En nyere studie fra
USA avslører at gener kan avgjøre styrken på placeboeffekten. Funnene kan være
nyttige for medisinsk forskning, men kommer ikke uten etiske utfordringer.
Forskerne ved Beth Israel Deaconess Medical Center i Boston har
gjort funn som tyder på at ulike gener gener påvirker nevrotransmittere i
signalveier i hjernen som igjen påvirker den individuelle placeboresponsen.
Placebo er en narrepille uten virkestoff, som gis til
pasienter i kliniske forsøk der man vil kontrollere for forventningseffekten av
en behandling, et medikament. Pasienter som får en placebopille kan oppleve en
virkelig, fysiologisk effekt på grunn av forventningen om at et medikament skal
virke, eller det å få oppmerksomhet rundt sitt helseproblem, og en kontrollerer
derfor med placebo for å finne ut om medikamentet har noen reell effekt utover
placeboeffekten.
En RCT-revolusjon?
I studien påpekes
det at funnene kan ha konsekvenser for klinisk forskning. Gullstandarden for
forskning i dag er randomiserte, placebokontrollerte forsøk eller såkalte
randomized controlled trials (RCT). Forskerne trekker frem at ettersom responsen på placebo
varierer, kan det være nyttig å inkludere en gruppe som ikke får noen pille i
det hele tatt. Det kan også være mulig å screene deltagere for
placebosensitivitet før studien, og dermed ekskludere placebo-respondere.
Forsker og psykolog Christopher S. Nielsen ved avdeling for
psykosomatikk og helseatferd ved Folkehelseinstituttet påpeker at placebo er et
ekstremt komplisert fagområde, og at det finnes mye forskning på placebo, men
svært lite viten om mekanismene bak. Nielsen trekker videre frem at det er
plausibelt at gener viktige for smerte også har en betydning for placeboeffekt
på smerte.
Skreddersydd behandling
Forskergruppen trekker også frem at det kan være nyttig å
vite hvordan pasienten reagerer på placebo også utenfor forskning. Dette kan gi
unike muligheter innenfor medisinsk praksis, som for eksempel mer individuell
dosering av medikamenter. Dette kan på sikt føre til en mer skreddersydd og
kostnadseffektiv behandling.
Førsteamanuensis Rune Andreassen ved fakultet for helsefag
ved Høgskolen i Oslo slår fast at det ikke er usannsynlig at det foreligger en
variasjon i placeborespons som er genetisk betinget. Han påpeker at det er godt
kjent at mange reagerer forskjellig på medisiner, og at dette blant annet
skyldes genetisk variasjon. Andreassen trekker også frem at dosering av
medisiner tilpasset ut ifra det enkelte individs genetiske forutsetninger har
vært diskutert lenge.
Etiske
problemstillinger
For å kunne skreddersy dosering for et enkelt individ
trekker forskerne frem at man kan benytte seg av screening for placebo-gener. Gentesting
i klinisk praksis innebærer mange etiske utfordringer, hvorav en av de største
er spørsmålet om lagring av slik genetisk informasjon. Forskerne bak studien
trekker også frem at det er etiske utfordringer i forhold til om pasienten skal
få vite resultatet av en slik placebo-gentest. Det kan nemlig tenkes at det å
vite om man er sensitiv for placebo eller ikke vil påvirke placeboeffekten i
seg selv. Dette er foreløpig en hypotese, og forskerne trekker frem at det
gjenstår mye forskning før placeboeffekten og placebomet kan bli forstått fullt
ut.