tag:blogger.com,1999:blog-72589156158873412012024-03-13T04:12:48.229-07:00Helseagenda.noEn helsefaglig skepsisblogg av Thea MyklebustThea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.comBlogger23125tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-29182026497826967222017-10-17T09:57:00.000-07:002017-10-17T09:57:03.714-07:00Hvorfor skal vi gidde å formidle fag? <div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<i>Forskere, studenter og fagpersoner sitter på store mengder kunnskap innen sitt fagfelt, men få deler denne kunnskapen med offentligheten. Hvorfor er det slik, og hvorfor skal vi egentlig gidde å drive med forskningsformidling? </i></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
I dag har jeg vært på Norges universitet for miljø- og biovitenskap (NMBU) og snakket om forskningsformidling for en gruppe PhD-studenter. Jeg var så heldig å bli invitert til å snakke om noe jeg virkelig brenner for, og det er fint å se at NMBU setter forskningsformidling på agendaen. </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
Forskningsformidling er et fint ord som rommer mye. Kort fortalt handler det om å fortelle om, og helst forklare, noe fra eget fagfelt til personer utenfor dette fagfeltet. Det finnes ulike definisjoner på forskningsformidling, men jeg liker kanskje denne definisjonen aller best: "Forskningsformidling er å kommunisere innsikter, arbeidsmåter og holdninger (vitenskapens ethos) fra spesialiserte forskningsfelt til personer utenfor feltet (popularisering), inkludert bidrag til samfunnsdebatter med vitenskapelig argumentasjon.... (Farbrot 2010)". </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
Men hvorfor skal forskere, studenter og fagpersoner som har timeplanen full og i stor grad kun belønnes for vitenskapelige publikasjoner, ta seg tid til dette? </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<b>Forskningsformidling i ulike kanaler</b></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
Forskningsformidling kan foregå i mange ulike kanaler og i mange ulike former. Det kan være kronikker og essay i tradisjonelle trykkede og digitale medier, det kan være blogginnlegg, podcaster eller opptredener i tv- og radioprogrammer. Det kan også være i form av kampanjer, for eksempel slik som sukkerkampanjen Helsedirektoratet har gående nå, der de formidler informasjon om kosthold og sukker, spesielt rettet mot ungdommer. Forskningsformidling foregår også ved opplysningskontorene og ved utdanningsinstitusjoner. </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<b>Hvorfor formidle? </b></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
Det er både åpenbare og mindre åpenbare grunner til hvorfor fagpersoner burde drive med mer populærvitenskapelig formidling. En av de åpenbare grunnene er at <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15" target="_blank">Universitets- og høgskoleloven</a> faktisk sier at forskere skal forskere, undervise og formidle. </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
I tillegg er forskningsformidling en form for folkeopplysning som kanskje kan ses på som en etisk plikt som ligger hos forskere og fagpersoner. Å dele kunnskap kan skape ringvirkninger i menneskers liv og ha betydning for empowerment og livskvalitet. </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
En undersøkelse gjort av <a href="https://www.aftenposten.no/kultur/i/zaJaq/Ny-undersokelse-Nesten-halvparten-av-nordmenn-stoler-ikke-pa-forskning" target="_blank">Aftenposten </a>som ble publisert i september, viste at svært mange nordmenn ikke stoler på forskning. Dersom forskning blir forklart enkelt og av forskeren selv, ikke bare kommunikasjonsrådgivere ved instituttene, kan dette kanskje bidra til å øke troverdigheten rundt forskning og rette opp i misforståelser. Det fiffige med akkurat denne saken i Aftenposten, var at <a href="https://www.faktisk.no/faktasjekker/0xd/nye-tall-viser-okt-mistillit-til-forskere-og-voksende-tro-pa-konspirasjonsteorier-blant-nordmenn">Faktisk.no</a> kom på banen og kritiserte Aftenposten for å villede leserne. Aftenposten skrev nemlig at nordmenn har <i>økt</i> mistillit til forskning og <i>voksende</i> tro på konspirasjonsteorier, uten å ha noen studie å sammenligne med. Hele denne saken er et ypperlig eksempel på at forskningsformidling er viktig, og <i>korrekt</i> forskningsformidling sådan. </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
Populærvitenskapelig formidling gjort riktig kan også bidra til rekruttering til forskning, studie, fagområde og institusjon, og sannsynligvis også bidra til finansiering av forskning ved å sette forskningsområdet på kartet. </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<b><br /></b></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<b>Du bør formidle før noen som er dårligere enn deg gjør det</b></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
Det skrives ofte om forskning i media. Spesielt helseforskning får god spalteplass, og gjerne hvis det er en ny medisinsk gåte som angivelig er løst. </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
Som fagperson har man en viktig rolle å spille i å rette opp i forvirring skapt av media. Enkeltstudier blåses ofte opp, uten at journalisten har gjort særlige kritiske vurderinger av studien. Dette ser man ofte innenfor ernæringsfaget, noe som kan skape både sunnhetsforvirring og slankehysteri blant leserne. Derfor er det viktig at dyktige formidlere med en trygg og troverdig stemme kommer på banen. Kom media i forkjøpet! </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
</div>
<ul>
<li><b>Les også:</b> <a href="https://www.aftenposten.no/viten/i/9zkq/Sunn-fornuft-Mediene-vet-ikke-hva-som-er-best-for-deg">Sunn fornuft: Mediene vet ikke hva som er best for deg</a></li>
</ul>
<br />
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<b>Bli bedre kjent med fagområdet ditt </b></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
En av de kanskje mindre åpenbare grunnene til å formidle er at forskningsformidling kan gjøre deg til en bedre forsker eller fagperson. </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
For hvis man skal komprimere forskningen sin ned til noen få avsnitt, ikke bruke vitenskapelige ord og i tillegg skrive morsomt og slik at en åtteåring skal forstå det, da bør du kjenne forskningen din ganske godt. Kanskje er dette en av årsakene til at mange kvier seg for å formidle? Hva er det <i>egentlig</i> jeg forsker på? Og hvordan kan man egentlig vite at man har kommet frem til rett svar? Og hva <i>betyr </i>egentlig forskningen? Dette krever litt tankevirksomhet, men kan gi ny innsikt og forståelse for eget fagfelt. </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<b>Er vi for redde?</b></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
Dessverre finnes det ikke gode tall på hvor mange som faktisk driver med forskningsformidling i Norge. Og blant de studiene som finnes, er tallene heller nedslående. </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
Det kan være mange ulike grunner til at vi ikke formidler mer. Det er skummelt å skulle sette ting på spissen, og det er skummelt å skulle forenkle forskning og fag. Hva om man mister viktige nyanser? Hva vil andre forskere si? </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
Det er mulig å gjøre forskningen mer populærvitenskapelig, uten å bli for tabloid og villede leseren. </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
Og det er mulig å gjøre forskning spennende og interessant for mannen i gata. Selv om du kanskje ikke fikk de resultatene du håpet, eller forskningen ikke var spesielt banebrytende. Det er uansett viktig å formidle <i>hvordan</i> man forsker og <i>hvorfor</i> man gjør det. All forskning er viktig og bidrar til å komme frem til et svar. Dette må formidles! </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
Det er ikke nødvendigvis lett å komprimere et forsknings- eller fagfelt til noe som alle forstår, men øvelse gjør mester, og man får så utrolig mye igjen for det. </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<b>Kom ut av komfortsonen </b></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
Har du noe å bidra med? Tør å dele! Det er viktig, lærerikt og morsomt. Ikke helt overbevist enda? Det kan også være et stort konkurransefortrinn i en jobbsøkersituasjon dersom du har erfaring med- og kan vise til populærvitenskapelig formidling. </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
Opprett en blogg, prøv deg på en kronikk, eller bare begynn med å snakke med venner og bekjente om fagfeltet ditt. Du trenger ikke gå helt Forsker Grand Prix med en gang. Det viktigste er at du blir bedre kjent med egen forskning eller fagfelt, og deler med de rundt deg. </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
Ikke bare er det er trist å visne hen som en tørr akademiker, husk også at kunnskap er verdiløs hvis den ikke formidles. </div>
<div style="font-family: Times; font-variant-ligatures: normal; orphans: 2; widows: 2;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEim0Hca4XrD2AYfGo0I2pIYMcDZmuxv7hA8BAycRVmFIL1gY4OGw77MFcUOHp0WNJtrcUMy78L1Rj15IRvZgOR467EgxUTGfRysasgC2FEZsnu2N48LdJJA317_XaJd8_Gbhyui7jjJX-M/s1600/formidling.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="600" data-original-width="980" height="390" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEim0Hca4XrD2AYfGo0I2pIYMcDZmuxv7hA8BAycRVmFIL1gY4OGw77MFcUOHp0WNJtrcUMy78L1Rj15IRvZgOR467EgxUTGfRysasgC2FEZsnu2N48LdJJA317_XaJd8_Gbhyui7jjJX-M/s640/formidling.jpg" width="640" /></a></div>
Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-36030554339333271572017-03-10T04:31:00.000-08:002017-03-10T04:35:45.790-08:00Supermat for fremtiden <div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Hvordan kan vi som
forbrukere bidra til et mer bærekraftig forbruksmønster? En del av løsningen
kan ligge i en liten belg. <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi blir stadig flere, tyngre og forurenser mer.
Befolkningsvekst, matproduksjon, transport og avfallshåndtering går over alle
støvleskaft om dagen, og vi er ille ute. Vi kaster en tredjedel av all mat som
blir produsert, men likevel sulter 800 millioner av verdens befolkning. Og over
dobbelt så mange er overvektige. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Fremtiden er full av helse- og miljøutfordringer. Hvordan
skal vi klare å mette alle menneskene på jorda? Hvordan skal vi klare å mette
alle med et kosthold som ikke fører til diabetes, slitne knær eller
hjerteinfarkt? Hvordan skal vi møte alle behov for næring og god livskvalitet
og samtidig ikke drive rovdrift på jordas ressurser? </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Halvparten av vårt økologiske fotavtrykk stammer fra
matproduksjon og –forbruk. Skal vi gjøre fremtidens ernæring mer bærekraftig må
det skje radikale endringer i blant annet produksjon av fôr, husdyravl, transport og
kostholdsmønstre. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men hva kan vi som forbrukere gjøre? Hvordan kan vi bidra
til et bærekraftig kosthold for fremtiden? Mye ligger i vår konsumermakt, våre forbruksmønstre og kostholdsvaner. Hva vi spiser og hvilke matvarer vi velger.
Vi som forbrukere har mye makt til å påvirke hva som havner i
dagligvarehyllene. Og den makten er det på tide at vi bruker til noe mer
konstruktivt enn å legge til rette for priskrig på godteri og grillmat. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Rødt kjøtt har mye av
skylda<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><a href="http://www.meatfreemondays.com/" target="_blank">Meat Free Mondays</a></i>
er et initiativ satt i gang av Paul McCartney med familie i 2009. Og
McCartneyene er ikke dumme. Rødt kjøtt er verstingen i CO<span style="font-size: x-small;">2</span>-utslipp både per
gram protein og per kalori. I tillegg er rødt kjøtt, og spesielt prosessert
rødt kjøtt, ugunstig for helsen vår. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet" target="_blank">Helsedirektoratet</a> anbefaler 500 gram rødt kjøtt i
uken (brutto). Det tilsvarer i underkant av to middager med rødt kjøtt, samt begrenset
mengde kjøttpålegg. En reduksjon i kjøttkonsumet kan bidra til flere millioner
spart i helsekostnader i året i Norge, og mange hundre milliarder i året på
verdensbasis. <a href="https://helsedirektoratet.no/nyheter/ny-handlingsplan-for-kosthold" target="_blank">Tall</a> fra Helsedirektoratet viser imidlertid at bare rundt
halvparten av oss følger dette rådet. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Rødt kjøtt smaker jo godt. Det er dessuten proteinrikt har
vi hørt. Og mye jern. Hva skal vi spise istedenfor? Hvor skal vi få protein
fra? Og hva skal vi ha mellom de to hamburgerbrødene? </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hils på supermaten belgfrukt. <br />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br style="mso-special-character: line-break;" />
<!--[endif]--></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Belgfrukter er
proppfulle av næringsstoffer</b> </div>
<div class="MsoNormal">
Belgfrukt er en samlebetegnelse på ulike typer bønner,
linser, kikerter og erter. Også peanøtter tilhører belgfruktfamilien, faktisk.
Belgrukten har gjennom tidene vært en viktig kilde til proteiner for de som
ikke har hatt tilgang på, eller hatt råd til, kjøtt. Spesielt i sydligere land
har belgfrukten tradisjonelt blitt brukt mye i kosten. Faktisk er
proteinmengden i belgfrukt (21-25 gram per 100 gram) på høyde med proteininnholdet i
kyllingfilet (23,5 gram per 100 gram). Belgfrukt er også rik på jern, b-vitaminer og magnesium. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det supre med belgfrukten er at i tillegg til å være proppfull
av viktige næringsstoffer og sporstoffer så er den også fiberrikt og metter
godt uten å inneholde mange kalorier. Det er i tillegg billig og lett
tilgjengelig for de fleste nordmenn. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Et mer plantebasert kosthold vil være gunstig både for helsen vår
og for kloden. Grønnsaker er miljøvennlig å produsere med tanke på CO<span style="font-size: x-small;">2</span>-utslipp,
og det er store helsegevinster å hente ved å spise mer frukt og grønnsaker. Vi
kan fortsatt spise kjøtt, men fortrinnsvis magert, rent kjøtt. Belgfrukt kan
være en ypperlig erstatter for deler av kjøttet uten at det nødvendigvis går på
kompromiss med næringsbehovene våre. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Er det trendy nok?<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Vi kan bruke belgfrukt på mange ulike måter;
falafelkjøttboller, ertesuppe, linsestuing, og bønneburger. Dipper, salater og
gryteretter. Dersom du vil ha en sunnere og billigere taco kan du erstatte
deler av kjøttdeigen med røde bønner. Det ser ut som kjøttdeig og smaker som
kjøttdeig. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Spørsmålet er hvor trendy vi må gjøre belgfrukt for at vi
skal gidde å spise det? Må det pakkes inn i minimalstiske pakninger og markedsføres
som supermat fra et eksotisk sydenland? Kan bestemors linsestuing gjøres
trendy? Ja, det tror jeg. Det har blitt trendy å spise mer plantebasert og det
er trendy å tenke bærekraftig. Snart er kanskje irrgrønn ertesuppe den nye
matcha-teen, og falafelburger den nye kebaben. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Litt mindre kjøtt, litt mer belgfrukt. Vi kan ikke gi opp
håpet om en fremtid med god helse og nok mat til alle. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--></div>
<div class="MsoNormal">
God belg! </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsIkxhZB7jQ8DZtIdlUL2SK_VhTKflub21w4Va8TtSA-BFeX8ChoMOd8ZZ1j8pHu0jTeUqARHza9YXUJ9bl532cbcRV_1zJd5r18wwPCS6KGasBmUGRKtYS-b7UIVM1gnS0uqJZsA7Kjk/s1600/IMG_5771.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="350" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhsIkxhZB7jQ8DZtIdlUL2SK_VhTKflub21w4Va8TtSA-BFeX8ChoMOd8ZZ1j8pHu0jTeUqARHza9YXUJ9bl532cbcRV_1zJd5r18wwPCS6KGasBmUGRKtYS-b7UIVM1gnS0uqJZsA7Kjk/s640/IMG_5771.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiiaHmQSr4j08MCVKxUZ9e5aBNlJzoYDPu1xSy7WKzvEHiEP3OfrUXBVO2OCsH_DKjY6xSODlnIBs2Ad6PUk8Ic8GDKn2PygsHyU-YS-FFvueR-Zy_RASts-iyG4GHmkS9SiVLhdNGCkpQ/s1600/Legumes-665788_1280.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiiaHmQSr4j08MCVKxUZ9e5aBNlJzoYDPu1xSy7WKzvEHiEP3OfrUXBVO2OCsH_DKjY6xSODlnIBs2Ad6PUk8Ic8GDKn2PygsHyU-YS-FFvueR-Zy_RASts-iyG4GHmkS9SiVLhdNGCkpQ/s640/Legumes-665788_1280.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<span style="background-color: #bd081c; background-position: 3px 50%; background-repeat: no-repeat no-repeat; background-size: 14px; border-bottom-left-radius: 2px; border-bottom-right-radius: 2px; border-top-left-radius: 2px; border-top-right-radius: 2px; border: none; color: white; cursor: pointer; display: none; font-family: "helvetica neue" , "helvetica" , sans-serif; font-size: 11px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; left: 42px; line-height: 20px; opacity: 1; padding: 0px 4px 0px 0px; position: absolute; text-align: center; text-indent: 20px; top: 1368px; width: auto; z-index: 8675309;">Lagre</span><span style="background-color: #bd081c; background-position: 3px 50%; background-repeat: no-repeat no-repeat; background-size: 14px; border-bottom-left-radius: 2px; border-bottom-right-radius: 2px; border-top-left-radius: 2px; border-top-right-radius: 2px; border: none; color: white; cursor: pointer; display: none; font-family: "helvetica neue" , "helvetica" , sans-serif; font-size: 11px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; left: 42px; line-height: 20px; opacity: 1; padding: 0px 4px 0px 0px; position: absolute; text-align: center; text-indent: 20px; top: 1368px; width: auto; z-index: 8675309;">Lagre</span><span style="background-color: #bd081c; background-position: 3px 50%; background-repeat: no-repeat no-repeat; background-size: 14px; border-bottom-left-radius: 2px; border-bottom-right-radius: 2px; border-top-left-radius: 2px; border-top-right-radius: 2px; border: none; color: white; cursor: pointer; display: none; font-family: "helvetica neue" , "helvetica" , sans-serif; font-size: 11px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; left: 42px; line-height: 20px; opacity: 1; padding: 0px 4px 0px 0px; position: absolute; text-align: center; text-indent: 20px; top: 1368px; width: auto; z-index: 8675309;">Lagre</span><span style="background-color: #bd081c; background-position: 3px 50%; background-repeat: no-repeat no-repeat; background-size: 14px; border-bottom-left-radius: 2px; border-bottom-right-radius: 2px; border-top-left-radius: 2px; border-top-right-radius: 2px; border: none; color: white; cursor: pointer; display: none; font-family: "helvetica neue" , "helvetica" , sans-serif; font-size: 11px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: bold; left: 42px; line-height: 20px; opacity: 1; padding: 0px 4px 0px 0px; position: absolute; text-align: center; text-indent: 20px; top: 1368px; width: auto; z-index: 8675309;">Lagre</span>Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-30908624795894118312017-02-08T02:51:00.001-08:002017-02-08T05:52:32.092-08:00Sunnhetsforvirring blant fagpersoner<i>Vi er i startgropen av ett nytt år, og sunnhetsjaget herjer som vanlig i norske medier. Den uheldige dikotomiseringen av sunn og usunn mat fører til både forvirring og fortvilelse. Det er imidlertid ikke bare journalister som bidrar til denne forvirringen, også fagpersoner må ta seg kraftig sammen hva gjelder den unyanserte formidlingen av kosthold. </i><br />
