "vegetabilsk olje" i næringsdeklarasjonen, og produsentene har ikke hatt noe krav om å spesifisere type olje. Vegetabilsk olje kan også være for eksempel solsikkeolje, olivenolje eller rapsolje. Men ofte kan det være at produsenten "maskerer" palmeolje ved å skrive "vegetabilsk olje" istedenfor. I desember 2014 kom det imidlertid nye regler for matmerking i Norge. En av disse reglene gjaldt for merking av vegetabilske oljer. Fra desember 2016 må alle produkter merkes med spesifikk oljetype, feks palmeolje, men virksomhetene kan allerede nå ta i bruk de nye reglene. Hvis de tør.

De mest bevisste forbrukerne vil kanskje bevege seg bort fra produkter som inneholder palmeolje, men den samme gruppen vil kanskje ikke i utgangspunktet kjøpe disse produktene på fast basis? Og kundesegmentet som kjøper disse produktene regelmessig, ville kanskje ikke brydd seg så mye om det står «palmeolje» med ørsmå bokstaver på baksiden. Og den sosiale gradienten fortsetter..

Det beste hadde vært om palmeolje ikke ble brukt i det hele tatt. NorgesGruppen gikk foran som et godt eksempel da de satte seg som mål å redusere all bruk av palmeolje i egne produkter innen 2013. I 2014 hadde de redusert bruken med 96 prosent.

Det viktigste verktøyet i kampen mot palmeolje og veien mot bedre helse er imidlertid den bevisste forbuker. Ta deg et øyeblikk og tenk over om du har noen store kilder til mettet fett i ditt kosthold. Kan du finne noen alternativer?

Og mens vi venter på Freia-påskeegg uten palmeolje, kan du jo kose deg med en appelsin og en solo i hytteveggen - garantert fritt for mettet fett!

God påske!

Den som tier samtykker?

Denne kronikken ble først publisert i Moss Avis 13.03.15. 

I løpet av årets første to måneder har vi kunnet lese om meslingutbrudd blant annet i barnas drømmeverden Disney World i Florida, et dødssfall i Tyskland og en påfølgende strøm med anklagende kronikker. Senest denne uken ble det meldt om en smittet person i Oslo. Men fra leieren til vaksinemotstanderne har det vært sørgelig stille.

I I-land er vi så privilegerte at vi har god tilgang på vaksiner. En av disse vaksinene er MMR-vaksinen som gir tilnærmet livslang beskyttelse mot sykdommene meslinger, kusma og røde hunder.

De aller fleste takker ja til dette tilbudet, men noen vil heller risikere å få meslinger.

I Norge gis MMR-vaksinen ved én dose ved 15 måneders alder og én etterfyllingsdose ved tolv års alder. Vaksinen har vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet siden 1983. Folkehelseinstituttet melder om foreløpig gode vaksinasjonstall, selv om en ser dårligere tall i visse miljøer, som for eksempel blant Steinerskolebarn.

Folkehelseproblematikk

Sykdommene MMR-vaksinen forebygger er smittsomme barnesykdommer som herjet i epidemier helt frem til midten av det forrige århundret. Sykdommene krevde mange liv og var det største folkehelseproblemet på tvers av kloden. Siden den gang har mye skjedd innen medisinsk forskning og praksis, og ikke minst innen bo- og sanitærforhold. Som følge av dette har de fleste alvorlige, smittsomme barnesykdommer i dag blitt såkalte Vaccine-preventable diseases, og vårt største folkehelseproblem i I-land er i dag ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- og karsykdommer og KOLS. Et mirakel, ville forfedrene våre tenkt. Konspirasjon fra staten og den sikre oppskrift på autisme, tenker de mest radikale vaksinemotstanderne.

Det er et paradoks at vi ikke lenger frykter meslinger, kusma og røde hunder. Det er mye på grunn av vaksinasjon at sykdommene ikke er det dominerende folkehelseproblemet i vesten i dag. Hvorfor skal vi da slutte å vaksinere barna våre? Hvor ble det av dere som har svarene på dette? Jo visst er dere synlige i ymse nyhetsinnslag, men hvor er dere blitt av i samfunnsdebatten?

"Det heter barnesykdommer for en grunn"

Argumentene til vaksinemotstanderne er varierte og kreative - og lette å tilbakevise. Når den uoffisielle talspersonen for vaksinemotstandsmiljøet her til lands er skuespilleren Sølje Bergman, med kronargumentet: "Det heter jo barnesykdommer for en grunn, det er meningen at barna skal ha dem", sier vel dette det meste om hvor meningsløs denne debatten er.

Vel, det heter Vaccine-preventable diseases for en grunn også.

At MMR-vaksinen kan gi barnet ditt autisme, er en annen påstand fra antivaksinemiljøet. Dette høres selvsagt fryktinngytende ut, og jeg forstår at foreldre kan bli engstelige. Denne påstanden har imidlertid blitt tilbakevist gjennom en rekke studier, og det kom for flere år siden frem at studiene som viste denne sammenhengen var forfalsket og det verste tilfellet av forskningsjuks vi kjenner til i nyere tid - også kjent som Wakefield-skandalen. Men vaksinemotstandere lar seg selvsagt ikke pille på nesen av omfattende bevis!

