Tidligere denne uken var jeg så heldig å få være med på et fagseminar arrangert av Helsedirektoratet. Temaet var sosiale ulikheter i kosthold og auditoriet var stappfullt av fagpersoner sugne på faglig påfyll.
Før foredragene startet fikk vi servert lunsj utenfor auditoriet. Det var påsmurte halve rundstykker, kaffe, te og frukt. Rundstykkene var hverken av de groveste eller de fineste man kan finne i bakevarehyllen. Pålegget var variert og fargerikt; reker, laks, leverpostei, roastbeef, salami og gulost. Melon, ananas og druer var satt frem på bugnende brett. Jeg forsynte meg både en og to ganger, og ble mett og god før jeg skulle konsentrere meg om foredragsrekken.
So far, so good.
Foredragene kom på løpende bånd, med flott formidling og en reminder om at sosial ulikhet fortsatt er et problem også her i Norge. Midtveis hadde vi en kaffepause der det var satt frem gulrotkakestykker delt i to, kaffe, te og frukt.
Mot slutten av seminaret var det satt av tid for paneldiskusjon og spørsmål. Da skjedde det skjellsettende øyeblikket hvor en deltaker rekker opp hånden og spør, nei, ikke spør, kjefter på Helsedirektoratet for å servere usunn mat i lunsjen. Fint brød og kake. Lite fiber og mye sukker. "Følger dere ikke deres egne retningslinjer?" Spør deltageren. "Hvis det er et sted man hadde forventet å få servert sunn mat, så er det hos Helsedirektoratet".
Det ble en litt ubehagelig stemning i salen, men urovekkende få reaksjoner. Panelet visste ikke helt hva de skulle svare. De beklaget litt keitete og lovte kun sunn mat fremover. Det ble ikke anledning til noen debatt eller innspill fra de andre deltagerne i salen. Moving on.
Det er svært skuffende at en fagperson kommer med slike uttalelser. Det er også skuffende at panelet la seg flate og beklaget. Beklaget at de hadde servert normal, norsk mat og frukt til 150 deltagere. Mat som fint kan inngå i de nasjonale næringsstoffanbefalingene om 25-40 energiprosent (E%) fett, 15-20 E% protein og 45-60 E% karbohydrater. Et rundstykke med variert og proteinrikt pålegg sprenger ikke noen av disse skalaene, og vi spiser forhåpentligvis mer enn dette ene rundstykket per dag.
Gulrotkaken inneholdt tilsatt sukker. Vi bør alle begrense inntaket vårt av tilsatt sukker, og næringsstoffanbefalingene er på under 10 E% per dag. En gulrotkakebit trenger ikke sprenge dette budsjettet. I tillegg var dette mat som ble servert til fagpersoner innen ernæring og folkehelse. Personer med stor evne til å ta fornuftige valg og regulere matinntaket gjennom en hel dag. Vi fikk velge mellom kake og frukt. Vi fikk velge mellom et halvt eller helt kakestykke. Er det noen som har peiling på matvarevalg, så er det vel oss. Tar vi et kakestykke til kaffen denne hverdagen, tar vi kanskje ikke den sjokoladen til kvelds.
Men dette er ikke poenget. Faktisk er det ganske irrelevant. Blås i næringsstoffer, helseadferd og E%. Poenget er den uheldige dikotomiseringen av sunt og usunt.
Har ikke fagpersoner skjønt noen ting? Lever vi fortsatt i en biomedisinsk boble av sunt og usunt, syk og frisk, ja-mat og nei-mat? Jeg har tidligere kommet med mitt hjertesukk om generaliseringen av sunnhetsbegrepet, men dette var fortrinnsvis rettet mot mediene. Jeg trodde helt ærlig at norske fagpersoner var nærmere et holistisk og nyansert perspektiv på kosthold. Ikke opprettholdere av hysteri og kostholdsangst. Har vi virkelig ikke kommet lenger enn at vi som fagpersoner hever pekefingeren og bestemmer hva som er sunt og usunt? Det er en holdning som ikke er i tråd med det moderne folkehelseperspektivet.
Jeg skal imidlertid ikke skjære alle over én kam.
Kanskje har vi kommet så langt forbi spørsmålet om sunt og usunt at kjeftingen til deltageren bare falt på stengrunn og ikke fortjente noen ordentlig diskusjon. Kanskje alle bare ble like matte som meg. Jeg håper inderlig at det var derfor ingen i ekspertpanelet tok til motmæle.
Hvis ikke er det både flaut og bekymringsfullt.
Og til dere som lurer på om ernæringsfolk spiser kake på seminar med hundre andre ernæringsfolk? Ja, det gjør de. Og det er fantastisk bra.
Illustrasjonsfoto