<div>
<br /></div>
<div>
Tidligere denne uken var jeg så heldig å få være med på et fagseminar arrangert av Helsedirektoratet. Temaet var sosiale ulikheter i kosthold og auditoriet var stappfullt av fagpersoner sugne på faglig påfyll.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Før foredragene startet fikk vi servert lunsj utenfor auditoriet. Det var påsmurte halve rundstykker, kaffe, te og frukt. Rundstykkene var hverken av de groveste eller de fineste man kan finne i bakevarehyllen. Pålegget var variert og fargerikt; reker, laks, leverpostei, roastbeef, salami og gulost. Melon, ananas og druer var satt frem på bugnende brett. Jeg forsynte meg både en og to ganger, og ble mett og god før jeg skulle konsentrere meg om foredragsrekken. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
So far, so good. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Foredragene kom på løpende bånd, med flott formidling og en reminder om at sosial ulikhet fortsatt er et problem også her i Norge. Midtveis hadde vi en kaffepause der det var satt frem gulrotkakestykker delt i to, kaffe, te og frukt. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Mot slutten av seminaret var det satt av tid for paneldiskusjon og spørsmål. Da skjedde det skjellsettende øyeblikket hvor en deltaker rekker opp hånden og spør, nei, ikke spør, <i>kjefter på</i> Helsedirektoratet for å servere <i>usunn mat</i> i lunsjen. Fint brød og kake. Lite fiber og mye sukker. "Følger dere ikke deres egne retningslinjer?" Spør deltageren. "Hvis det er et sted man hadde forventet å få servert sunn mat, så er det hos Helsedirektoratet".</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det ble en litt ubehagelig stemning i salen, men urovekkende få reaksjoner. Panelet visste ikke helt hva de skulle svare. De beklaget litt keitete og lovte kun <i>sunn mat </i>fremover. Det ble ikke anledning til noen debatt eller innspill fra de andre deltagerne i salen. Moving on. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det er svært skuffende at en fagperson kommer med slike uttalelser. Det er også skuffende at panelet la seg flate og beklaget. Beklaget at de hadde servert normal, norsk mat og frukt til 150 deltagere. Mat som fint kan inngå i de <a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/neringsstoffanbefalinger-#energi" target="_blank">nasjonale næringsstoffanbefalingene</a> om 25-40 energiprosent (E%) fett, 15-20 E% protein og 45-60 E% karbohydrater. Et rundstykke med variert og proteinrikt pålegg sprenger ikke noen av disse skalaene, og vi spiser forhåpentligvis mer enn dette ene rundstykket per dag. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Gulrotkaken inneholdt tilsatt sukker. Vi bør alle begrense inntaket vårt av tilsatt sukker, og næringsstoffanbefalingene er på under 10 E% per dag. En gulrotkakebit trenger ikke sprenge dette budsjettet. I tillegg var dette mat som ble servert til fagpersoner innen ernæring og folkehelse. Personer med stor evne til å ta fornuftige valg og regulere matinntaket gjennom en hel dag. Vi fikk velge mellom kake og frukt. Vi fikk velge mellom et halvt eller helt kakestykke. Er det noen som har peiling på matvarevalg, så er det vel oss. Tar vi et kakestykke til kaffen denne hverdagen, tar vi kanskje ikke den sjokoladen til kvelds. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Men dette er ikke poenget. Faktisk er det ganske irrelevant. Blås i næringsstoffer, helseadferd og E%. Poenget er den uheldige dikotomiseringen av sunt og usunt. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Har ikke fagpersoner skjønt noen ting? Lever vi fortsatt i en biomedisinsk boble av sunt og usunt, syk og frisk, ja-mat og nei-mat? Jeg har tidligere kommet med mitt hjertesukk om <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Sunn-fornuft-Mediene-vet-ikke-hva-som-er-best-for-deg-38851b.html" target="_blank">generaliseringen av sunnhetsbegrepet</a>, men dette var fortrinnsvis rettet mot mediene. Jeg trodde helt ærlig at norske fagpersoner var nærmere et holistisk og nyansert perspektiv på kosthold. Ikke opprettholdere av hysteri og kostholdsangst. Har vi virkelig ikke kommet lenger enn at vi som fagpersoner hever pekefingeren og bestemmer hva som er sunt og usunt? Det er en holdning som ikke er i tråd med det moderne folkehelseperspektivet. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg skal imidlertid ikke skjære alle over én kam.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Kanskje har vi kommet så langt forbi spørsmålet om sunt og usunt at kjeftingen til deltageren bare falt på stengrunn og ikke fortjente noen ordentlig diskusjon. Kanskje alle bare ble like matte som meg. Jeg håper inderlig at det var derfor ingen i ekspertpanelet tok til motmæle. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Hvis ikke er det både flaut og bekymringsfullt. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Og til dere som lurer på om ernæringsfolk spiser kake på seminar med hundre andre ernæringsfolk? Ja, det gjør de. Og det er fantastisk bra. </div>
<div>
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_GNyPQlOet7dOnEas2BwIcGPu3SzFsGpTp5YCiDp3R-a7RpwwIMec6BxV6FnilUR_JamUh-sY9dw4smEVlqDzh15ZA4mtE6gPjBv88gxXEnnGwEMYjvtjmp5oQnC2A6r4-tdWFhTy7Xk/s1600/5808765e94725fa38d1d78f449e5cf02.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_GNyPQlOet7dOnEas2BwIcGPu3SzFsGpTp5YCiDp3R-a7RpwwIMec6BxV6FnilUR_JamUh-sY9dw4smEVlqDzh15ZA4mtE6gPjBv88gxXEnnGwEMYjvtjmp5oQnC2A6r4-tdWFhTy7Xk/s640/5808765e94725fa38d1d78f449e5cf02.jpg" width="636" /></a></div>
<div>
<div style="text-align: center;">
<i>Illustrasjonsfoto</i></div>
</div>
<div>
<br /></div>
Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-35664624704200462462016-11-02T05:52:00.000-07:002018-03-07T11:46:51.542-08:00Hva gjør maten super? <div class="MsoNormal">
<b>Det finnes mange
ulike kvaliteter ved maten som kan gjøre den mer eller mindre super. Har du tatt
deg tid til å tenke over hva som er supermat – for deg?</b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Du har helt sikkert hørt om fenomenet supermat. Men mat som
markedsføres under denne lokkende tittelen er ikke nødvendigvis så supert for
verken helsen eller lommeboken din. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er ingen hemmelighet at verken næringsinnholdet eller tilgangen
til næringsstoffer i supermatprodukter er så bra som produsentene skal ha det
til. Produkter slik som gojibær, acaibær, alger og hvetegress markedsføres i
mange tilfeller med både overdrevne og ulovlige ernæringspåstander. I tillegg
er prisen rimelig stiv. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #6aa84f;"> Les
mer:</span> <a href="http://www.helseagenda.no/2015/08/hokus-pokux.html" target="_blank">Hokus pokux – om detoxingmyten. </a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Supermat traff markedet i en periode da interessen for
helse, ernæring og en sunn livsstil hadde nådd nye høyder. Etterspørselen var
der, og produsentene visste å ta seg godt betalt. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men tradisjonelle matvarer slik som erter, bønner, gulrøtter
og blåbær er vel så bra. Og spesielt dersom man trekker folkehelse og
samfunnsøkonomi inn i bildet. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<span style="color: #6aa84f;">Hør innlegget mitt om hvorfor
belgfrukt er den virkelige supermaten</span><span style="color: #666666;"> <a href="http://www.helseagenda.no/2015/10/populrvitenskapelig-aften-pa-blinderen.html" target="_blank">her</a>. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er lett å glemme når produsentene lokker med nye og
spennende smaker, kreative navn og forpakninger. Men det finnes noen nøkkelspørsmål
det kan være verdt å stille seg når du står der litt forvirret på matbutikken
blant økologiske pærer, og frø som lover mer overskudd i hverdagen. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Her følger en liste over noen viktige punkter man kan ta med
i vurderingen om hvorvidt en matvare er super eller ikke.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Helsegevinster</b> </div>
<div class="MsoNormal">
Mat er først og fremst næring. Uten næring kan vi ikke
overleve, og uten en spesiell sammensetning av næringsstoffer i kostholdet vårt
kan vi få alvorlige mangelsykdommer og helseplager. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Når basalbehovene er dekket er det også viktig å vurdere om
kostholdet ikke bare dekker det grunnleggene behovet for energi og
næringsstoffer, men også om det har det mest optimale innholdet for deg, din
vekt og din helse. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Viktige punkter å vurdere ved en matvare er derfor nettopp
energiinnhold og næringsinnhold. Er matvaren en god kilde til viktige
næringsstoffer? </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Når vi snakker om gode kilder til næringsstoffer, er det
viktig å ta med i betrakningen at matvaren inneholder visse mengder av stoffet,
men også at vi spiser visse mengder av matvaren. Det hjelper ikke at algen
Spirulina er proppfull av folat om vi bare spiser noen teskjeer om dagen. Frukt
og grønnsaker derimot kan lett stå for flere hundre gram av middagstallerkenen
vår, og kan derfor regnes som en god kilde tross lavere næringsinnhold. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Pris<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Det neste punktet som er verdt å vurdere er pris. Er maten
overkommelig for familiens matvarebudsjett? I et folkehelseperspektiv er man
opptatt av at sunn mat skal være billig. Frukt og grønt er relativt billig i
dag, men det er dessverre også usunne matvarer slik som godteri, kjeks og fast
food. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dersom den sunne maten er uforholdsmessig dyr, slik som for
eksempel supermat eller enkelte økologiske produkter, er ikke maten supermat
for deg lenger. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Tilgang<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Tilgang på ulike matvarer er også viktig. Det hjelper ikke at
en matvare er sunn og bra hvis den er lite tilgjengelig eller sjelden vare. Er
barrierene for å få tak i visse produkter eller tjenester for store, velger vi
ofte alternative løsninger, og disse kan være mindre bra for oss. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Bærekraft og
miljøvennlighet<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er i vinden om dagen, og veldig viktig. Den stadig
økende befolkningsveksten og de store sosiale forskjellene i verden setter et
press på kloden vår som ikke vil avta av seg selv. Prinsippet om at alle monner
drar er et håp vi ikke har noe valg enn å klamre oss til. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Kostholdet vårt kan bidra til å lette belastningen på
miljøet. Vi kan alle gjøre litt. Produksjon og transport av rødt kjøtt blir for eksempel trukket frem som en klimaversting. Debatten har i tillegg rast rundt hvorvidt
økologisk mat er miljøvennlig. Forskere er uenige i om selve
produksjonen av økologisk mat er mer bærekraftig enn konvensjonelt landbruk
eller ikke. Noen økologiske frukt- og grønnsaker kan råtne fortere enn konvensjonelle dyrkede matvarer. Matsvinn er ikke miljøvennlig, og mat som har for kort holdbarhetstid i forhold
til dine matvarer er ikke supert for deg, lommeboken din, eller miljøet. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Anvendelighet <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Hvem har sagt at det ikke er lov til å leke med maten? Ulike
tilberedningsmåter gjør mat morsommere og mer appetittvekkende. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mat som holder seg lenge og som kan brukes til mye er bra,
og det er en grunn til at for eksempel poteten har en sentral rolle i det
nordiske kostholdet. Mange av de tradisjonelle grønnsakene kan brukes til mye
spennende: man kan lage grønnsakspasta, grønnsaksboller, dipper, spyd, mos,
grateng, salater, fyll i kaker og annen bakverk. Gojibær på sin side? Kan ikke
brukes til så mye annet enn bær generelt i sin tradisjonelle form.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Preferanser<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Mat er også et nytelsesmiddel. God smak er viktig! Mat og
kosthold kan ha stor innvirkning på livskvaliteten vår, og dermed også helsen
vår.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hva som er supert eller sunt for en, er en individuell sak.
Synes du supermat som for eksempel spesielle juicer eller frø smaker godt, og er
motiverende for å spise sunt så er det bra! Da er det supert for deg. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det viktigste er å spise variert og få dekket alle
næringsstoffbehovene sine. Og det er viktig å huske på at vi har ulike behov. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #6aa84f;"> Les mer om generaliseringen av sunnhetsbegrepet</span> <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Sunn-fornuft-Mediene-vet-ikke-hva-som-er-best-for-deg-38851b.html" target="_blank">her.</a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Hva er supert for
DEG? <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Det er fort gjort å innta en ekspertrolle og heve pekefinger
i helsekommunikasjon. Det er ikke min intensjon. Jeg vil heller utfordre deg
til å tenke kritisk over egne matvarevalg og syn på tradisjonell mat. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria;">«</span>Det enkle ofte er det beste<span style="mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria;">»</span> er en dørgende kjedelig
banalitet, men gjennom sjekklisten ovenfor kan du selv resonere deg frem til at
dette kanskje også er det mest gunstige for deg.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dersom du tar en kjapp analyse i hodet av matvarer du mener
scorer høyt innenfor de ulike kategoriene, finner du kanskje ut at du ender opp
med vanlige, tradisjonelle matvarer som finnes i de fleste norske hjem. Da kommer
du kanskje frem til at helt vanlige matvarer kan være supermat!</div>
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiW0cjSfPBpjLGJP_iffPJisqFZCCZxz9tPPSVIs3Lx_yxnSw7ISRcGHwHTvO4l_4Rr6Xn25AG-ZezX48NXJUT1gL-wzNAj5QiSzDfF6qTMfFlc3Ez10Gf6vtpnxdI6oOaAAZp6fzZ89m8/s1600/IMG_0842.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiW0cjSfPBpjLGJP_iffPJisqFZCCZxz9tPPSVIs3Lx_yxnSw7ISRcGHwHTvO4l_4Rr6Xn25AG-ZezX48NXJUT1gL-wzNAj5QiSzDfF6qTMfFlc3Ez10Gf6vtpnxdI6oOaAAZp6fzZ89m8/s640/IMG_0842.JPG" width="640" /></a></div>
<div style="text-align: center;">
<i>Gresskar kan være supermat! </i></div>
</div>
Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-84836044259919761412016-08-30T11:25:00.000-07:002017-02-08T00:39:20.083-08:00Praktikant hos Forskning.noDet begynner å bli en stund siden jeg har publisert noe på Helseagenda.no. Dette skyldes blant annet innspurt i masteroppgaven og sommerferie.<br />
<br />
1. august begynte jeg som praktikant hos Forskning.no. Her skal jeg være i to måneder. Det er utrolig spennende og lærerikt å være her, og jeg får virkelig øvd på formidlingsferdighetene.<br />
<br />
Jeg kommer sterkere tilbake på denne bloggen etter at praktikantperioden er over. I mellomtiden kan du jo lese sakene jeg skriver for Forskning.no <a href="http://forskning.no/profil/thea-myklebust" target="_blank">her.</a> Det har blitt noen saker etterhvert :-)<br />
<br />
TheaThea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-38888652572027789982016-03-26T09:45:00.001-07:002016-04-07T05:21:29.409-07:00PlacePro<i>Norskeide VitaePro er nok en gang i hardt vær. Til tross for gjentatte advarsler de siste årene, solgte likevel VitaePro kosttilskudd for rundt 2,8 milliarder kroner i Norge i 2014. Hvordan har selskapet blitt så etablert på det norske forbrukermarkedet? </i><br />
<br />
De har lagd sanger med dansende, dresskledde menn og yppige cheerleadere. De har fått med seg tidligere OL-helter og kjente og kjære underholdningsartister. De har hatt en aggressiv markedsføring til tross for gjentatte advarsler om ulovlige helsepåstander. Nå har Vitaelab, selskapet bak VitaePro, blitt dømt til å fjerne all markedsføring av kosttilskuddet av den svenske Marknadsdomstolen (<a href="http://www.marknadsdomstolen.se/Filer/Andra%20beslut%20under%20r%C3%A4tteg%C3%A5ng/B%203-13%20Prot%20f%C3%B6rhandsavg.pdf" target="_blank">1</a>).<br />