Flokklivet

Til tross for gjentatte oppfordringer fra helsemyndighetene om at meslinger er en alvorlig sykdom som en bør vaksinere mot, avfeier fortsatt motstanderne dette. De mener barna har godt av å ha disse sykdommene. Det er meningen at barna skal gjennom det å være syk, sier Sølje Bergmann. Men hva med barn som har lavt immunforsvar som følge av for eksempel behandling med cellegift, og som ikke kan vaksineres? De kan bli smittet av de uvaksinerte barna. Hvorfor har ikke vaksinemotstanderne noe godt motsvar til dette? Fordi det ikke finnes noe.

Dersom vel 95% av befolkningen er vaksinerte, beskyttes de som ikke kan vaksineres. Dette prinsippet kalles flokkimmunitet. Hvorfor skal en gruppe sorte får få risikere dette? Si meg det, Sølje Bergman.

Og hva med deg, damen som kommenterer kritisk på poster om vaksine på Facebook, og som har barnet ditt som profilbilde, hvorfor skal ditt barn bidra til et nytt og meningsløst folkehelseproblem? Fordi vaksiner var tvilsomme på Rudolf Steiners tid? Fordi du, til tross for at vi bruker sannsynlighet hver eneste dag, hele tiden, har konkludert med at hvis én finansmanns datter ble dårlig etter vaksine, så må dette bety at alle vaksiner er farlige?

Tenk alle gangene barn har blitt syke etter å ha brukt sko dagen før. Betyr det at sko er en stor helsefare? Bør vi forby bruk av sko?

Tenk på konsekvensene av undervaksinering ved et meslingutbrudd her til lands. Tenk på de som ikke har mulighet til å være hjemme med nurket sitt den ellevte dagen på rad. Tenk på hvor pengene fra helsebudsjettet heller kunne gått. Tenk på de som ikke kan velge om de vil ha vaksine eller ei. Tenk litt på det. Noe sier meg at dere har begynt å gjøre nettopp det. 

Oppfordring fra amerikanske helsemyndigheter i 1977

Opplysning til folket

Formidling for helsas skyld.

God formidling er viktigere i dag enn aldri før. Vi lever i et informasjonssamfunn, på godt og vondt, hvor vitenskap kastes rundt med varierende styrke og nedslagskraft. Med min bakgrunn innen ernæring har det tidvis vært svært frustrerende med de mange avisoppslagene (av varierende riktighet), med påfølgende entusiastisk snakk på t-banen. Formidling av helserelaterte tema - som gjerne i samme slengen kommer med en oppfordring til leseren om for eksempel å spise noe, unngå å spise noe, trene slik og sånn, ta eller ikke ta den og den vaksinen - kan i verste fall gå på, nettopp, helsa løs. For eksempel: Ett funn gjort på musebabyer der gluten og laktose fører til økt betennelse i kroppen (et velbrukt og meget upresist begrep), med tilhørende misvisende formidling, kan føre til at pliktoppfyllende vestkantmødre ikke gir småtassene føde næringsrik nok for deres behov. Jeg kunne også ha tatt opp alternativ medisin i samme slengen, men la oss heller spare den godteposen til senere innlegg.

Folkehelse handler om hvordan helsen fordeler seg i en befolkning, og epidemiologi er hovedmetoden i faget. Man er blant annet interessert i å finne ut hvor mange personer i et samfunn som lever med sykdom, og hvorfor de blir syke. Spesielt interessant er det om det er sosioøkonomiske forskjeller mellom de som er syke og de som er friske. Noe det nesten alltid er. Folkehelsearbeid skiller seg fra det tradisjonelle, individrettede biomedisinske synet på helse, det er mer rettet mot helse på samfunnsnivå, og fokuserer mer på hva som skaper god helse og beskytter mot sykdom, enn på behandling. Folkehelsearbeid består således av helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette kan gjøres på forskjellige nivåer i samfunnet, helt fra kommunale primærhelsetjenester til politisk og økonomisk nivå. 

Helseopplysning og formidling er en viktig del av det helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeidet. Og det har jeg lyst til å drive med på denne bloggen. Diverse studier, teorier og modeller viser (sørgelig nok) at kunnskap alene ikke er nok til å endre helseadferd. Men det er en viktig forutsetning.

Min formidlingsfilosofi er at god formidling kan løse små og store verdensproblemer, og innen mitt felt, helseproblemer. God formidling kombinert med kritisk tenking kan legge til rette for god autonomi og veloverveide valg, og det ønsker jeg å bidra til på denne bloggen. Jeg ser for meg en slags mythbuster innen folkehelsearbeid. Inntil nylig har formidlingsfilosofien min ikke resultert i noe mer enn en hjemmesnekret logo i paint og et .no-domene - men desto større forbedringspotensial! Jeg ser for meg en blogg hvor jeg kan bedrive forsvarlig helseopplysning, ta livet av myter og gi leseren en liten verktøykasse til å tenke kritisk i folkehelsespørsmål.