Hvordan kan vi som
forbrukere bidra til et mer bærekraftig forbruksmønster? En del av løsningen
kan ligge i en liten belg.
Vi blir stadig flere, tyngre og forurenser mer.
Befolkningsvekst, matproduksjon, transport og avfallshåndtering går over alle
støvleskaft om dagen, og vi er ille ute. Vi kaster en tredjedel av all mat som
blir produsert, men likevel sulter 800 millioner av verdens befolkning. Og over
dobbelt så mange er overvektige.
Fremtiden er full av helse- og miljøutfordringer. Hvordan
skal vi klare å mette alle menneskene på jorda? Hvordan skal vi klare å mette
alle med et kosthold som ikke fører til diabetes, slitne knær eller
hjerteinfarkt? Hvordan skal vi møte alle behov for næring og god livskvalitet
og samtidig ikke drive rovdrift på jordas ressurser?
Halvparten av vårt økologiske fotavtrykk stammer fra
matproduksjon og –forbruk. Skal vi gjøre fremtidens ernæring mer bærekraftig må
det skje radikale endringer i blant annet produksjon av fôr, husdyravl, transport og
kostholdsmønstre.
Men hva kan vi som forbrukere gjøre? Hvordan kan vi bidra
til et bærekraftig kosthold for fremtiden? Mye ligger i vår konsumermakt, våre forbruksmønstre og kostholdsvaner. Hva vi spiser og hvilke matvarer vi velger.
Vi som forbrukere har mye makt til å påvirke hva som havner i
dagligvarehyllene. Og den makten er det på tide at vi bruker til noe mer
konstruktivt enn å legge til rette for priskrig på godteri og grillmat.
Rødt kjøtt har mye av
skylda
Meat Free Mondays
er et initiativ satt i gang av Paul McCartney med familie i 2009. Og
McCartneyene er ikke dumme. Rødt kjøtt er verstingen i CO2-utslipp både per
gram protein og per kalori. I tillegg er rødt kjøtt, og spesielt prosessert
rødt kjøtt, ugunstig for helsen vår.
Helsedirektoratet anbefaler 500 gram rødt kjøtt i
uken (brutto). Det tilsvarer i underkant av to middager med rødt kjøtt, samt begrenset
mengde kjøttpålegg. En reduksjon i kjøttkonsumet kan bidra til flere millioner
spart i helsekostnader i året i Norge, og mange hundre milliarder i året på
verdensbasis. Tall fra Helsedirektoratet viser imidlertid at bare rundt
halvparten av oss følger dette rådet.
Rødt kjøtt smaker jo godt. Det er dessuten proteinrikt har
vi hørt. Og mye jern. Hva skal vi spise istedenfor? Hvor skal vi få protein
fra? Og hva skal vi ha mellom de to hamburgerbrødene?
Hils på supermaten belgfrukt.
Belgfrukter er
proppfulle av næringsstoffer
Belgfrukt er en samlebetegnelse på ulike typer bønner,
linser, kikerter og erter. Også peanøtter tilhører belgfruktfamilien, faktisk.
Belgrukten har gjennom tidene vært en viktig kilde til proteiner for de som
ikke har hatt tilgang på, eller hatt råd til, kjøtt. Spesielt i sydligere land
har belgfrukten tradisjonelt blitt brukt mye i kosten. Faktisk er
proteinmengden i belgfrukt (21-25 gram per 100 gram) på høyde med proteininnholdet i
kyllingfilet (23,5 gram per 100 gram). Belgfrukt er også rik på jern, b-vitaminer og magnesium.
Det supre med belgfrukten er at i tillegg til å være proppfull
av viktige næringsstoffer og sporstoffer så er den også fiberrikt og metter
godt uten å inneholde mange kalorier. Det er i tillegg billig og lett
tilgjengelig for de fleste nordmenn.
Et mer plantebasert kosthold vil være gunstig både for helsen vår
og for kloden. Grønnsaker er miljøvennlig å produsere med tanke på CO2-utslipp,
og det er store helsegevinster å hente ved å spise mer frukt og grønnsaker. Vi
kan fortsatt spise kjøtt, men fortrinnsvis magert, rent kjøtt. Belgfrukt kan
være en ypperlig erstatter for deler av kjøttet uten at det nødvendigvis går på
kompromiss med næringsbehovene våre.
Er det trendy nok?
Vi kan bruke belgfrukt på mange ulike måter;
falafelkjøttboller, ertesuppe, linsestuing, og bønneburger. Dipper, salater og
gryteretter. Dersom du vil ha en sunnere og billigere taco kan du erstatte
deler av kjøttdeigen med røde bønner. Det ser ut som kjøttdeig og smaker som
kjøttdeig.
Spørsmålet er hvor trendy vi må gjøre belgfrukt for at vi
skal gidde å spise det? Må det pakkes inn i minimalstiske pakninger og markedsføres
som supermat fra et eksotisk sydenland? Kan bestemors linsestuing gjøres
trendy? Ja, det tror jeg. Det har blitt trendy å spise mer plantebasert og det
er trendy å tenke bærekraftig. Snart er kanskje irrgrønn ertesuppe den nye
matcha-teen, og falafelburger den nye kebaben.
Litt mindre kjøtt, litt mer belgfrukt. Vi kan ikke gi opp
håpet om en fremtid med god helse og nok mat til alle.
God belg!