<br />
Årsaken er at påstandene brukt i markedsføringen ikke er i tråd med loven om helsepåstander. En helsepåstand er en påstand om et produkts medisinske fordeler, eller mer spesifikt: dens evne til å redusere sykdomsrisiko og tilknytning til barns utvikling og helse <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-02-17-187/*" target="_blank">(2)</a>. Eksempler på helsepåstander kan være "kolesterolsenkende", "kreftforebyggende" eller "virker lindrende på betennelse i ledd". Flere næringsstoffer, slik som enkelte vitaminer og mineraler, har godkjente helsepåstander knyttet til seg. Dette er effekter dokumentert gjennom forskning, og som dermed kan brukes i markedsføringen av det aktuelle tilskuddet. VitaePro inneholder noen slike stoffer, slik som for eksempel Omega-3 og vitamin C, men alle de gode effektene VitaePro lover kan ikke tilskrives disse næringsstoffene alene.<br />
<br />
<ul>
<li><b>Les mer om helse- og ernæringspåstander:</b> <a href="http://www.helseagenda.no/2015/08/hokus-pokux.html" target="_blank">Hokus Pokux </a></li>
</ul>
<br />
<b>Villedende markedsføring</b><br />
VitaePro reklamerer for kosttilskuddet gjennom TV-reklamer, i blader og på egne nettsider. Her presenterer både "vanlige forbrukere" og kjente personer sine erfaringer med bruk av tilskuddet. Konklusjonen er selvsagt utelukkende positiv, og de fleste påstår å ha fått et nytt og bedre liv med VitaePro. Meldingen som sendes er klinkende klar, selv om VitaePro med årenes løp har lært seg å ta forbehold ("Det funker for <i>meg</i>!").<br />
<br />
Det norske Revmatikerforbundet har i flere år samarbeidet med VitaePro, og anbefaler sine medlemmer å bruke kosttilskuddet. Dette gjør de mot økonomisk støtte fra VitaePro, samt at Revmatikerforbundets medlemmer får en noe redusert pris på kosttilskuddet.<br />
<br />
VitaePro hevder (som kosttilskuddprodusenter gjerne gjør) at deres tilskudd er ment som en supplement for friske personer. Hvorfor velger da VitaePro å inngå samarbeid med en pasientorganisasjon? Og vice versa? Dette er i beste fall villedende. Markedsføringen bærer imidlertid tydelig preg av å rette seg mot personer med medisinske plager ("Jeg er stiv, knirker når jeg går, har ikke vært utenfor døra på haugevis av år").<br />
<br />
<b>Alternativ medisin</b><br />
Tilskudd og behandlingsmetoder som ikke kan dokumenteres gjennom vitenskapelig forskning kalles alternativ medisin. VitaePro på sin side påstår at kosttilskuddet har dokumentert effekt. Problemet er bare at denne forskningen har blitt utført av Vitaelab, som eier VitaePro. En sentral grunnpilar i forskningsetikken er at forskning skal være uavhengig. Dette kan neppe sies i dette tilfellet.<br />
<br />
VitaePro kan i stor grad gjemme seg bak de autoriserte helsepåstandene rundt vitamin C, D og E, vitaminer en kan finne i vanlige og godkjente kosttilskudd på apoteket - og ikke minst i et normalt og balansert kosthold. Kosttilskuddet inneholder imidlertid noen fiffige ingredienser som visstnok skal være rene vidunderkuren, og "gjøre leddene komfortable", skal vi tro VitaePros nettside (<a href="https://www.vitaepro.no/effekt/" target="_blank">3</a>). Er det etisk å anbefale et kosttilskudd til mennesker med helseplager (for eksempel revmatikere), uten at det foreligger tilstrekkelig, vitenskapelig dokumentasjon?<br />
<br />
<b>Placebo til folket?</b><br />
Men hva med dem som faktisk opplever bedring ved bruk av VitaePro? Hva med dem som har fått anbefalt et tilskudd av sin pasientorganisasjon, eller som har sett en troverdig idrettsutøver anbefale produktet på TV, og faktisk følt seg bedre?<br />
<br />
VitaePro kan sannsynligvis ha en effekt for noen, for eksempel dem som har mangel på vitaminene VitaePro inneholder. Men kanskje også for dem der VitaePro ikke gjør noe som helst i kroppen. Det kan være tilfeldigheter som spiller inn, men en må også huske på at VitaePro er en pille, en pille det er knyttet til dels store forventninger til. Denne forventningseffekten kan gi fysiologiske utslag, og i noen tilfeller faktisk føre til bedring av reelle tilstander. Denne effekten er bedre kjent som placeboeffekten.<br />
<br />
Placeboeffekten er komplisert, og ikke noe jeg velger å gå videre inn på her i denne omgang. Placeboeffekten handler om at man opplever en målbar, positiv effekt av et tilskudd som i seg selv ikke fører til noe som helst, en såkalt narrepille. VitaePro kan på mange måter sees på som en slik narrepille, ettersom det ikke er bevist at den kan behandle for eksempel revmatiske lidelser. Men noen vil likevel oppleve en bedring. Og det er jo kjempefint for dem!<br />
<br />
Det som imidlertid ikke er så kjempefint er at markedsføringen er ulovlig, og at VitaePro på mange måter lurer pasientgrupper til å kjøpe deres tilskudd. En kan jo diskutere om tilskuddet hadde fått noen effekt dersom VitaePro hadde sagt rett ut at "Hei, dette tilskuddet funker nok ikke for din lidelse, men det skader hvertfall ikke å prøve!" - det hadde det sannsynligvis ikke. Samtidig som det også er vist at placebo i noen tilfeller fungerer selv om forsøkspersonen er klar over at det er placebo, nettopp fordi personen har en forventning om at placebo er noe som kan føre til en effekt.<br />
<br />
<ul>
<li><b>Les mer om placebo:</b> <a href="http://www.helseagenda.no/2015/05/lurt-av-egne-gener.html" target="_blank">Lurt av egne gener </a></li>
</ul>
<br />
Placeboforskning er et spennende forskningsfelt, som potensielt kan gjøre mye for folkehelsen, spesielt i en tid der subjektive helseplager er en av hovedårsakene til at vi oppsøker lege. Det er imidlertid knyttet mange etiske problemstillinger til forskrivning og bruk av placebo-behandling.<br />
<br />
Enn så lenge må en støtte seg til regelverket om markedsføring av kosttilskudd, og stole på at dette vil beskytte oss fra kvakksalvere. Dette er imidlertid kun en liten og skjør barriere. Det er rimelig enkelt å få tak i diverse udokumenterte produkter på både helsekost og dagligvarebutikk. Så lenge produsentene ikke påstår at de kan kurere spesifikke diagnoser eller ha effekter som ikke er dokumentert, er dette fullt lovlig.<br />
<br />
Vi må likevel spørre oss om slike tilskudd virkelig er nødvendig for oss? Mange av dem som oppsøker alternativ medisin går allerede på medisiner, og da skal en utvise forsiktighet med kosttilskudd. Det er viktig å reflektere over hva vi putter i oss, både av matvarer og tilskudd. Proteinpulver, høydose vitamintilskudd og -fettsyrer er svært sjeldent nødvendig for friske mennesker i den generelle befolkningen. Et balansert kosthold med inntak av magre kjøtt- og meieriprodukter, variasjon i frukt og grønnsaker, samt grove kornprodukter kan få deg langt på vei til et friskt og funksjonelt liv. Det er vitenskapelig dokumentert (<a href="https://www.norden.org/en/theme/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012" target="_blank">4</a>). Og <i>det</i> funker for meg.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJCkXfmS0lDx_AsXDTgInjhwHP5_GocOXdrfnyH7SsTLubAn9PX9zpLpTibH49XRLsHfe9Cj3bFmfVNkHKnB9By_4PrjfFRZPDLMnHhYxvxe_dYntsbjcYTxPd8eVD8ANlAslfVZBafcg/s1600/Skjermbilde+2016-03-26+kl.+17.28.49.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="262" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJCkXfmS0lDx_AsXDTgInjhwHP5_GocOXdrfnyH7SsTLubAn9PX9zpLpTibH49XRLsHfe9Cj3bFmfVNkHKnB9By_4PrjfFRZPDLMnHhYxvxe_dYntsbjcYTxPd8eVD8ANlAslfVZBafcg/s400/Skjermbilde+2016-03-26+kl.+17.28.49.png" width="400" /></a></div>
<br />
<br />
<b>Kilder:</b><br />
1. <a href="http://www.marknadsdomstolen.se/Filer/Andra%20beslut%20under%20r%C3%A4tteg%C3%A5ng/B%203-13%20Prot%20f%C3%B6rhandsavg.pdf" target="_blank">Protokoll: Konsumentombudsmannen vs. Vitaelab. Marknadsdomstolen.</a><br />
2. <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-02-17-187/*" target="_blank">Forskrift om ernærings- og helsepåstander. Lovdata.no</a><br />
3. <a href="https://www.vitaepro.no/effekt/" target="_blank">Effekt. Vitaepro.no</a><br />
4.<a href="https://www.norden.org/en/theme/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012" target="_blank"> Nordic Nutrition Recommendations 2012. Norden.</a><br />
<br />Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-69258081824301129712016-02-23T23:23:00.002-08:002018-09-12T11:20:23.364-07:00En lettere hverdag<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Lettprodukter laget med kunstig søtningsstoffer har opp gjennom årene stadig blitt trukket frem i media og fått smekk på snuten, til tross for manglende
vitenskapelig dokumentasjon på at det faktisk kan være skadelig. Samtidig står vi overfor en fedmeepidemi som ikke
ser ut til å avta i nærmeste fremtid. Kan lettprodukter gi bedre folkehelse?</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Kristian Fjellanger skrev for en tid tilbake i et <a href="http://www.nrk.no/ytring/leger-mangler-innsikt-om-det-a-vaere-feit-1.12789993" target="_blank">innlegg på NRK Ytring</a>
at leger er for dårlige til å gi konkrete råd til overvektige, slik som for
eksempel å bytte ut ”tjukkecolaen” med Cola Zero. Slike små skritt kan få
positive følger for voksne overvektige, og matematikken kan bevise det. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Kunstig søtningsstoff<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Siden 1980-tallet har såkalte kunstige intense
søtningsstoffer vært å finne i diverse mat- og drikkevarer, slik som brus og
tyggegummi. De kunstig søtningsstoffene inneholder kalorier, men har en så
sterk søtsmak at de bare behøves å tilsettes i svært små mengder, slik at
kaloriinnholdet blir ubetydelig.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Et av de mest brukte søtningsstoffene er aspartam, et
kunstig søtningsmiddel som ofte brukes i lettbrus, slik som for eksempel Cola
Zero og Pepsi Max. Alle tilsetningsstoffer som skal tilsettes i mat- og
drikkevarer må risikovurderes og godkjennes av EUs mattrygghetsorgan EFSA. Aspartam
er lovlig å bruke over hele verden, og godkjent av EFSA. Søtningsstoffet ble
<a href="http://www.efsa.europa.eu/en/press/news/131210" target="_blank">re-evaluert senest i 2013.</a> Aspartam har imidlertid gjentatte ganger vært i
medias søkelys verden over. Enkeltstudier med små utvalg (oftest rotter) som
viser sammenheng mellom inntak av aspartam og utvikling av kreft i hjernen blir
ofte trukket frem. Stoffet er også blitt beskyldt for å forårsake
adferdsforstyrrelser hos barn og å også <i>føre til </i>overvekt snarere enn å forebygge det. Men det vitenskapelige grunnlaget er tynt. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I EFSAs rapport blir disse studiene grundig gjennomgått, og
en samling av all nyere dokumentasjon på området blir analysert og sett opp mot
tidligere dokumentasjon. Selv om en kan se en tilsynelatende sammenheng mellom
inntak av aspartamholdige mat- og drikkevarer og negative helseeffekter er det
ikke nødvendigvis en årsakssammenheng. Den samlede konklusjonen til EFSA var at
aspartam ikke utgjør noen helserisiko, selv ikke for høykonsumenter. Aspartam
er imidlertid helseskadelig for personer med sykdommen fenylketonuri, også kalt
Føllings sykdom. Personer med denne sykdommen kan ikke bryte ned aminosyren
fenylalanin, som finnes i aspartam. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dersom vi ser nærmere på sikkerhetsmarginene rundt aspartam
har vi lite å frykte, selv om det faktisk skulle foreligge en negativ effekt. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Grenseverdier<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Søtningsstoffer testes omhyggelig og tilsettes i forsvarlige
doser, med en sikkerhetsmargin vi bare kunne drømt om innenfor en rekke andre
industrier. Disse grenseverdiene kalles ADI: Acceptable Daily Intake. ADI regnes
ut ved å se på laveste dose for observert negativ effekt. Ettersom det strider
mot etiske retningslinjer å teste ut ADI-doser på mennesker må vi benytte oss
av forskning på dyr, eksempelvis rotter. Selv om dyr og mennesker deler store
deler av det samme arvestoffet, er det så store kvalitative forskjeller mellom
oss at vi ikke kan si at grenseverdier som gjelder for dyr uten videre også
gjelder for mennesker. Derfor deler vi på en såkalt usikkerhetsfaktor, denne er
vanligvis på 100. Vi mennesker antas derfor å kunne tåle 100 ganger mindre av
et stoff enn en rotte. Vekt tas også med i betraktningen av utregning av dose. ADI
skal gjelde for inntak av stoffer hver dag gjennom et helt liv. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For aspartam er grenseverdien 40 miligram per kilo
kroppsvekt. Dette gjelder for den generelle befolkningen, og tar ikke hensyn
til allergi- eller overfølsomhetsreaksjoner. Med grunnlag i denne grenseverdien
er det blitt satt en øvre grense for tillat mengde aspartam i drikkevarer på
600 miligram per liter. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Dersom vi tar en mann på 80 kg
vil dette si 40*80 = 3200 mg hver dag. Dersom vi antar at drikkevarene i Norge
inneholder det maksimalt tillatte innholdet av aspartam på 600 mg/l, vil mannen
på 80 kg kunne drikke 3200/600 = 5,3 liter brus hver eneste dag, i løpet av et
helt liv.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Et barn på 30 kg vil kunne innta
1200 mg aspartam, noe som tilsvarer 2 liter brus. De vil komme lettere opp i
ADI-maksgrensen. </div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Dersom vi fjerner usikkerhetsfaktoren
på 100, vil man kunne drikke henholdsvis 530 liter og 200 liter brus hver dag. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Når en foretar risikovurderinger av et stoffs påvirkning på
befolkningens helse må en også ta i betraktning hvor mye folket faktisk
drikker. En deler da gjerne inn i lav-, middels- og høykonsumenter.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har <a href="http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6498&Main_6177=6498:0:31,2366&Content_6498=6187:2047398::0:6271:1:::0:0" target="_blank">vurdert risikoen</a> for negative
effekter av aspartam i den norske befolkning, og kommet frem til at det ikke
utgjør noen nevneverdig risiko, selv for høykonsumenter. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">En annen versting i
byen<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Det naturlige er ikke alltid det beste for oss. Den
virkelige fienden vi burde frykte er tilsatt sukker. Dette bidrar med
betydelig energi, og varer med mye tilsatt sukker inneholder ofte svært lite av
andre nyttige næringsstoffer slik som vitaminer og mineraler. Inntaket av
tilsatt sukker er spesielt bekymringsverdig blant barn, selv om utviklingen har
beveget seg i positiv retning de siste årene. Den store økningen i
livsstilssykdommer slik som overvekt og diabetes type 2 kan i stor grad
tilskrives et økt energiinntak i forhold til energiforbruk. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Tilsatt sukker og kalorier er en reell trussel. Vi lar oss
imidlertid ikke stoppe av den grunn, og dette tyder på at det er noe emosjonelt
knyttet til søtsaker slik som godteri og brus. Vi vil ha det, uansett! Slik kom
lettbrusen på markedet. Du får omtrent den samme <i style="mso-bidi-font-style: normal;">følelsen</i> som når du åpner en flaske sukkerholdig brus, men du
slipper kaloriene. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vann er uten tvil den beste tørstedrikken; det er både
naturlig fritt for kalorier og billig, men som eks-overvektig Kristian
Fjellanger skrev hos NRK Ytring forrige uke; veien fra sukkerholdig brus til
vann er for lang å gå for mange. Da er det langt mer helsefremmende og i tråd
med moderne folkehelsearbeid å møte den overvektige der de er, og fokusere på
små steg mot bedre vaner. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
La oss se på enda et regnestykke:</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Dersom en person holder sitt
vanlige kosthold konstant og legger til 1 liter sukkerholdig brus per dag vil
dette ugjøre i overkant av 400 kalorier pr dag (Solo inneholder for eksempel 41
kcal pr dl, dvs. 410 kcal pr liter). </div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Gitt at energiforbruket holdes
konstant vil dette ekstra kaloriinntaket utgjøre rundt en halv kilo ekstra
kroppsfett i uken. Det vil si 2 kg ekstra i måneden og 24 kg ekstra i året! </div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">
Dersom denne personen hadde
drukket lettbrus i stedet hadde han spart disse kiloene, så lenge kostholdet
ellers holdes konstant. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Lettbrus er bedre enn brus, men...</b></div>
<div class="MsoNormal">
Kalorier teller. Uansett hvor mye aviser og mediene lokker
med hemmelige tips om hvordan man kan kvitte seg med magefettet gjennom ulike
mageøvelser, eller rense kroppen for fett og grums med detox-kurer. Overvektsproblemet
vil alltid munne ut i energioverskudd, rent fysiologisk sett. Det inntas mer kalorier enn det som forbrukes.
Derfor kan lettbrus uten tvil være et godt alternativ til brus for en voksen som
sliter med overvekt. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Lettbrus er imidlertid ikke fritatt forbehold. Barn kommer
lettere opp i maksgrensen for kunstige søtningsmidler, og bør ikke drikke mye
lettbrus. Et regelmessig inntak av lettbrus i familien kan også sende et signal
til de små om at brus er en tørstedrikk en kan drikke like mye av som vann. Slik
er det ikke, og lettbrus er ikke bra for tannhelsen selv om det kan hjelpe til
med vektkontrollen. Dersom vi omfavner lettbrusen store som små, overvektige
som normalvektige vil ikke dette nødvendigvis ha gode effekter på
folkehelsenivå. Det kan til og med føre til slankehysteri der det ikke er nødvendig.
