fredag 10. mars 2017

Supermat for fremtiden

Hvordan kan vi som forbrukere bidra til et mer bærekraftig forbruksmønster? En del av løsningen kan ligge i en liten belg.

Vi blir stadig flere, tyngre og forurenser mer. Befolkningsvekst, matproduksjon, transport og avfallshåndtering går over alle støvleskaft om dagen, og vi er ille ute. Vi kaster en tredjedel av all mat som blir produsert, men likevel sulter 800 millioner av verdens befolkning. Og over dobbelt så mange er overvektige.  

Fremtiden er full av helse- og miljøutfordringer. Hvordan skal vi klare å mette alle menneskene på jorda? Hvordan skal vi klare å mette alle med et kosthold som ikke fører til diabetes, slitne knær eller hjerteinfarkt? Hvordan skal vi møte alle behov for næring og god livskvalitet og samtidig ikke drive rovdrift på jordas ressurser?

Halvparten av vårt økologiske fotavtrykk stammer fra matproduksjon og –forbruk. Skal vi gjøre fremtidens ernæring mer bærekraftig må det skje radikale endringer i blant annet produksjon av fôr, husdyravl, transport og kostholdsmønstre.  

Men hva kan vi som forbrukere gjøre? Hvordan kan vi bidra til et bærekraftig kosthold for fremtiden? Mye ligger i vår konsumermakt, våre forbruksmønstre og kostholdsvaner. Hva vi spiser og hvilke matvarer vi velger. Vi som forbrukere har mye makt til å påvirke hva som havner i dagligvarehyllene. Og den makten er det på tide at vi bruker til noe mer konstruktivt enn å legge til rette for priskrig på godteri og grillmat.

Rødt kjøtt har mye av skylda
Meat Free Mondays er et initiativ satt i gang av Paul McCartney med familie i 2009. Og McCartneyene er ikke dumme. Rødt kjøtt er verstingen i CO2-utslipp både per gram protein og per kalori. I tillegg er rødt kjøtt, og spesielt prosessert rødt kjøtt, ugunstig for helsen vår.

Helsedirektoratet anbefaler 500 gram rødt kjøtt i uken (brutto). Det tilsvarer i underkant av to middager med rødt kjøtt, samt begrenset mengde kjøttpålegg. En reduksjon i kjøttkonsumet kan bidra til flere millioner spart i helsekostnader i året i Norge, og mange hundre milliarder i året på verdensbasis. Tall fra Helsedirektoratet viser imidlertid at bare rundt halvparten av oss følger dette rådet.

Rødt kjøtt smaker jo godt. Det er dessuten proteinrikt har vi hørt. Og mye jern. Hva skal vi spise istedenfor? Hvor skal vi få protein fra? Og hva skal vi ha mellom de to hamburgerbrødene?

Hils på supermaten belgfrukt.

Belgfrukter er proppfulle av næringsstoffer
Belgfrukt er en samlebetegnelse på ulike typer bønner, linser, kikerter og erter. Også peanøtter tilhører belgfruktfamilien, faktisk. Belgrukten har gjennom tidene vært en viktig kilde til proteiner for de som ikke har hatt tilgang på, eller hatt råd til, kjøtt. Spesielt i sydligere land har belgfrukten tradisjonelt blitt brukt mye i kosten. Faktisk er proteinmengden i belgfrukt (21-25 gram per 100 gram) på høyde med proteininnholdet i kyllingfilet (23,5 gram per 100 gram). Belgfrukt er også rik på jern, b-vitaminer og magnesium.

Det supre med belgfrukten er at i tillegg til å være proppfull av viktige næringsstoffer og sporstoffer så er den også fiberrikt og metter godt uten å inneholde mange kalorier. Det er i tillegg billig og lett tilgjengelig for de fleste nordmenn.

Et mer plantebasert kosthold vil være gunstig både for helsen vår og for kloden. Grønnsaker er miljøvennlig å produsere med tanke på CO2-utslipp, og det er store helsegevinster å hente ved å spise mer frukt og grønnsaker. Vi kan fortsatt spise kjøtt, men fortrinnsvis magert, rent kjøtt. Belgfrukt kan være en ypperlig erstatter for deler av kjøttet uten at det nødvendigvis går på kompromiss med næringsbehovene våre.

Er det trendy nok?
Vi kan bruke belgfrukt på mange ulike måter; falafelkjøttboller, ertesuppe, linsestuing, og bønneburger. Dipper, salater og gryteretter. Dersom du vil ha en sunnere og billigere taco kan du erstatte deler av kjøttdeigen med røde bønner. Det ser ut som kjøttdeig og smaker som kjøttdeig.

Spørsmålet er hvor trendy vi må gjøre belgfrukt for at vi skal gidde å spise det? Må det pakkes inn i minimalstiske pakninger og markedsføres som supermat fra et eksotisk sydenland? Kan bestemors linsestuing gjøres trendy? Ja, det tror jeg. Det har blitt trendy å spise mer plantebasert og det er trendy å tenke bærekraftig. Snart er kanskje irrgrønn ertesuppe den nye matcha-teen, og falafelburger den nye kebaben.

Litt mindre kjøtt, litt mer belgfrukt. Vi kan ikke gi opp håpet om en fremtid med god helse og nok mat til alle.

God belg!





LagreLagreLagreLagre