Det beste for den totale helsen hadde antageligvis vært å ligge unna både brus
og lettbrus. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal">
Vi lever imidlertid ikke i en perfekt verden, vi blir til
stadighet utsatt for et press fra de ulike aktørene på markedet om at brus er
noe som hører hverdagen til. Brus har fått en plass i samfunnet, i butikkhyllene
og i dagliglivet. Derfor er det bra at man har et alternativ til sukkerholdige mat-
og drikkevarer. Slike lettprodukter er ikke det ideelle, og bør ikke settes på
en pidestall, men man skal heller ikke avfeie det som giftig og farlig for
folkehelsen, og heller la matematikken og forskningen tale for seg. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhf88GRl2W_VOUT-qOwdueDrQk8rY1ak75PLPzsljedXhyPJ46jh4NRMfSt-F5_9Grg7vJoY0B2n3ubmZ4SFKfkhLj3JM3OqWR_1xiodXK5sFvQay0JmdRpi6PgPbwD5lJ4cqYjfnRPGmo/s1600/soda-983293_960_720.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhf88GRl2W_VOUT-qOwdueDrQk8rY1ak75PLPzsljedXhyPJ46jh4NRMfSt-F5_9Grg7vJoY0B2n3ubmZ4SFKfkhLj3JM3OqWR_1xiodXK5sFvQay0JmdRpi6PgPbwD5lJ4cqYjfnRPGmo/s640/soda-983293_960_720.jpg" width="550" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Brus har lenge hatt en etablert plass i den vestlige kulturen. </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>For overvektige kan lettbrus være et enklere alternativ enn å kutte ut all brus. </i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i><br /></i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-57485956268395254282016-01-14T23:59:00.000-08:002016-01-15T03:28:45.109-08:00Det vanskelige helsebegrepet<i>Januar er her igjen og har bragt med seg et godt, nytt år fullt av lovnader om slankere midje, lavere kolesterol, et sunnere kosthold og selvsagt bedre helse. Du har kanskje en helt intuitiv forståelse av hva ordet helse innebærer, og det har saktens også mediene, men visste du at innenfor helsevitenskapen har helsebegrepet lenge vært, og er fortsatt, en liten nøtt som vanskelig lar seg knekke?</i><br />
<br />
Hva er helse? Det har i løpet av det siste århundret vokst frem en rekke ulike forståelsesmodeller for helse. Fra en ren fysisk oppfatning i middelalderen med pest og andre plager, til en mer helhetlig tilnærming til begrepet der individets subjektive oppfattelse står i sentrum.<br />
<br />
Folkehelsearbeidet har helt inntil nyere tid vært preget av denne biomedisinske oppfatningen av helse, der fokuset er på behandling, og legene sitter med makten. Kroppen betraktes innenfor denne modellen som et system med ulike deler som kan ødelegges og repareres, og kropp og sjel er to adskilte dimensjoner. Denne oppfatningen har sittet flittig innvevd i mange kulturer, primært den vestlige, og kommer fortsatt godt til uttrykk i media.<br />
<br />
<b> Les også:</b> <a href="http://www.helseagenda.no/2015/05/sunn-fornuft.html" target="_blank">Sunn fornuft - mediene vet ikke hva som er best for deg </a><br />
<br />
<b>New Public Health </b><br />
Rundt midten av 1900-tallet skjedde det et skifte i folkehelsearbeidet. Fokuset ble flyttet seg fra å definere helse ut fra sykdom, og heller fokusere på hva helse er i seg selv, og hva som skaper helse. Dette kalles ofte den salutogene tilnærming, etter den salutogene modell utformet av sosiologen Aaron Antonovsky i 1979. Innenfor New Public Health står forebyggende og helsefremmende helsearbeid sentralt, og dette er fremdeles grunnpilarene i dagens folkehelsearbeid. En skal fremme de faktorer, såkalte helsedeterminanter, som bidrar til god helse. Helse i denne forståelsen er noen som tilhører individet, det er noe subjektivt, og det finnes således tilsynelatende ikke noe rett og galt i defineringen av helse.<br />
<br />
Innenfor slike sosiale modeller for helse er altså den subjektive opplevelsen viktig. Disse modellene anerkjenner at en kan ha patologiske endringer i kroppen som gir fysiske tegn på sykdom, uten at en nødvendigvis føler seg syk, eller betrakter seg selv som syk. Ulike kreftformer er eksempler på dette, det kan være en utviklet svulst uten at pasienten føler seg syk, slik som for eksempel ved brystkreft. På den annen side kan en også føle seg syk og svak, uten å ha slike biologiske bevis for sykdom. Har man da god eller dårlig helse?<br />
<br />
<b>Psykisk helse</b><br />
Hvordan vi føler oss har blitt tatt på alvor med New Publich Health. Verdens helseorganisasjon (WHO) har også omfavnet dette i sin <a href="http://www.who.int/about/definition/en/print.html" target="_blank">definisjon</a> av helse fra 1948: "Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller skade". Denne definisjonen for helse er imidlertid blir kritisert for å bruke ordet "fullstendig" og for dermed å bli en uoppnåelig utopi. Helsebegrepet kan tilsynelatende derfor sette urimelige krav i seg, slik at ingen per definisjon vil kunne oppnå god helse.<br />
<br />
Skiftet innenfor folkehelsearbeidet har ført til en anerkjennelse av det som betegnes som en av vår tids største folkehelseutfordringer, nemlig subjektive helseplager. Dette er helseplager som ikke kan forklares av biologi eller fysiske funn som står i forhold til plagene. Dette er blitt en av hovedårsakene til at vi oppsøker fastlege i dag, og en stor del av sykefraværet er antatt å skyldes slike plager. Diffuse diagnoser slik som IBS, ME, fibriomyalgi, kronisk borreliose og andre tarm- og muskel og skjelettsykdommer, regnes som slike subjektive helseplager.<br />
<br />
Det diskuteres om dette kan være flere sider av samme tilstand, og at subjektiv helseplage er den felles diagnosen. Det er imidlertid svært viktig å understreke at dette oppleves som fysiske plager hos pasienten, og kan påvirke pasienten like negativt som en hvilken som helst annen diagnose. Det er stor uenighet blant fagpersoner og ikke minst pasienter og pasientorganisasjoner, om hvorvidt kjente diagnoser slik som ME er en subjektiv helsetilstand eller ikke. Debatten kan ofte bli opphetet, og det argumenteres ofte med at dette er såkalte ordentlige, fysiske sykdommer, og ikke noe en finner på. Dette henger trolig sammen med normene vi har i samfunnet rundt psykisk helse, og er en svært viktig og interessant utfordring i folkehelsearbeidet.<br />
<br />
<b>Et utvidet helsebegrep</b><br />
Her i Norge har Per Fugelli gjennom sitt mangeårige arbeid innen samfunnsmedisin blant annet undersøkt hva helse er for oss nordmenn. I en <a href="http://tidsskriftet.no/article/463825" target="_blank">studie</a> utført sammen med Benedicte Ingstad i perioden 1997-2000 ble 80 nordmenn fra fem ulike steder i landet spurt hva helse var for dem. De kom blant annet frem til at helse er natur, trivsel, funksjon, mestring og energi.<br />
<br />
Nå begynner man å bevege seg ut på mer diffuse områder av helse. Det handler ikke bare om en psykisk eller fysisk tilstand, men også om hva som tilsynelatende påvirker dette. Det er blitt diskutert om helsebegrepet har blitt så utvidet at det nå ikke bare betegner helse, men også velvære og lykke. Det er åpenbart ikke vanntette skott mellom lykke og helse, men for noen kan man fint ha det godt og være lykkelig selv om man objektivt sett ikke har god helse.<br />
<br />
<b>Helse er livet</b><br />
Subjektivitet er bra, og står sentralt i den såkalte <a href="http://tidsskriftet.no/article/150835" target="_blank">empowerment-tilnærmingen</a>, der pasienten står i fokus, og helsearbeidere skal hjelpe pasienten til å mobilisere ressurser til å ta kontroll over eget liv. Men med et vidt og subjektiv helsebegrep mister man samtidig evnen til å kunne operasjonalisere variabelen helse, og dermed evnen til å intuitivt sammenligne helsetilstand mellom individer og grupper. En skal anerkjenne at helse er subjektivt og respektere at pasienten ikke nødvendigvis har samme mål for behandlingen som behandler, eller ser verdien av forebygging. Samtidig er det også viktig å vite hva helse er for å kunne drive folkehelsearbeid, og vite hvor en skal sette inn tiltak.<br />
<br />
Men kanskje er det slik, at helse virkelig er så altomfattende at det ikke lar seg definere, og at tiltak må rettes mot hele samfunnet, natur og vennskap så vel som tungmetaller og vaksiner. Kanskje er det slik at helse er selve livet. Hadde vi kunnet leve uten helse?<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg48uEXjCOXSkpBKzhvVbGXUxo_LkY5FD_cAmVADS6_m4BChMHu8OVlChG31Zrib_KHSM4LRKutuCSE0VI4NQ0AESekUfP63qnbtuv2xaQGPkuN_3oVx0LPf4GH_ckSR1w2oHhyphenhyphenTM9WaNw/s1600/Uten+navn.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="295" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg48uEXjCOXSkpBKzhvVbGXUxo_LkY5FD_cAmVADS6_m4BChMHu8OVlChG31Zrib_KHSM4LRKutuCSE0VI4NQ0AESekUfP63qnbtuv2xaQGPkuN_3oVx0LPf4GH_ckSR1w2oHhyphenhyphenTM9WaNw/s400/Uten+navn.png" width="400" /></a></div>
<br />
<div style="text-align: center;">
</div>
Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-12467055267348892302015-12-03T08:06:00.000-08:002016-02-06T05:17:25.679-08:00Å være sitt ansvar bevisst - og samtidig tjene penger<i>Denne uken kunne morgentrøtte nordmenn lese om at banan plutselig er blitt usunt. Bananen har vært ute en vinterdag før, og som regel er det personlige trenere og bloggere som henger ut slike enkeltprodukter. Kan det hele forklares av et krysspress mellom å formidle en sunn livsstil og samtidig skulle generere klikk?</i><br />
<br />
Denne uken skrev mediafigur og forfatter Linnea Myhre et <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Kjare-Helle-Bornstein-Na-orker-jeg-ikke-mer--Linna-Myhre-8265262.html">åpent brev</a> til personlig trener Helle Bornstein der hun åpenlyst kritiserte Bornsteins tidligere uttalelser om hvor usunt banan er på grunn av dens høye sukkerinnhold. Dette resulterte i <a href="http://www.tv2.no/v/987407/">et morgenmøte av pute-tv-kaliber</a> på selveste God Morgen Norge, tidligere denne uken. Myhre påstar at Bornstein bidrar til kroppshysteri og et negativt fokus på mat. Bornstein står imidlertid fortsatt på sitt, og mener folk godt kan velge bort banan. Hvorfor gjør hun det?<br />
<i><br /></i>
<b>Bananas</b><br />
Bornstein sa under et innslag på TV2, samt utdypet nærmere på sin <a href="http://www.hellebornstein.no/">blogg</a> for en ukes tid siden, at banan inneholder mye sukker, og formidlet at banan omtrent er like sunt som godteri. Med ernæringsfaglig bakgrunn har jeg kommet forbi liknende historier om banan (og druer) før, og et overveiende antall har hatt sin opprinnelse hos personlige trenere.<br />
<br />
Jeg har ingenting imot personlige trenere som sådan, men de har dessverre ofte for lite ernæringsfaglig kompetanse i sin grunnutdannelse i forhold til hvor mange råd - og hvor stor innflytelse de kan ha overfor sine klienter. Én ting er å kunne sette opp et kaloriregnskap og formidle kostrådene, en annen ting er å kunne vurdere informasjon ut fra den vitenskapelige metode, samt å ha kunnskap om samfunnsernæring og folkehelse. Dette er viktig for å kunne se det hele bildet, og kunne formidle på en trygg og god måte. Personlige trenere faller ofte igjennom her, slik vi har sett denne uken.<br />
<br />
Vi kan forresten ta det med en gang; banan er ikke "usunt". Vi nordmenn spiser for lite <a href="http://www.helseagenda.no/2015/08/hva-er-egentlig-5-om-dagen.html">frukt og grønt</a>, og dette kan sees på som en utfordring i folkehelsen. Derfor er det uheldig at en person som fremstår som en sunnhetsmisjonær kommer med slike uttalelser. Det er også forvirrende for lesere når hun snakker om sukker hele tiden. Det er forskjell på tilsatt sukker og naturlige sukkerarter som finnes i frukt og grønnsaker. Der det finnes naturlige sukkerarter finnes det også nyttige næringsstoffer, noe det skjeldent gjør der det er tilsatt sukker. Jeg kunne fortsatt med et lite miniforedrag om banan, men jeg tror dere skjønner tegningen. Vi trenger mer frukt og grønt. Vi bør heie på dem som spiser banan! Hva skjedde med helsefremming, Helle Bornstein?<br />
<br />
<b>Jo mer du vet, desto mindre kan du si</b><br />
Det er ikke meningen å henge ut Bornstein, men hun er et eksempel til ettertanke. Jeg mener hun har formulert seg klønete her.<br />
<br />
Og jeg forstår hvorfor, - til en viss grad.<br />
<br />
Bornstein er kjendistrener, blogger og app-utvikler. Hun vil selge deg noe. Hun vil ha PR, klikk og lesere. Selvfølgelig vil hun det, dette er levebrødet hennes. Problemet er at det er få som gidder å klikke seg inn på overskrifter som tar fem-seks forbehold i samme slengen. Tydelighet er viktig, men det blir alvorlig når det er feil informasjon som kommer frem.<br />
<br />
Det er dritvanskelig å snakke om ernæring, og jeg har tidligere skrevet om hvor vanskelig det er å for eksempel si om noe er <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Sunn-fornuft-Mediene-vet-ikke-hva-som-er-best-for-deg-8037581.html">sunt eller ikke</a>. Du må ta masse forbehold, forholde deg til usikker forskning, og snakke om noe alle har en mening om. Det er ikke lett å få til en wow-effekt og mange trofaste følgere da, dersom du ikke smører litt tjukt på, spissformulerer og kanskje tar noen shortcuts til siste publiserte forskning på et tema. Hvordan tror du Berit Nordstrand har fått så stor suksess, for eksempel?<br />
<br />
<b>Å være sitt ansvar bevisst</b><br />
Jeg forsvarer ikke Helle Bornstein, for jeg mener fagpersoners rolle er å ta masse forbehold og behørig forklare disse. Forklare hvorfor vi kan si dette, men ikke dette, forklare hvorfor vi ikke kan konkludere ut fra enkeltstudier, - og heller være gørr kjedelige enn å si noe feil som potensielt kan få en effekt på folkehelsenivå.<br />
<br />
Det kan kanskje være en festbrems for foretaket å skulle tenke konsevenser og føle at en står til ansvar for folks helse. Hva om de bare leser overskriften eller ingressen? Ja, da er det dumt om du har skrevet noe feil. Vi må være vårt ansvar bevisst. Helle Bornstein er ikke ernæringsfaglig utdannet eller helsepersonell, men hun har mange lesere, er en rollemodell og gir råd i hytt og pine. Det kaller jeg et ansvar, - formell utdannelse eller ei.<br />
<br />
Dersom Helle Bornstein er den fagpersonen hun fremstår å være, føler jeg at hun burde tenke over signalene hun sender ut på populasjonsnivå. Men hun er også en forretningskvinne. Og jeg får gang på gang inntrykket av at dette viser seg vanskelig å kombinere.<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgb3JhQRnZe4mxzrgnpnsUhQL4isMTq99j6ipurNQNnd88RYYxJ42Cwz_jg2uuDKzK6vX4WcXJlKnltX9wXXFO88U_UsGWbq95gEXweDHQcO3RQv2uYWfUPuHWNK1HcoTCpPyxNg0zHpS4/s1600/9c77e54617920f399b8a448e13db19d2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgb3JhQRnZe4mxzrgnpnsUhQL4isMTq99j6ipurNQNnd88RYYxJ42Cwz_jg2uuDKzK6vX4WcXJlKnltX9wXXFO88U_UsGWbq95gEXweDHQcO3RQv2uYWfUPuHWNK1HcoTCpPyxNg0zHpS4/s400/9c77e54617920f399b8a448e13db19d2.jpg" width="400" /></a></div>
<br />
Ha en fin helg - og husk at 1 banan fint teller som 1 av <a href="http://www.helseagenda.no/2015/08/hva-er-egentlig-5-om-dagen.html">5 om dagen</a>!<br />
<br />Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-41665502066152355992015-10-06T02:29:00.000-07:002015-10-08T04:50:32.193-07:00Det du trenger å vite om Saltpartnerskapet <i>Vi blir stadig flere, vi blir eldre og vi blir tilsynelatende sykere. Salt er blitt utpekt som en versting i kostholdet, som kan føre til hjerte- og karsykdommer. Hjerte- og karsykdommer er den ledende dødsårsaken i verden, nå både i I-land og U-land. Endelig kommer flere aktører på banen og går sammen om et felles mål: bedre folkehelse. </i><br />
<br />
I går kunne Helsedirektoratet melde at en historisk avtale var signert, også kjent som Saltpartnerskapet. Dette er et eksempel på et strukturelt tiltak i folkehelsearbeidet, og er en avtale som går på tvers av norske myndigheter, organisasjoner og næringsliv. Kombinert med helseopplysning og holdningsendringer kan dette være svært gunstig for folkehelsen på sikt.<br />
<br />
<b>Det nye folkehelsearbeidet</b><br />
Folkehelse handler om hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Etter at folkehelsearbeidet fikk en vending på begynnelsen av 1900-tallet (kalt New Public Health) har fokuset blitt flyttet fra et biomedisinsk perspektiv på helse, hvor sykdom og behandling stod i fokus, til et mer holistisk perspektiv, der en fokuserer på den subjektive oppfatningen av helse, og hvor fokuset ligger på forebygging og helsefremming.<br />
<br />
Befolkningen vokser og det har de siste årene skjedd et demografisk skifte, hvor befolkningen i tillegg blir eldre. Med alder kommer ofte også sykdom, mye på grunn av økt sårbarhet på grunn av de fysiologiske endringene som skjer når vi blir eldre, men også på grunn av at vi har vært her på jorda såppas lenge, at helseskadelige miljøpåvirkninger blir akkumulert i kroppene våre. Lever vi lenge nok vil vi bli syke en eller annen gang.<br />
<br />
Forebygging og helsefremming er derfor viktigere nå enn noensinne, og sakte men sikkert begynner helsemyndighetene å mobilisere krefter og ta dette på alvor. Det er vår etiske plikt å sørge for så god helse som mulig for alle. En form for forebygging og helsefremming, som ofte blir kalt en radikal tilnærming for å få til sosial endring, er strukturelle tiltak, slik som lovendring og andre politiske tiltak.<br />
<br />
<b>Politikk og helse</b><br />
Folkehelsearbeid er, og har alltid vært, nært knyttet til politikk. Strukturelle tiltak krever at politikerne har folkehelse på sin agenda. Folk har tilsynelatende aldri vært mer opptatt av helse, og det synes gunstig for politkerne å ha dette som sin brannfakkel nå. Vi må i tillegg tenke på verdiskapning i samfunnet, dersom folk blir gamle og syke og ikke kan arbeide, står vi ovenfor et enormt problem. Og det kommer vi saktens også til å gjøre i fremtiden. Med mindre noe skjer, og endelig ser det ut til at ballen har begynt å rulle.<br />
<br />
<a href="https://helsedirektoratet.no/nyheter/saltpartnerskapet-et-krafttak-for-folkehelsen" target="_blank">Saltpartnerskapet</a> er en del av <a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/tiltaksplan-salt-201418-reduksjon-av-saltinntaket-i-befolkningen" target="_blank">Tiltaksplan salt</a> som bygger på Nasjonalt råd for ernærings <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-reduksjon-av-saltinntaket-i/id666309/" target="_blank">Strategi for reduksjon saltinntaket i befolkningen</a>. I denne tiltaktsplanen er blant annet bedre matvaredeklarasjon, nøkkelhullsinformasjon og helsekommunikasjon satt på agendaen. <br />
<br />
<b>Forebyggingsparadokset</b><br />
Vi nordmenn spiser for mye salt, og et forhøyet saltinntak er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Dette foreligger det gode kunnskapsoppsummeringer på. <a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/neringsstoffanbefalinger-energi-karbohydrater-fett-protein-vitaminer-mineraler" target="_blank">Myndigetene anbefaler</a> et maksimalt inntak på 5 gram om dagen, men nordmenn inntar rundt det dobbelte. Myndighetenes mål er å redusere dette inntaket til 6 gram om dagen for kvinner, og 7 gram for menn, innen 2018.<br />
<br />
Det kan være vanskelig å få endret folks saltvaner (deres helseadferd) gjennom kun opplysning om hvor skadelig salt kan være. Folk har spist salt hele sitt liv, og de små hvite kornene ser ikke særlig skremmende ut. Forebygging generelt er ofte svært vanskelig å få igjennom politisk, men også hos det enkelte individ. Det er to hovedårsaker til dette: Effekten av forebygging er ofte usynlig, og resultatene kommer ofte etter veldig lang tid. Dersom vi har forebygget et hjerteinfarkt ved å mosjonere 60 min daglig, vil vi jo ikke kunne se denne effekten med det blotte øyet. Vi får jo aldri hjerteinfarktet, og man kan ikke med sikkerhet vite at dette skyldtes mosjoneringen. Effekten ser man først på folkehelsenivå etter lengre tid. Politikere vil gjerne ha konkrete effekter å vise til med én gang.<br />
<br />
Så hva kan vi så gjøre? Løsningen ligger kanskje i å kombinere helseopplysning med strukturelle tiltak. Det har fungert så det suste tidligere, nemlig med røykeloven.<br />
<br />
<b>Tverrsektorielt samarbeid</b><br />
Kun 10% av saltet vi får i oss stammer fra vår egen matlaging. Hovedkilden til saltet vi får i oss, finnes i ferdigprossesert mat vi kjøper i butikken, der det brukes som smaksforterker og konserveringsmiddel. Flere aktører har de siste årene begynt å bruke mindre salt i sine produkter. I Saltpartnerskapet går ikke bare matvarebransjen, men også serveringsbransjen, forskningsmiljøer, bransje- og interesseorganisasjoner og helsemyndighetene sammen om å redusere saltinntaket hos nordmenn. Målet er å øke bevisstheten rundt farlig høyt saltinntak, samt å redusere det faktiske saltinnholdet i bearbeidet mat.<br />
<br />
Med Saltpartnerskapet vil de ulike partene ha hver sine ansvarsområder. Matvare- og serveringsbransjen har anvaret for å redusere saltinnholdet i sine produkter, nærings- og bransjeorganiasjonene skal oppmuntre sine medlemmer til deltakelse, forbrukerorganisasjonene skal tilby hjelp og veiledning, og myndighetene skal gjennom kampanjer forsøke å endre holdninger i samfunnet. Helsedirektoratet har i tillegg utarbeidet veiledere for saltmål som aktørene kan jobbe ut fra. Ta en titt på disse <a href="https://helsedirektoratet.no/Sider/Salt-og-saltpartnerskapet.aspx" target="_blank">HER</a>.<br />
<br />
Dersom det blir lagt til rette for riktige valg, samt økt kunnskap og økt velvilje fra produsentene, kan dette være et realistisk mål, som vil gagne folkehelsen og dermed også landet vårt. Det blir svært spennende å følge statistikken, og se hvordan Saltpartnerskapet utarter seg i praksis. Det er ingen tvil om at vi trenger slike strukturelle tiltak i fremtiden, og forhåpentligvis kan dette prosjektet tråkke opp stien.<br />
<br />
Les avtalen mellom partene <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/2c16f5cf55924d3595c8e16ff814dccb/notat_saltreduksjon_naeringslivsgruppen_271014.pdf?id=2294797" target="_blank">her</a>.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhN_xT39Hq8EhY04LqERCef8WuhowboHah6FoPAMcJRlaydqBTL8AqBVdqimCKKeIikbZxZXWSVnS3REr6J9DLFwMacxnWJLobzqsiqWYzLet9EHK-JuqI-LVYenkn0L-WJc7PaVxXxOqg/s1600/Salt_shaker_on_white_background.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhN_xT39Hq8EhY04LqERCef8WuhowboHah6FoPAMcJRlaydqBTL8AqBVdqimCKKeIikbZxZXWSVnS3REr6J9DLFwMacxnWJLobzqsiqWYzLet9EHK-JuqI-LVYenkn0L-WJc7PaVxXxOqg/s640/Salt_shaker_on_white_background.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-90074348706418222262015-10-03T11:26:00.004-07:002015-10-23T07:49:28.178-07:00Populærvitenskapelig aften på BlinderenFor noen måneder tilbake deltok jeg på Populærvitenskapelig aften på Universitetet i Oslo, i forbindelse med faget Formidling og vitenskapsjournalistikk.<br />
<br />
Alle foredragene ligger på YouTube, og jeg anbefaler deg å ta en titt! Jeg holdt et innlegg om belgfrukt. Jeg irriterer meg svært ofte over markedsføringen rundt såkalt "supermat". Jeg mener at de fleste ferske frukt og grønnsaker er supermat! Spesielt belgfrukt, som til stadighet ble trukket frem som en god kilde til mange ulike vitaminer og mineraler da jeg studerte ernæring.<br />
<br />
På slutten av presentasjonen har jeg også laget en graf som viser at belgfrukt absolutt er det smarteste valget dersom du har behov for litt supermat.<br />
<br />
Jeg snakker fra ca. 21:30 i videoen. Og glippen på første slide var ikke min feil..! ;-)<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen="" class="YOUTUBE-iframe-video" data-thumbnail-src="https://i.ytimg.com/vi/OVW040ENkO4/0.jpg" frameborder="0" height="266" src="https://www.youtube.com/embed/OVW040ENkO4?feature=player_embedded" width="320"></iframe></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Det var utrolig mange flinke formidlere, og spennende tema. Et flott initativ av UiO! </div>
<br />Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-91865829209527203592015-08-31T05:08:00.003-07:002016-05-22T09:23:08.876-07:00Hva er egentlig 5 om dagen?<i>Jeg er en forkjemper for 5 om dagen. Dette prinsippet er ikke så vanskelig å forstå, det er ikke så vanskelig å følge, og det har mange fordeler. Dersom jeg som ernæringsrådgiver kun fikk dra frem ett eneste råd til mannen i gata</i><i>, ville jeg ha trukket frem nettopp 5 om dagen. Men hva er egentlig 5 om dagen og hvorfor i all verden er det så viktig? </i><br />
<br />
"5 om dagen" er en anbefaling som finnes i Helsedirektoratets nøkkelråd for et sunt kosthold som ble publisert i 2011. Anbefalingen sikter kort oppsummert til at et daglig inntak av 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker fremmer god helse. Anbefalingen ble først presentert av Nasjonalt råd for ernæring i 1996 i en stor rapport kalt "Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer", og er basert på grundig forskning.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYfci0HVhord9lKv0-0BGp_bHFnTuoy7t9RX04eXu8x7b8yRO5v9zji7U2beldskvBVDCbt6y56Gap-flmo84YfQTxRgdzhzUQecxFsGQJ9z6BjqXUbb6L1s3DavZUpR4uy6ctN3Sh-F44/s1600/5omdagen-logo-31.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="140" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhYfci0HVhord9lKv0-0BGp_bHFnTuoy7t9RX04eXu8x7b8yRO5v9zji7U2beldskvBVDCbt6y56Gap-flmo84YfQTxRgdzhzUQecxFsGQJ9z6BjqXUbb6L1s3DavZUpR4uy6ctN3Sh-F44/s320/5omdagen-logo-31.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 13px;">Bildet er hentet fra <a href="http://5omdagen.com/" target="_blank">5omdagen.com</a></td></tr>
</tbody></table>
<b>Porsjonsstørrelser</b><br />
Når det gjelder porsjoner, er en tommelfingerregel at <b>1 porsjon = 100 gram = ca. en håndfull.</b> Dette er forøvrig forsøkt formidlet gjennom en egen "5 om dagen"-logo utviklet av Opplysningskontoret for frukt og grønt. Når det gjelder porsjoner for små barn er tommelfingerrelegen at 1 porsjon = ca. en barnehånd.<br />
<br />
<b><br /></b><b>Sammensetning</b><br />
5 om dagen er, kanskje overraskende for noen, ikke 5 frukt <i>eller</i> 5 grønnsaker, men halvparten frukt, og halvparten grønnsaker. Vi nordmenn er dårligst på å få i oss grønnsaker, og det beste forholdstallet er kanskje derfor 3 grønnsaker og 2 frukt per dag.<br />
<b><br /></b><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVhEzqBok-330Y5JdJNaqL5YCA0Dy4K-aWUCOAe-xzSAyYwfoJXJgRr7vG1epXNrwzdtld7j5mYhTXVNu8J1wo-Ldv13OXLx3vEAUSR4GA6mdSeCsf3iEYQ0oVu0hqsg6CzPbyXy4olpYw/s1600/5omdagen1.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiVhEzqBok-330Y5JdJNaqL5YCA0Dy4K-aWUCOAe-xzSAyYwfoJXJgRr7vG1epXNrwzdtld7j5mYhTXVNu8J1wo-Ldv13OXLx3vEAUSR4GA6mdSeCsf3iEYQ0oVu0hqsg6CzPbyXy4olpYw/s320/5omdagen1.jpg" width="320" /></a><b>Hva slags frukt og grønnsaker, sier du? </b><br />
All frukt og grønt er helsegunstig. Det er imidlertid én grønnsak som ikke regnes med i 5 om dagen-regnestykket, nemlig poteten. Dette betyr ikke at du skal slutte å spise potet, men det er ikke god nok dokumentasjon for potetens helsebringende effekt. Nordmenns inntak av potet er dessuten høyt (spesielt av bearbeidede potetprodukter), og en kunne ha risikert at grønnsakskvoten ble dekket av 3 poteter pr dag.<br />
<br />
Både <b>friskt, frossent, varmebehandlet og hermetisk frukt og grønt </b>kan tas med i 5 om dagen-regnestykket. Varier gjerne i ulike typer, farger og smaker. Du kan tilogmed bytte ut én frukt (men bare én!) med ett (og bare ett!) glass juice. Hvorfor ikke to glass = to frukt, sier du? På grunn av sukkerinnholdet i juicen. Nøtter inngår ikke i 5 om dagen, men det anbefales en neve usaltede nøtter om dagen, så fremt det ikke går utover kaloriinntaket.<br />
<b><br /></b>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-YFFWvjgQhVB_RXdW3DrYZAGg4cru83xTfo-mOELh0oce8bFNTLwBwVq_-SWcB6-MA1WJUKIUROPdqwaWgtHFBM2OT3S00RbzPE8_vdC8utY07ejq3h_rmqIjQh44sOKqe0vs0fKTHWFp/s1600/5omdagen2.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh-YFFWvjgQhVB_RXdW3DrYZAGg4cru83xTfo-mOELh0oce8bFNTLwBwVq_-SWcB6-MA1WJUKIUROPdqwaWgtHFBM2OT3S00RbzPE8_vdC8utY07ejq3h_rmqIjQh44sOKqe0vs0fKTHWFp/s320/5omdagen2.jpg" width="320" /></a></div>
<b>Er det vanskelig å få til? </b><br />
Ja, sier noen. Ikke i det hele tatt, sier andre. Det handler litt om planlegging, litt om selvdisiplin og motivasjon, og mye om <b>tilgjengelighet på frukt og grønnsaker</b>. Fruktene kan fint inngå som mellommåltider, kanskje kuttet opp over litt cottage cheese for eksempel? Grønnsakene kan selvfølgelig også spises som mellommåltider, men disse kan være enklest å innlemme i middagen.<br />
<br />
<b>Hva slags helsegevinst vil jeg få ut av dette?</b><br />
Ok, så får du kanskje stresset deg til å spise 5 om dagen, - men til hvilken nytte? Det er flere fordeler med et adekvat frukt- og grøntinntak, og jeg skal nevne hovedtrekkene her. For det første er dette naturlige råvarer uten kunstige tilsetningsstoffer, og dermed vet du nøyaktig hva du får i deg. For det andre er frukt og grønt rike på næringsstoffer som vitaminer og mineraler, som er livsviktige for kroppen. Et tilstrekkelig frukt- og grøntinntak kan således<b> forebygge mangelsykdommer</b>. For det tredje er frukt og grønt rikt på fiber. Fiber er langkjedede karbohydrater som blant annet har en viktig rolle for fordøyelsen, og et tilstrekkelig inntak kan<b> forebygge fordøyelsesbesvær</b>. Fiber kan også ha en <b>kolesterolsenkende effekt</b>. Frukt og grønt rikt på fiber tar forholdsvis mye plass i magesekken under fordøyelsen og kan <b>øke metthetsfølelsen</b>. Dette kan føre til at vi ikke får så lyst på andre kaloririke varer, og dette kan igjen <b>forebygge overvekt</b>. Det er ingen tvil om at det er bedre å ta seg to gulrøtter som et mellommåltid enn to boller på Statoil for eksempel. Det er sunnere, og det er også billigere!<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicgUIyE14LBwcdLyfr7k2zUuM-7f8Es9ml5JqQgf7dsHt8R3S40558hRS1GyqSqbXexicYKdx8k1d5xwBQYk4ucO-2hINSoYkzBKDMBFaHP_YNKtLhHBnlmYsebd2LKG3UBVfBhuSN_sJW/s1600/IMG_8010.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicgUIyE14LBwcdLyfr7k2zUuM-7f8Es9ml5JqQgf7dsHt8R3S40558hRS1GyqSqbXexicYKdx8k1d5xwBQYk4ucO-2hINSoYkzBKDMBFaHP_YNKtLhHBnlmYsebd2LKG3UBVfBhuSN_sJW/s640/IMG_8010.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<b>Spiser du 5 om dagen? Det burde du :-)</b>Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-86859239611113861922015-08-11T01:27:00.001-07:002015-08-27T05:59:12.787-07:00Hokus pokux<i>Ord som detox og detoxing synes å være på alles lepper om dagen. </i><i>Rens kroppen for avfallsstoffer. Føl deg som ny. Avgiftning har blitt en egen industri. Har du latt deg lure? </i><br />
<br />
De siste årene har detox, eller avgifting på godt norsk, blitt en hit blant helsebevisste rosabloggere og aldrende kvinnemagasiner. Dette er en ulovlig helsepåstand uten vitenskapelig dokumentasjon. Likevel fortsetter markedsføringen, og ordet detoxing har nærmest blitt etablert i dagligtalen.<br />
<br />
Det høres jo forlokkende ut: å sette i gang en prosess som gjør at kroppen skiller ut avfallsstoffer og som får deg til å føle deg som ny, med renere hud og flatere mage og hva vil du. Og dette bare ved å drikke en kopp svindyr te regelmessig, innta litt grønn juice eller kanskje ta noen piller med en litt underlig farge. En skal aldri feie placeboeffekten under en dør, men det eneste detox tilsynelatende kan føre til er en utskillelse av sunn fornuft som ligger gapende igjen på gulvet når du drikker den femte juiceflasken for dagen.<br />
<br />
<b>Ernærings- og helsepåstander</b><br />
Ernærings- og helsepåstander er opplysninger som oppgis frivillig i forbindelse med markedsføring av næringsmidler. Produsentene er altså ikke pålagt å komme med noen slike påstander. But where´s the fun in that?<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; text-align: left;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgafU0L_rCfdw9IOc0GO-e704lvckiWRSfAfWZZ3djclGtPo9q0LUNbOJSJyOdhXVyNc96PFuR1baVzB8YdE2xmQ7K44fItUMDiGKIzhSrBWrQrfZx_QIzU7MrQgdz-ta2KPRuuLyYPQSw/s1600/7070097843_6b53458d99_o.gif" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="146" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgafU0L_rCfdw9IOc0GO-e704lvckiWRSfAfWZZ3djclGtPo9q0LUNbOJSJyOdhXVyNc96PFuR1baVzB8YdE2xmQ7K44fItUMDiGKIzhSrBWrQrfZx_QIzU7MrQgdz-ta2KPRuuLyYPQSw/s200/7070097843_6b53458d99_o.gif" width="200" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Foto: Mattilsynet</td></tr>
</tbody></table>
Reglene for bruk av ernærings- og helsepåstander gjelder for hele EØS-området og i Norge har <a href="http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/merking_av_mat/ernarings_og_helsepastander/tillatte_ernaeringspaastander.1707" target="_blank">Mattilsynet</a> oppgaven med å håndheve regelverket. En ernæringspåstand dreier seg rundt næringsmiddelets innhold av visse næringsstoffer (eks "fettfattig" eller "sukkerfri"), mens en helsepåstand sier noe om i hvilken grad disse næringsstoffene virker inn på forbrukerens helse (eks "Vitamin D bidrar til normalt kalsiumopptak i tarmen"). Kun godkjente påstander kan benyttes i markedsføring av næringsmidler. Fullstendig liste over EU-godkjente ernæringspåstander kan leses <a href="http://ec.europa.eu/food/safety/labelling_nutrition/claims/nutrition_claims/index_en.htm" target="_blank">her</a>. På de samme nettsidene kan en søke i en <a href="http://ec.europa.eu/nuhclaims/?event=search&CFID=1753985&CFTOKEN=1f6d0405dad84b-1BE92743-D0E8-4625-87679484859C59BF&jsessionid=9312297b5739017d5c1f345b6b3535405374TR" target="_blank">database</a> som viser en oversikt over godkjente og avslåtte for både ernærings- og helsepåstander for ulike næringsmidler.<br />
<br />
Et søk i databasen viser at "detoxification" er blitt avslått som påstand en rekke ganger, blant annet i forbindelse med markedsføring for beter, grapefrukt, klorofyllin, grønn kaffe, plomme og ris-edikk. Dersom man søker på godkjente påstander som inneholder "detoxfication" får man null treff.<br />
<br />
Årsaken til avslagene er først og fremst manglende vitenskapelig dokumentasjon. Ernærings- og helsepåstander skal være vitenskapelig dokumentert, og i <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2010-02-17-187/KAPITTEL_1" target="_blank">forskriften</a> om ernærings- og helsepåstander heter det at "ernærings- og helsepåstander skal bygge på og være dokumentert gjennom allmenn anerkjente vitenskapelige bevis."<br />
<br />
Men hva har produkter som er vitenskapelig dokumentert, sunn fornuft og kritisk tenking til felles? Jo, det er kjedelig for trendy rosabloggere og sunnhetsentreprenører.<br />
<br />
<b>Avgiftning </b><br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBoM-SIPx8VFGEJaoRU7g04_KRI5upO-GZ6kYbhQ0ly36WzVqPyrpOmufI3SHjwjbbNFg_POe-inAPtNfPDh8b0OPCaV_BilaGl7Puy5qtLHFn-kIzT_0xnvA4iR2OOMaVh0jR1vPCE1k/s1600/Skjermbilde+2015-08-27+kl.+14.33.58.png" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="235" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBoM-SIPx8VFGEJaoRU7g04_KRI5upO-GZ6kYbhQ0ly36WzVqPyrpOmufI3SHjwjbbNFg_POe-inAPtNfPDh8b0OPCaV_BilaGl7Puy5qtLHFn-kIzT_0xnvA4iR2OOMaVh0jR1vPCE1k/s320/Skjermbilde+2015-08-27+kl.+14.33.58.png" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Skjermdump fra KK.no</td></tr>
</tbody></table>
Det er mye morsommere å gå rundt å tro at kroppen er full av avfallsstoffer som den ikke klarer å kvitte seg med uten dagens dose med cashewnøttmelk og hvetegress. At vi behøver en 5:2 detox-diett for å rense kroppen.<br />
<br />
Jeg synes imidlertid ikke dette er det minste morsomt. Dersom dette hadde vært sant hadde vi vært døde alle mann. Det er jo en ganske nifs tanke. Selv om det dog kanskje kan føles ut som man ikke klarer å leve en dag uten grønn juice på Oslo vest.<br />
<br />
<b>Juice, dietter og detox-camp</b><br />
Så hvor finner vi disse detoxproduktene egentlig? Etter et kjapt søk på nettet, litt blogglesing og en titt på helsekosten og i bladhyllene (ferie gir mye ledigtid) er konklusjonen klar: helsepåstander om detoxing finnes så og si overalt, og det ser ut til at industrien bare fortsetter å vokse.<br />
<br />
Hvorfor virker dette luftslottet av en trend så forlokkende på oss?<br />
<br />
For det første kan det være at det er nettopp en trend. Det er vakre og glade bloggere som reklamerer for produktene og sier de føler seg lettere til sinns og avføringen er så bra og hei hvor det går. For eksempel skriver en blogger som nylig er kommet hjem fra detox-camp med fokus på avslapning, yoga og sunt kosthold (som jo er vel og bra) dette:<span style="font-family: inherit;"><i> </i></span><br />
<span style="font-family: inherit;"><i></i></span><br />
<span style="font-family: inherit;"><i></i></span><span style="font-family: inherit;"><i>"<span style="background-color: white; line-height: 24px;">Vi startet dagene med sitronvann med aktivert aske fra brente kokosnøttskall (!) fantastisk for detoxing." </span></i></span><br />
<br />
Det er ikke det minste rart at bloggeren skriver dette. Her har hun vært på camp i fem dager, fått inspirerende foredrag og eksotisk mat, og "eksperter" har fortalt i reneste alvor om detoxing og hvor bra detox-kurer er for kroppen. Detoxing kan dessuten sikkert også forstås og oppleves i metaforisk betydning, som for eksempel ved at man stresser ned og kvitter seg med negative tanker. Jeg snakker imidlertid her utelukkende om detoxing brukt i forbindelse med næringsmidler.<br />
<br />
Et annet viktig poeng i vår moderne verden, er at dersom man har prøvd detoxing eller gjør det jevnlig, alt med behørig deling i sosiale medier, kan dette gi inntrykk av at man er helsebevisst og følger med i tiden.<br />
<br />
Kan gi inntrykk av.<br />
<br />
Detoxkurer er i tillegg såkalte lavkaloridietter. Dersom man drikker fem-seks 0,5l-flasker juice per dag istedenfor sitt vanlige kosthold vil en havne i kaloriunderskudd, og etter en uke mistet en kilo eller mer. En kan føle seg lettere til sinns av mindre. Med lite fiber i kosten vil en dessuten merke endringer i fordøyelse og avføring, og kanskje føle seg mindre oppblåst. Og dette blir selvsagt behørig proklamert på forsiden av de veletablerte ukebladene, sammen med et målebånd og en bunt grønnkål. Tilogmed i motemagasinet <a href="http://www.minmote.no/#!/artikkel/23509603/elle-faar-kritikk-for-sponset-helsereportasje" target="_blank">Elle</a> kunne vi i forrige måneds nummer lese om detoxing. Vel og merke med et lite forbehold i inngressen: "Det er delte meninger om detox virker eller ei" etterfulgt av denne bombastiske påstanden: "Én ting er iallefall udiskutabelt: Det funker på humøret!".<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSSuP7FRHm9vLSLEQnXk55bfYPnHRNjvxGgjty8hJ5ODbYbbkQ_P6kr7U0_XF-L65WOyTSsFduUwj5ri5QVe9y1JM9bQgzmTSrpIjvbXlS8y4Tuo2vL32jMeYkYBWdTuAzLE7TrYkfdY0/s1600/Skjermbilde+2015-08-27+kl.+14.34.19.png" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="235" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgSSuP7FRHm9vLSLEQnXk55bfYPnHRNjvxGgjty8hJ5ODbYbbkQ_P6kr7U0_XF-L65WOyTSsFduUwj5ri5QVe9y1JM9bQgzmTSrpIjvbXlS8y4Tuo2vL32jMeYkYBWdTuAzLE7TrYkfdY0/s320/Skjermbilde+2015-08-27+kl.+14.34.19.png" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Skjermdump fra Elle.no</td></tr>
</tbody></table>
Også må vi ikke glemme at det for noen høres ganske fortryllende ut at kroppen skal skille ut avfallsstoffer og rense seg selv for gift, og det uten at vi engang merker det.<br />
<br />
<b>Hokus pokux</b><br />
Det er lett å gå seg vill i denne verden av merkelige ernæringstips og ulovlig markedsføring. Det er ikke lett for en blogger å kunne vite at detoxing er tull og tøys, og at hun bryter forskriften om ernærings- og helsepåstander når hun skriver litt reklame for en te med kul og instagramvennlig embalasje. Jeg vil til og med påstå at det er fort gjort.<br />
<br />
<br />
<br />
Men det finnes håp. En tommelfingerregel når det gjelder påstander om mat og ernæring kan være kritisk i slike situasjoner: Stopp og tenk litt.<br />
<br />
Jeg runder av med et lite dikt til ettertanke:<br />
<br />
<i>Skal en liten kopp med snodige og tørre bær</i><br />
<i>få kroppen til å skille ut smuss og det som verre er?</i><br />
<i><br /></i><i>Skal en grønn shake som jeg ettertenksomt gurgler litt</i><br />
<i>få kroppen til å åpne porene og utskille usynlig dritt?</i><br />
<br />
<br />
Dersom det virker for godt til å være sant, så er det sannsynligvis det.<br />
<br />
<br />
<br />Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-84921750156458774542015-06-22T10:03:00.002-07:002018-03-07T11:54:32.058-08:00Mammografi - et etisk minefelt?<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Mammografi redder
liv, sies det. Samtidig overdiagnostiseres en betydelig andel kvinner hvert år på grunn av mammografiscreening. Hvordan skal man bestemme om det er verdt det? <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I helsearbeidet forplikter man seg til å redde liv, men først og fremst til å ikke volde skade. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Primum non
nocere.</i> Noen ganger kan dette fremstå som balansering på en knivsegg. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For et par uker siden publiserte <a href="http://www.forskningsradet.no/prognett-mammografi/Nyheter/Mammografiprogrammet_har_redusert_dodeligheten_ved_brystkreft_med_mellom_20_og_30_prosent/1254009514248/p1226994052839" target="_blank">Forskningsrådet</a> en forskningsbasert
evaluering av det norske mammografiprogrammet. Evalueringen ble gjort i oppdrag
fra Helse- og omsorgsdepartementet og har foregått siden 2007. Budsjettet for
evalueringen var på 18,2 millioner kroner. Konklusjonen ble at det norske mammografiprogrammet redder liv
og i sin helhet oppfyller intensjonene som ble satt ved oppstart. Programmet
reduserer brystkreftdødeligheten med 20-30 prosent, og har akseptabel balanse mellom
kostnad og effekt i et samfunnsperspektiv.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Overdiagnostisering skjer imidlertid fortsatt, og det er
uenighet innad i fagmiljøet om mammografi gagner folkehelsen eller ikke. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Mammografiscreening<o:p></o:p></b></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjalJhFevPxJG0tDJXsDlfUjYlZ8FRZTBfnWBa82lMUGlHswONEC3gEAMCp5vCM0fTvJFrBToD0bVGZdkFjiYUeNRyydNJ05I4m3J_FyYW4pBzemXeTQCxwpyoUz3CRDs62vA92ucAsj7U/s1600/2000px-Pink_ribbon.svg.png" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjalJhFevPxJG0tDJXsDlfUjYlZ8FRZTBfnWBa82lMUGlHswONEC3gEAMCp5vCM0fTvJFrBToD0bVGZdkFjiYUeNRyydNJ05I4m3J_FyYW4pBzemXeTQCxwpyoUz3CRDs62vA92ucAsj7U/s320/2000px-Pink_ribbon.svg.png" width="197" /></a>Mammografi er en screeningmetode for brystkreft. Screening
er en betegnelse på forebyggende masseundersøkelser som utføres for å
identifisere personer med økt risiko for sykdom i en befolkningsgruppe.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--></div>
<div class="MsoNormal">
Programmet er en del av det offentlige helsetilbudet, og
kvinner i alderen 50-69 år tilbys mammografiscreening annethvert år. Det er
<a href="http://www.kreftregisteret.no/no/Forebyggende/Mammografiprogrammet/" target="_blank">Kreftregisteret </a>som er ansvarlig for programmet og programmets hovedmål er å
redusere brystkreftsrealtert dødelighet med 30 prosent ved å oppdage kreftsvulster- og
igangsette behandling på et tidlig stadium. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Medaljens bakside</b></div>
<div class="MsoNormal">
Masseundersøkelser slik som mammografi høres kanskje intuitivt bra ut for folkehelsen. I rapporten fra Forskningsrådet kan en imidlertid lese at det fortsatt eksisterer overdiagnostisering i det norske mammografiprogrammet. Faktisk er det fem ganger så stor sannsynlighet for å bli overdiagnostisert med brystkreft som å overleve brystkreft på grunn av tidlig diagnostisering ved screening.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Overdiagnostisering betegnes som påvisning av kreftsvulster som ikke ville vist seg klinisk i løpet av kvinnens levetid dersom kvinnen ikke hadde undergått screening. Det vil si kreftsvulster som kanskje aldri ville utviklet seg, eller kreftsvulster som kvinnen hadde dødd <i>med</i> og ikke <i>av</i>. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Uenighet i fagmiljøet</b></div>
<div class="MsoNormal">
Det eksisterer en til tider svært opphetet debatt innad i fagmiljøet rundt mammografiscreening. Lege og førsteamanuensis ved UiO Mette Kalager er en av de som stiller seg kritisk til mammografiprogrammet. Til <a href="http://www.dagensmedisin.no/artiklar/2015/06/05/fortsatt-mammografi-screening-tross-overdiagnostisering/?x=MjAxNS0wNi0yMiAxNTo0OTozNQ==" target="_blank">Dagens Medisin</a> påpeker hun at det kan ha vært bedre behandling som har redusert brystkreftdødeligheten, ikke selve screeningen. Et tankekors er at Kalager tidligere har ledet det norske mammografiprogrammet. Til <a href="http://forskning.no/forebyggende-helse-helsepolitikk-helsetjeneste-helseadministrasjon-kreft/2011/10/jeg-ville-ikke" target="_blank">Forskning.no</a> sier hun at hun opplever flere ulemper enn fordeler ved programmet, og at hun personlig ikke ville undergått mammografiscreening. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Forsker og lege Per-Henrik Zahl har også forsket på mammografiprogrammet og stiller seg kritisk til dette. Han har blant annet beskyldt forkjempere for å ikke beherske enkel statistikk. I 2014 publiserte Zahl og Jan Mæhlen en studie der de blant annet konkluderte med at all økning i brystkreftforekomst utelukkende skyldtes overdiagnostikk i forbindelse med mammografiprogrammet. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I 2001 sendte den nasjonal etiske forskningskomité for medisin (NEM) et brev til daværende helseminister Dagfinn Høybråten der de anbefalte å ikke utvide mammografiprogrammet til et program på landsbasis. Mammografiprogrammet eksisterte da som et prøveprosjekt. NEM viste til en Cochrane samlestudie som viste at mammografiscreening førte til økt bruk av aggressiv behandling og uteblivende effekt på reduksjon av dødelighet. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Forskningsrådet konkluderer imidlertid i sin ferske rapport at mammografiprogrammet reduserer brystkreftsrelatert dødelighet, og helseminister Bent Høie sier i en <a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mammografievalueringen-er-klar/id2415013/" target="_blank">pressemelding</a> at mammografiprogrammet skal fortsette, med bakgrunn i denne evalueringen. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Et etisk minefelt</b></div>
<div class="MsoNormal">
Overdiagnostisering reiser utvilsomt etiske spørsmål rundt mammografiscreening. Selv om én person reddes, overdiagnostiseres samtidig rundt fem stykker. Overdiagnostisering kan føre til en stor psykisk belastning på kvinnnen, men også fysiske påkjenninger og potensielle senskader dersom hun må undergå behandling. Behandling som kanskje er helt unødvendig. Samtidig må en også tenke på de samfunnsøkonomiske spørsmålene ved dette. Dette er et svært vanskelig regnestykke, og som så ofte i folkehelsesammenheng er det vanskelig å finne ut hva som egentlig er det beste for flest mulig. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mammografiprogrammet er frivillig, og kvinner kan velge å reservere seg mot å få invitasjon. Samtidig kan det virke som det foreligger en viss overkommunikasjon av de positive sidene ved mammografi, mens de negative sidene ikke kommer tydelig frem og ikke forklares godt nok. Det at det eksisterer en intern uenighet der den tidligere lederen av programmet står sentralt på motstandssiden er et etisk spørsmål i seg selv. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Samtidig redder faktisk mammografiprogrammet liv. Og for at det skal fortsette å gjøre det må kvinner fortsette å benytte seg av tilbudet. Dersom de negative sidene på sin side blir formidlet feil eller informasjonen bygger på feilaktig forskning er dette igjen uetisk. Tenk om mammografiprogrammet avvikles eller får et såppas negativt rykte at fokuset på brystkreft forsvinner? Kanskje vil kvinner oppfatte dette som at brystkreft ikke lenger er så farlig, og begynne å slurve med å selvsjekk og oppsøking hos fastlege ved dersom de finner en kul i brystet?</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er et eksempel på hvor hårfin balansegang mellom rett og galt som eksisterer innen medisin og folkehelse. I forskning er vi avhengige av å stole på statistikken, men noen ganger krever slik statistikk inngående tolking, og selv små tolkningsfeil kan gi store konsekvenser.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Spørsmålet er om vi noen gang vil kunne konkludere med at screening gagner folkehelsen på et sikkert, etisk og statistisk grunnlag. Inntil da vil kvinner fortsette å gå på mammografi. De fleste vil gå videre i livet uten sykdom, noen få vil overdiagnostiseres, og enda færre vil reddes. Og kirurgene blir stadig flinkere.<br />
<br />
<br /></div>
Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-6835685953770744882015-06-04T11:49:00.000-07:002015-06-23T01:52:55.940-07:00Joggevogn på blå resept Da jeg var på joggetur rundt Sognsvann forleden dag møtte jeg på påfallende mange som var ute og løp med joggevogn. Alle så veldig fornøyde ut, og barna hvinte av glede der de føyk avgårde med vinden i håret.<br />
<br />
For meg er folk som jogger med joggevogn selve symbolet på folkehelse. For hva er vel mer gunstig for folkehelsen enn en glad forelder ute i naturen, som er fysisk aktiv, tilbringer tid med et barn som også er ute i nevnte natur, med vind i håret og opplever en forelder som er glad og i god fysisk form?<br />
<br />
Å være ute i naturen medfører mange helsefordeler, og da ikke bare gjennom fysisk aktivitet.Studier viser at naturen er et sted for mental restorasjon, et sted en kan la tankene vandre og dermed redusere stress. Det er også en viktig arena for sosial interaksjon. Sistnevnte kan tenkes spesielt viktig for immigranter, og det er vist at de føler mer eierskap til det nye landet sitt dersom de har tilgang på natur eller grønne områder.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGMmxOaFTHDbq2N1J7x5mP4Zv739NPYhTUiGwGlNlBYDIbUBvuPOplh89_peJwhd52n2qAka3FGvF8zIRrrk9X8nAhy7U3FHfXv38zRLzOHj_iLF83WIfEEObocHAIbqH5uW0Is2tGtWQ/s1600/2913345328_1a9424c74c_o.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="257" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGMmxOaFTHDbq2N1J7x5mP4Zv739NPYhTUiGwGlNlBYDIbUBvuPOplh89_peJwhd52n2qAka3FGvF8zIRrrk9X8nAhy7U3FHfXv38zRLzOHj_iLF83WIfEEObocHAIbqH5uW0Is2tGtWQ/s400/2913345328_1a9424c74c_o.jpg" width="400" /></a>Nå er riktignok Sognsvann Oslo vest-innbyggernes tredemølle away from home. Og joggevogner er ganske dyre. Kvalitet er visst viktig når du skal humpe bortover landeveier. Et kjapt søk viser at snittprisen ligger på rundt 4000 kroner. Det er slettes ikke alle som tar seg råd til å kjøpe en slik vogn, og det er forståelig. Jeg skal ikke gå inn på det store temaet sosiale ulikheter i helse, men ofte er det slik at de med lav sosioøkonomisk status, som ikke har råd til for eksempel joggevogn er de som kunne dratt størst nytte av det.<br />
<br />
Joggevogn burde kunne fås på blå resept. Eller kanskje skrives av på skatten. Hvorfor ikke? Viktig for barns helse - Norges fremtid - og viktig for foreldrenes helse og velbefinnende.<br />
<br />
Nå hører jeg spydige mammastemmer i det fjerne. De spør om jeg noen gang har født og prøvd å jogge rundt mens urinen pipler, valkene disser og ungen aldri vil slutte å grine. Nei, det har jeg ikke. Jeg sier ikke at jogging er den eneste veien til god helse for foreldre og barn. Å gå turer med vanlig vogn er god trening og fin bruk av naturen. Det er også god folkehelse, og også en treningsform det er lettere å gjøre sammen med andre. Men en skal ikke stikke under en stol at jogging forbrenner flere kalorier og får hjertet til å jobbe hardere. Noen ønsker og har behov dette, andre ønsker det ikke. <br />
<br />
Jeg synes uansett joggevogner er genialt. De er robuste for ulikt terreng og sender et signal som er gunstig for folkehelsen. Trening er viktig - selv om man har små barn!<br />
<br />
<br />Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-57131976529790262292015-06-04T00:39:00.003-07:002015-06-04T00:39:52.643-07:00Kronikk i Aftenposten VitenKronikken min Sunn fornuft er nå redigert og ligger på <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Sunn-fornuft-Mediene-vet-ikke-hva-som-er-best-for-deg-8037581.html">Aftenposten Viten</a>. Ta gjerne en titt på den!Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-3708379507736160092015-05-31T07:42:00.002-07:002015-08-26T04:05:17.348-07:00Snål frukt til en billigere penge<b>Det eneste kritiske spørsmålet jeg har til denne saken er: Hvorfor har ikke dette blitt gjort før?</b><br />
<br />
På nyåret kastet matvarekjeden Bunnpris seg på en økende internasjonal trend og startet en kampanje kalt <a href="http://bunnpris.no/snalfrukt" target="_blank">#Snålfrukt</a> der frukt og grønnsaker som ikke passer inn i kriteriene for hva som er akseptabelt å selge likevel blir satt frem i butikken, men med minst 30% avslag på prisen.<br />
<br />
<b>Folkehelsearbeid</b><br />
Dette er et flott initiativ for folkehelsen. Frukt og grønnsaker er kanskje ikke så veldig dyrt i utgangspunktet, men å redusere prisen ytterligere kan bare være positivt. Samtidig blir det et økt fokus på frukt og grønt, og plakatene Bunnpris har hengt opp rundt omkring er virkelig sjarmerende. Dette er helsefremmende arbeid på høyt nivå, og det er flott at Bunnpris går inn i rekken av aktører i matvarebransjen som gjør noe for folkehelsen.<br />
<br />
<b>Vinn-vinn</b><br />
Dette er et enestående eksempel på en vinn-vinn-situasjon, og slagordet "Ganske rart, veldig smart" synes svært passende. For istedetfor å kaste grønnsakene som ikke passer inn i strenge standarder blir varene solgt, og forbrukeren kan velge om han eller hun vil ha en litt dyrere kålrabi med perfekt symmetri eller en litt mer shabby en til en billigere penge. 30-50% av all frukt og grønt kastes i dag fordi de karakteriseres som snåle. I Norge utgjør dette rundt 300 000 tonn (!) årlig.<br />
<br />
Tommelen opp for #snålfrukt!<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTOep-0qAMeMCpoF_UkN63EYsPUF1Oss51wTxlEWWgStjokZZFWXoGisVa5gjzcpEoNTfpFkxKiE5mbKNlJ19YHcizK2qosWcSvIn_RzN-EsiSNuFP-Oeyt5vJRoOcsvzi5b2JblNhr7E/s1600/Skjermbilde+2015-05-29+kl.+18.00.56.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="231" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTOep-0qAMeMCpoF_UkN63EYsPUF1Oss51wTxlEWWgStjokZZFWXoGisVa5gjzcpEoNTfpFkxKiE5mbKNlJ19YHcizK2qosWcSvIn_RzN-EsiSNuFP-Oeyt5vJRoOcsvzi5b2JblNhr7E/s400/Skjermbilde+2015-05-29+kl.+18.00.56.png" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Skjermdump fra <a href="http://bunnpris.no/snalfrukt">Bunnpris.no</a></i></td></tr>
</tbody></table>
Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-48214392571651867132015-05-29T04:20:00.001-07:002015-05-29T04:20:15.309-07:00Lurt av egne gener<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">En nyere studie fra
USA avslører at gener kan avgjøre styrken på placeboeffekten. Funnene kan være
nyttige for medisinsk forskning, men kommer ikke uten etiske utfordringer. <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Forskerne ved Beth Israel Deaconess Medical Center i Boston har
gjort funn som tyder på at ulike gener gener påvirker nevrotransmittere i
signalveier i hjernen som igjen påvirker den individuelle placeboresponsen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Placebo er en narrepille uten virkestoff, som gis til
pasienter i kliniske forsøk der man vil kontrollere for forventningseffekten av
en behandling, et medikament. Pasienter som får en placebopille kan oppleve en
virkelig, fysiologisk effekt på grunn av forventningen om at et medikament skal
virke, eller det å få oppmerksomhet rundt sitt helseproblem, og en kontrollerer
derfor med placebo for å finne ut om medikamentet har noen reell effekt utover
placeboeffekten. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">En RCT-revolusjon?<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
I studien<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>påpekes
det at funnene kan ha konsekvenser for klinisk forskning. Gullstandarden for
forskning i dag er randomiserte, placebokontrollerte forsøk eller såkalte
randomized controlled trials (RCT). <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Forskerne trekker frem at ettersom responsen på placebo
varierer, kan det være nyttig å inkludere en gruppe som ikke får noen pille i
det hele tatt. Det kan også være mulig å screene deltagere for
placebosensitivitet før studien, og dermed ekskludere placebo-respondere. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Forsker og psykolog Christopher S. Nielsen ved avdeling for
psykosomatikk og helseatferd ved Folkehelseinstituttet påpeker at placebo er et
ekstremt komplisert fagområde, og at det finnes mye forskning på placebo, men
svært lite viten om mekanismene bak. Nielsen trekker videre frem at det er
plausibelt at gener viktige for smerte også har en betydning for placeboeffekt
på smerte. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Skreddersydd behandling<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Forskergruppen trekker også frem at det kan være nyttig å
vite hvordan pasienten reagerer på placebo også utenfor forskning. Dette kan gi
unike muligheter innenfor medisinsk praksis, som for eksempel mer individuell
dosering av medikamenter. Dette kan på sikt føre til en mer skreddersydd og
kostnadseffektiv behandling. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Førsteamanuensis Rune Andreassen ved fakultet for helsefag
ved Høgskolen i Oslo slår fast at det ikke er usannsynlig at det foreligger en
variasjon i placeborespons som er genetisk betinget. Han påpeker at det er godt
kjent at mange reagerer forskjellig på medisiner, og at dette blant annet
skyldes genetisk variasjon. Andreassen trekker også frem at dosering av
medisiner tilpasset ut ifra det enkelte individs genetiske forutsetninger har
vært diskutert lenge. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Etiske
problemstillinger<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
For å kunne skreddersy dosering for et enkelt individ
trekker forskerne frem at man kan benytte seg av screening for placebo-gener. Gentesting
i klinisk praksis innebærer mange etiske utfordringer, hvorav en av de største
er spørsmålet om lagring av slik genetisk informasjon. Forskerne bak studien
trekker også frem at det er etiske utfordringer i forhold til om pasienten skal
få vite resultatet av en slik placebo-gentest. Det kan nemlig tenkes at det å
vite om man er sensitiv for placebo eller ikke vil påvirke placeboeffekten i
seg selv. Dette er foreløpig en hypotese, og forskerne trekker frem at det
gjenstår mye forskning før placeboeffekten og placebomet kan bli forstått fullt
ut. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-752201841149926662015-05-19T07:43:00.002-07:002016-01-15T00:02:53.169-08:00Sunn fornuft<div class="MsoNormal">
<span style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i><br /></i></span>
<span style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i>Denne kronikken er også publisert i redigert utgave på <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Sunn-fornuft-Mediene-vet-ikke-hva-som-er-best-for-deg-8037581.html" target="_blank">Aftenposten Viten</a>. </i></span><br />
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><br /></b>
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><br /></b>
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Vi møter daglig
oppfordringer om å spise sunt. Sunn lettrømme. Sunne algeshots. Spis sunt, lev
lenger. Men hva er egentlig sunnhet? Det som er sunt for deg, er ikke
nødvendigvis sunt for meg. </b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I dagens informasjonssamfunn blir vi bombardert med artikler
og oppfordringer hver dag. Et tema som alltid vil selge er kosthold, helse og
livsstil. Det er noe som angår oss alle.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>«5 ting du ikke visste var usunt», «Dette kan du spise med god
samvittighet», «Brød kan gi kreft». Massemediene vil selge, og tjener godt på å
gi dødsangst med fete typer. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Senest 13. mai i år ble det publisert en kronikk i
Aftenposten Viten av to forskere ved SIRUS som poengterte pressens mangel på
presisjon. Det er mye formidling av laber kvalitet der ute, og mange av de
såkalte rådene i aviser og glansede blader er ikke tilstrekkelig dokumenterte. Dette
er like problematisk innen ernæringsformidling som for formidling av
rusmiddelforskning. Et eksempel er overskriften «Rødkål er noe av det sunneste
du kan spise», som VG publiserte for en drøy måned tilbake. Noe av grunnen til
at slike påstander ikke kan dokumenteres tilstrekkelig er nettopp fordi det er
vanskelig å <i style="mso-bidi-font-style: normal;">måle sunnhet.</i> Det er
mange parametre å ta stilling til. Hva skal en egentlig bruke som mål på at noe
er sunt? Skal en fokusere på kalorier? Fiber? Salt og sukker? Kunstige
tilsetningsstoffer? Vitaminer og mineraler? Kortsiktige eller langsiktige
helseeffekter?<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Hvilken målgruppe
skal en se på? Sunnhet kan ikke generaliseres, men mediene prøver på det stadig
vekk. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Sunnhetsjungelen<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Hva <i style="mso-bidi-font-style: normal;">er</i> egentlig
sunnhet? De fleste anser sunne matvarer som noe som kan bidra til god helse.
Men hva er egentlig god helse? Er det fravær av fysisk sykdom? Eller er det
overskudd til å takle hverdagens krav på en tilfredsstillende måte?
Tilfredsstillende for hvem i så fall? Sunnhet og helse er noe komplekst og
personlig, og kan ikke generaliseres. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det som er sunt for deg, er ikke nødvendigvis sunt for meg.
Ernæring, som alt annet i denne verden, må settes i kontekst. For noen er det
usunt å telle kalorier og ha et sterkt fokus på mat. For andre er det
livsviktig å ha oversikt over kaloriinntaket for å få til en vektreduksjon. For
enkelte er det kjempesunt med lettbrus fremfor vanlig sukkerholdig brus, dersom
de drikker dette på daglig basis. Og for noen er det viktig for helsen å
benytte seg av skummet melk fremfor helmelk. Men ikke for alle. Og noen tåler
ikke melk i det hele tatt. </div>
<div class="MsoNormal">
<o:p> </o:p> </div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Formidling og fornuft<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Formidlingen av påståtte sunne matvarer og kostholdsråd må
bli mer nyansert og grundigere vitenskapelig dokumentert. Et eksempel til
skrekk og advarsel er VG´s Vektklubb. Overskrifter som «Så mye godteri kan du
spise og fortsatt gå ned i vekt» gjør seg bemerket hos leserne, men den fulle
artikkelen befinner seg bak en betalingsmur. Dette er ikke god ernæringsfaglig
formidling. Men det finnes faktisk god formidling av sunnhet der ute også. For
noen uker siden kunne vi lese om trenddietten «Juicing» i Aftenpostens
A-magasin. Denne artikkelen var velskrevet, brukte gode kilder, og viste flere
sider av samme sak. Leseren kunne selv komme frem til en slutning ut ifra
balansert informasjon. Dette er god helseopplsyning og et eksempel både VG,
Dagbladet og flere ukeblader burde ta til etterfølge.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Enn så lenge må vi lesere lære oss å tenke mer kritisk. Vi
må også spørre oss: Hva er sunt for meg? Hvilke utfordringer har jeg i min
helse og i mitt kosthold? Den viktigste ingrediensen i et langt liv er kanskje
sunn fornuft.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvWitkMHRHEUbjIEI5cS13sw1qrFZjI3B9nHq_Gns42eC5-xINSmKZaG9ItOpUrcD5M22PuZyHVodvSl4PQHHpHaoRKAylhDBMKmCOn0bB6II7HOWsYAK7TOegR3BKoSQaJuRbCTgt_-o/s1600/Skjermbilde+2015-02-02+kl.+14.25.08.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="285" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhvWitkMHRHEUbjIEI5cS13sw1qrFZjI3B9nHq_Gns42eC5-xINSmKZaG9ItOpUrcD5M22PuZyHVodvSl4PQHHpHaoRKAylhDBMKmCOn0bB6II7HOWsYAK7TOegR3BKoSQaJuRbCTgt_-o/s400/Skjermbilde+2015-02-02+kl.+14.25.08.png" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Skjermdump VG.no</i></td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="text-align: center;">
<br /></div>
Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-11081502628567841712015-04-23T12:12:00.004-07:002015-04-23T12:12:58.005-07:00Det store lille vaksinespørsmålet<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Vaksinere eller ikke
vaksinere? Det er spørsmålet. Hvorfor er stadig flere skeptiske til å vaksinere
barna sine? <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Se for deg dette: Du bor i USA, året er 1982. Du har tre barn,
og som pliktoppfyllende forelder som følger helsemyndighetenes råd, har du
følgelig vaksinert alle. Det er tirsdag ettermiddag, du leker i stuen med
smårollingene mens TV-en står summende på i bakgrunnen. Den yngste forsøker
kanskje å stappe en leke av passende størrelse opp i et av neseborene. Han
begynner å gråte, og du rusker ham kjærlig i håret og trøster som best kan. Noe
på TV-en fanger oppmerksomheten din. Det er en gråtkvalt mor med en liten gutt
på fanget. Hun snakker om hvordan en vaksine ødela sønnens liv. Videre snakker
en kvinnelig reporter inngående om tilfeller av alvorlig sykdom grunnet
vaksinasjon mot kikhoste. Du kikker ned på din egen lille pode. Du blir redd og
usikker, har du gjort noe forferdelig galt da du samtykket til å vaksinere barna
dine?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I April 1982 ble det vist en tv-dokumentar på kanalen NBC i
USA som het <span style="mso-ascii-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria;">«</span>Vaccine Roulette». Programmet tok for seg påståtte uheldige
utfall av kikhostevaksinen. Etter programmet ble vist strømmet flere foreldre
til som mente at, ja, barnet deres hadde kanskje ikke vært helt det samme etter
den vaksinen for tre år siden. Antivaksinegrupper vokste frem fortere enn du
kan si erstatningskrav.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Vaksinemotstand i
Norge</b></div>
<div class="MsoNormal">
MMR-vaksinen gir tilnærmet livslang beskyttelse mot
meslinger, kusma og røde hunder og er en del av det norske
barnevaksinasjonsprogrammet. I januar i år ble det meldt om meslingutbrudd i
flere delstater i USA og europeiske byer. I mars ble en uvaksinert student i
Oslo innlagt med meslinger. Meslinger anses som en av de alvorligste
barnesykdommene, og kan også ramme voksne. Folkehelseinstituttet melder om
foreløpig gode vaksinasjonstall, men det finnes områder i landet der antall
vaksinerte er langt færre enn anbefalt nivå og landsgjennomsnittet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Frykten for det
unaturlige</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vaksinemotstandernes uoffisielle talsperson i Norge er blitt
skuespilleren Sølje Bergman. Hun mener det er unaturlig å vaksinere et helt
friskt barn med vaksiner som ikke er godt nok forsket på, og som dessuten er
fulle av kjemikalier. Hun har også uttalt at det heter barnesykdommer for en
grunn, og at det er meningen at barna skal gjennomgå dem. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Om sykdommer er naturlige eller unaturlige, og om det er
«meningen» at barn skal gå igjennom dem eller ikke blir en filosofisk debatt,
og vanskelig å underbygge med evidens. Men om vaksiner inneholder gift går det
an å undersøke. MMR-vaksinen inneholder svekket meslingvirus, men også ørsmå mengder
av kjemiske stoffer som brukes som blant annet konserveringsmidler. Frem til
1997 ble det kvikksølvholdige konserveringsmiddelet thiomersal brukt i norske
vaksiner. Det er ingen holdepunkter for at dette har gitt helseskader, men en
har likevel sluttet å bruke det. Dette synes kanskje noen virker mistenkelig,
men svaret er skuffende kjedelig. Tidligere ble vaksiner levert på
flerdoseglass, det vil si glass med vaksine som du stikker sprøytespisser oppi
flere ganger. Da var det risiko for bakterievekst, og thiomersal var nødvendig.
I dag har vi enkeltdosevaksiner, og thiomersal er derfor ikke lenger nødvendig.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Sannsynlighet og
følelser<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
En annen årsak til at vaksinemotstand kan ha slått rot i
samfunnet handler om misoppfatning av kausalitet og sannsynlighet. Vi mennesker
benytter oss ubevisst av sannsynlighetsregning hele tiden. Vi bruker det for
eksempel når vi vurderer om vi skal ta på oss regnjakken eller ikke før vi går
ut. Og de fleste bruker det for å beregne risiko. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men dersom barnet til noen vi kjenner har blitt alvorlig
sykt dagen etter å ha fått en vaksine, skjer det noe i oss. Sannsynlighetsregningen
feiler. Forståelig nok. Mange barn blir imidlertid syke etter at de har brukt
sko dagen i forveien også, uten at det betyr at sko er årsak til sykdom. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Korrelasjon skal aldri tolkes som kausalitet, men vi gjør det
stadig vekk. Følelser overskygger fornuften. Spesielt når det handler om våre
barn. Helsemyndighetene slår fast at vaksiner er helt trygt og svært viktig for
folkehelsen, altså bør vi vel kunne føle oss ganske trygge på
barnevaksinasjonsprogrammet? Kanskje handler vaksinedebatten like mye om
mistillit til staten, som dårlige argumenter. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Evidens på karrig
grunn <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Tenk deg tilbake til situasjonen fra innledningen. Uavhengig
av vaksinasjon eller ikke, får et av barna dine en alvorlig sykdom. Du oppsøker
to ulike personer for råd. Den ene personen anbefaler en eksperimentell
medisin. Den har ikke blitt testet ut, men mange er positive til den og har
høye forventninger om god effekt. Den andre personen anbefaler en utprøvd
medisin. Den er blitt testet på over 1000 barn, og har hatt god effekt i de
aller fleste tilfellene. Hvilken medisin ville du ha satset på? De fleste ville
kanskje valgt den utprøvde medisinen. Men i praksis er det ikke slik
vaksinemotstanderne velger det beste for barna sine. De ser på usikkerheten i
den vitenskapelige metode som noe negativt og skremmende. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men usikkerheten er både det vakre og det provoserende ved
den vitenskapelige metode. Vi kan bare si sannsynligheten for at noe skal skje.
Samtidig er sannsynligheten for at uvaksinerte barn dør eller får alvorlige
komplikasjoner under en meslingepidemi større enn sannsynligheten for alvorlige
bivirkninger ved MMR-vaksinen. Det er kanskje vanskelig for noen
småbarnsforeldre å ta dette innover seg ettersom vaksinasjonen skjer nå, og
meslinger er et hypotetisk bilde langt frem i tid. Det er ofte vanskelig å
selge inn forebyggende helsetiltak generelt i en befolkning ettersom
virkningene først sees etter lang tid, om de sees i det hele tatt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det kan oppleves skummelt å skulle stole blindt på evidens. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Men med forskning i bunnen har vi en sti
tråkket opp foran oss som med stor sannsynlighet vil føre oss trygt gjennom
livet, mens uten evidens er det som å gå blindt fremover og håpe på det beste. <o:p></o:p></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-11146201887320202792015-03-24T12:05:00.003-07:002015-04-14T01:28:26.006-07:00Palmeolje og påskesjokolade<b>Freia er i hardt vær om dagen. Og det takket være en <a href="http://sophieelise.blogg.no/1426247290_13032015.html" target="_blank">rosablogger</a>. Palmeolje i de eiendommelige påskeeggene fylt med melkekrem? Fy skamme seg. Men hva er egentlig greia med palmeolje?</b><br />
<br />
Det er to aspekter ved palmeolje som ikke er så bra; produksjonen og helseeffekten. Jeg har ikke kompetanse til å si noe om produksjonen og <a href="http://www.regnskog.no/no/bevisst-forbruker/palmeolje/hva-er-problemet-med-palmeolje" target="_blank">ødeleggelse av regnskogen</a>, men jeg kan uttale meg på trygg grunn hva gjelder sistnevnte.<br />
<br />
Palmeolje er en vegetabilsk olje som for det meste består av fettsyren palmitinsyre. Palmitinsyre er en mettet fettsyre. Mettet fett er i motsetning til flerumettet fett ugunstig for helsen vår, og Helsedirektoratet anbefaler at under ti prosent av det daglige energiinntaket vårt består av mettet fett.<br />
<br />
Mange av livsstilssykdommene vi har i den vestlige verden skyldes blant annet et høyt inntak av mettet fett. Et eksempel er aterosklerose, åreforkalking, som igjen kan føre til hjerte- og karsykdom og hjerneslag.<br />
<br />
Når en gjennom et ugunstig kosthold med for eksempel mye rødt kjøtt og produkter rike på palmeolje, øker andelen av det dårlige kolesterolet LDL. Årsaken er at mettet fett forstyrrer det naturlige kolesterolstoffskiftet. Palmitinsyre er blant verstingene av de mettede fettsyrene.<br />
<br />
Mange ferdigprodukter, godteri og kjeks inneholder palmeolje. Palmeolje er verdens billigste vegetabilske olje og finnes derfor ofte i billigprodukter, men vi kan også finne det i "vanlige" produkter som potetgull, suppe- og sausepulver og babygrøt.<br />
<br />
Det er vanskelig å vite om en får i seg palmeolje eller ikke, med mindre en lager all mat fra bunnen av. Tidligere var nemlig produkter som innehold palmeolje merket med "vegetabilsk olje" i næringsdeklarasjonen, og produsentene har ikke hatt noe krav om å spesifisere type olje. Vegetabilsk olje kan også være for eksempel solsikkeolje, olivenolje eller rapsolje. Men ofte kan det være at produsenten "maskerer" palmeolje ved å skrive "vegetabilsk olje" istedenfor. I desember 2014 kom det imidlertid <a href="http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/merking_av_mat/generelle_krav_til_merking_av_mat/slik_er_den_nye_matmerkingen.11940" target="_blank">nye regler for matmerking i Norge</a>. En av disse reglene gjaldt for merking av vegetabilske oljer. Fra desember 2016 må alle produkter merkes med spesifikk oljetype, feks palmeolje, men virksomhetene kan allerede nå ta i bruk de nye reglene. Hvis de tør.<br />
<br />
De mest bevisste forbrukerne vil kanskje bevege seg bort fra produkter som inneholder palmeolje, men den samme gruppen vil kanskje ikke i utgangspunktet kjøpe disse produktene på fast basis? Og kundesegmentet som kjøper disse produktene regelmessig, ville kanskje ikke brydd seg så mye om det står «palmeolje» med ørsmå bokstaver på baksiden. Og den sosiale gradienten fortsetter..<br />
<br />
Det beste hadde vært om palmeolje ikke ble brukt i det hele tatt. <a href="http://www.norgesgruppen.no/presse/nyhetsarkiv/aktuelt/kutter-ut-palmeolje/" target="_blank">NorgesGruppen</a> gikk foran som et godt eksempel da de satte seg som mål å redusere all bruk av palmeolje i egne produkter innen 2013. I 2014 hadde de redusert bruken med 96 prosent.<br />
<br />
Det viktigste verktøyet i kampen mot palmeolje og veien mot bedre helse er imidlertid den bevisste forbuker. Ta deg et øyeblikk og tenk over om du har noen store kilder til mettet fett i ditt kosthold. Kan du finne noen alternativer?<br />
<br />
Og mens vi venter på Freia-påskeegg uten palmeolje, kan du jo kose deg med en appelsin og en solo i hytteveggen - garantert fritt for mettet fett!<br />
<br />
God påske!Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-18783127213290786372015-03-16T08:39:00.003-07:002015-03-16T08:43:14.875-07:00Den som tier samtykker?<i>Denne kronikken ble først publisert i Moss Avis 13.03.15. </i><br />
<i><br /></i>
<br />
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">I løpet av årets
første to måneder har vi kunnet lese om meslingutbrudd blant annet i barnas
drømmeverden Disney World i Florida, et dødssfall i Tyskland og en påfølgende
strøm med anklagende kronikker. Senest denne uken ble det meldt om en smittet
person i Oslo. Men fra leieren til vaksinemotstanderne har det vært sørgelig
stille. <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I I-land er vi så privilegerte at vi har god tilgang på
vaksiner. En av disse vaksinene er MMR-vaksinen som gir tilnærmet livslang
beskyttelse mot sykdommene meslinger, kusma og røde hunder. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
De aller fleste takker ja til dette tilbudet, men noen vil
heller risikere å få meslinger. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I Norge gis MMR-vaksinen ved én dose ved 15 måneders alder
og én etterfyllingsdose ved tolv års alder. Vaksinen har vært en del av
barnevaksinasjonsprogrammet siden 1983. Folkehelseinstituttet melder om
foreløpig gode vaksinasjonstall, selv om en ser dårligere tall i visse miljøer,
som for eksempel blant Steinerskolebarn.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Folkehelseproblematikk
<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Sykdommene MMR-vaksinen forebygger er smittsomme
barnesykdommer som herjet i epidemier helt frem til midten av det forrige
århundret. Sykdommene krevde mange liv og var det største folkehelseproblemet på
tvers av kloden. Siden den gang har mye skjedd innen medisinsk forskning og
praksis, og ikke minst innen bo- og sanitærforhold. Som følge av dette har de
fleste alvorlige, smittsomme barnesykdommer i dag blitt såkalte Vaccine-preventable
diseases, og vårt største folkehelseproblem i I-land er i dag ikke-smittsomme
sykdommer, som hjerte- og karsykdommer og KOLS. Et mirakel, ville forfedrene
våre tenkt. Konspirasjon fra staten og den sikre oppskrift på autisme, tenker
de mest radikale vaksinemotstanderne. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er et paradoks at vi ikke lenger frykter meslinger,
kusma og røde hunder. Det er mye på grunn av vaksinasjon at sykdommene ikke er
det dominerende folkehelseproblemet i vesten i dag. Hvorfor skal vi da slutte å
vaksinere barna våre? Hvor ble det av dere som har svarene på dette? Jo visst
er dere synlige i ymse nyhetsinnslag, men hvor er dere blitt av i samfunnsdebatten?</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">"Det heter
barnesykdommer for en grunn"<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Argumentene til vaksinemotstanderne er varierte og kreative
- og lette å tilbakevise. Når den uoffisielle talspersonen for
vaksinemotstandsmiljøet her til lands er skuespilleren Sølje Bergman, med
kronargumentet: "Det heter jo barnesykdommer for en grunn, det er meningen
at barna skal ha dem", sier vel dette det meste om hvor meningsløs denne
debatten er. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vel, det heter Vaccine-preventable diseases for en grunn
også. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
At MMR-vaksinen kan gi barnet ditt autisme, er en annen
påstand fra antivaksinemiljøet. Dette høres selvsagt fryktinngytende ut, og jeg
forstår at foreldre kan bli engstelige. Denne påstanden har imidlertid blitt
tilbakevist gjennom en rekke studier, og det kom for flere år siden frem at
studiene som viste denne sammenhengen var forfalsket og det verste tilfellet av
forskningsjuks vi kjenner til i nyere tid - også kjent som Wakefield-skandalen.
Men vaksinemotstandere lar seg selvsagt ikke pille på nesen av omfattende
bevis!</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Flokklivet</b></div>
<div class="MsoNormal">
Til tross for gjentatte oppfordringer fra helsemyndighetene om
at meslinger er en alvorlig sykdom som en bør vaksinere mot, avfeier fortsatt
motstanderne dette. De mener barna har godt av å ha disse sykdommene. Det er
meningen at barna skal gjennom det å være syk, sier Sølje Bergmann. Men hva med
barn som har lavt immunforsvar som følge av for eksempel behandling med
cellegift, og som ikke kan vaksineres? De kan bli smittet av de uvaksinerte
barna. Hvorfor har ikke vaksinemotstanderne noe godt motsvar til dette? Fordi
det ikke finnes noe. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dersom vel 95% av befolkningen er vaksinerte, beskyttes de som
ikke kan vaksineres. Dette prinsippet kalles flokkimmunitet.<span style="color: red;"> </span>Hvorfor skal en gruppe sorte får få risikere dette?
Si meg det, Sølje Bergman. <span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Og hva med deg, damen som kommenterer kritisk på poster om
vaksine på Facebook, og som har barnet ditt som profilbilde, hvorfor skal ditt
barn bidra til et nytt og meningsløst folkehelseproblem? Fordi vaksiner var
tvilsomme på Rudolf Steiners tid? Fordi du, til tross for at vi bruker sannsynlighet
hver eneste dag, hele tiden, har konkludert med at hvis én finansmanns datter
ble dårlig etter vaksine, så må dette bety at alle vaksiner er farlige? </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Tenk alle gangene barn har blitt syke etter å ha brukt sko
dagen før. Betyr det at sko er en stor helsefare? Bør vi forby bruk av sko? </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Tenk på konsekvensene av undervaksinering ved et
meslingutbrudd her til lands. Tenk på de som ikke har mulighet til å være
hjemme med nurket sitt den ellevte dagen på rad. Tenk på hvor pengene fra
helsebudsjettet heller kunne gått. Tenk på de som ikke kan velge om de vil ha
vaksine eller ei. Tenk litt på det. Noe sier meg at dere har begynt å gjøre
nettopp det. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6hr429obZaXoAzGRFnwnNODefWbyEr02HPP2SegT2QlL-SpTo7vFKkSZWR-zMsqN2nZNmQjPa0vuq2d5nTr3chG0V6_T_DDyB0jayH7OmmlpQqtRsC5WoSKALAz-j93BgaIdJUllIiDg/s1600/starwars.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6hr429obZaXoAzGRFnwnNODefWbyEr02HPP2SegT2QlL-SpTo7vFKkSZWR-zMsqN2nZNmQjPa0vuq2d5nTr3chG0V6_T_DDyB0jayH7OmmlpQqtRsC5WoSKALAz-j93BgaIdJUllIiDg/s1600/starwars.jpg" height="640" width="394" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<i>Oppfordring fra amerikanske helsemyndigheter i 1977</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7258915615887341201.post-84465561507728574192015-02-10T06:43:00.001-08:002015-02-18T12:15:57.106-08:00Opplysning til folket <div class="MsoNormal" style="mso-layout-grid-align: none; mso-pagination: none; text-autospace: none;">
<div class="MsoNormal" style="mso-layout-grid-align: none; mso-pagination: none; text-autospace: none;">
<b><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-size: 16.0pt;">Formidling for helsas
skyld. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-layout-grid-align: none; mso-pagination: none; text-autospace: none;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-layout-grid-align: none; mso-pagination: none; text-autospace: none;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-size: 16.0pt;">God formidling er viktigere
i dag enn aldri før. Vi lever i et informasjonssamfunn, på godt og vondt, hvor
vitenskap kastes rundt med varierende styrke og nedslagskraft. Med min bakgrunn
innen ernæring har det tidvis vært svært frustrerende med de mange
avisoppslagene (av varierende riktighet), med påfølgende entusiastisk snakk på
t-banen. Formidling av helserelaterte tema - som gjerne i samme slengen kommer
med en oppfordring til leseren om for eksempel å spise noe, unngå å spise noe,
trene slik og sånn, ta eller ikke ta den og den vaksinen - kan i verste fall gå
på, nettopp, helsa løs. For eksempel: Ett funn gjort på musebabyer der gluten
og laktose fører til økt betennelse i kroppen (et velbrukt og meget upresist
begrep), med tilhørende misvisende formidling, kan føre til at pliktoppfyllende
vestkantmødre ikke gir småtassene føde næringsrik nok for deres behov. Jeg
kunne også ha tatt opp alternativ medisin i samme slengen, men la oss heller
spare den godteposen til senere innlegg.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-size: 16.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-layout-grid-align: none; mso-pagination: none; text-autospace: none;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-layout-grid-align: none; mso-pagination: none; text-autospace: none;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-size: 16.0pt;">Folkehelse handler om
hvordan helsen fordeler seg i en befolkning, og epidemiologi er hovedmetoden i
faget. Man er blant annet interessert i å finne ut hvor mange personer i et
samfunn som lever med sykdom, og hvorfor de blir syke. Spesielt interessant er
det om det er sosioøkonomiske forskjeller mellom de som er syke og de som er
friske. Noe det nesten alltid er. Folkehelsearbeid skiller seg fra det
tradisjonelle, individrettede biomedisinske synet på helse, det er mer rettet mot
helse på samfunnsnivå, og fokuserer mer på hva som skaper god helse og
beskytter mot sykdom, enn på behandling. Folkehelsearbeid består således av
helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette kan gjøres på forskjellige nivåer
i samfunnet, helt fra kommunale primærhelsetjenester til politisk og økonomisk
nivå. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-layout-grid-align: none; mso-pagination: none; text-autospace: none;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-layout-grid-align: none; mso-pagination: none; text-autospace: none;">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-size: 16.0pt;">Helseopplysning og
formidling er en viktig del av det helsefremmende og forebyggende
folkehelsearbeidet. Og det har jeg lyst til å drive med på denne bloggen.
Diverse studier, teorier og modeller viser (sørgelig nok) at kunnskap alene
ikke er nok til å endre helseadferd. Men det er en viktig forutsetning.</span><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-family: Times; mso-bidi-font-size: 16.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-layout-grid-align: none; mso-pagination: none; text-autospace: none;">
<br /></div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<!--EndFragment--><br />
<div class="MsoNormal">
<span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-size: 16.0pt;">Min formidlingsfilosofi er
at god formidling kan løse små og store verdensproblemer, og innen mitt felt,
helseproblemer. God formidling kombinert med kritisk tenking kan legge til
rette for god autonomi og veloverveide valg, og det ønsker jeg å bidra til på
denne bloggen. Jeg ser for meg en slags mythbuster innen
folkehelsearbeid. Inntil nylig har formidlingsfilosofien min ikke
resultert i noe mer enn en hjemmesnekret logo i paint og et .no-domene - men
desto større forbedringspotensial! Jeg ser for meg en blogg hvor jeg kan bedrive
forsvarlig helseopplysning, ta livet av myter og gi leseren en liten
verktøykasse til å tenke kritisk i folkehelsespørsmål. <o:p></o:p></span></div>
</div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment-->
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%;">
</div>
<!--EndFragment-->
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves>false</w:TrackMoves>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:DrawingGridHorizontalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridHorizontalSpacing>
<w:DrawingGridVerticalSpacing>18 pkt</w:DrawingGridVerticalSpacing>
<w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>0</w:DisplayHorizontalDrawingGridEvery>
<w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>0</w:DisplayVerticalDrawingGridEvery>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:DontAutofitConstrainedTables/>
<w:DontVertAlignInTxbx/>
</w:Compatibility>
</w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" LatentStyleCount="276">
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]-->
<!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:12.0pt;
font-family:"Times New Roman";
mso-ascii-font-family:Cambria;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:"Times New Roman";
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Cambria;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;}
</style>
<![endif]-->
<!--StartFragment--><span style="font-family: Cambria; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Cambria; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"> </span><!--EndFragment-->Thea Myklebusthttp://www.blogger.com/profile/06186809453343044692noreply@blogger.com0