Snål frukt til en billigere penge

Det eneste kritiske spørsmålet jeg har til denne saken er: Hvorfor har ikke dette blitt gjort før?

På nyåret kastet matvarekjeden Bunnpris seg på en økende internasjonal trend og startet en kampanje kalt #Snålfrukt der frukt og grønnsaker som ikke passer inn i kriteriene for hva som er akseptabelt å selge likevel blir satt frem i butikken, men med minst 30% avslag på prisen.

Folkehelsearbeid
Dette er et flott initiativ for folkehelsen. Frukt og grønnsaker er kanskje ikke så veldig dyrt i utgangspunktet, men å redusere prisen ytterligere kan bare være positivt. Samtidig blir det et økt fokus på frukt og grønt, og plakatene Bunnpris har hengt opp rundt omkring er virkelig sjarmerende. Dette er helsefremmende arbeid på høyt nivå, og det er flott at Bunnpris går inn i rekken av aktører i matvarebransjen som gjør noe for folkehelsen.

Vinn-vinn
Dette er et enestående eksempel på en vinn-vinn-situasjon, og slagordet "Ganske rart, veldig smart" synes svært passende. For istedetfor å kaste grønnsakene som ikke passer inn i strenge standarder blir varene solgt, og forbrukeren kan velge om han eller hun vil ha en litt dyrere kålrabi med perfekt symmetri eller en litt mer shabby en til en billigere penge. 30-50% av all frukt og grønt kastes i dag fordi de karakteriseres som snåle. I Norge utgjør dette rundt 300 000 tonn (!) årlig.

Tommelen opp for #snålfrukt!

Skjermdump fra Bunnpris.no

Lurt av egne gener

En nyere studie fra USA avslører at gener kan avgjøre styrken på placeboeffekten. Funnene kan være nyttige for medisinsk forskning, men kommer ikke uten etiske utfordringer.

Forskerne ved Beth Israel Deaconess Medical Center i Boston har gjort funn som tyder på at ulike gener gener påvirker nevrotransmittere i signalveier i hjernen som igjen påvirker den individuelle placeboresponsen.

Placebo er en narrepille uten virkestoff, som gis til pasienter i kliniske forsøk der man vil kontrollere for forventningseffekten av en behandling, et medikament. Pasienter som får en placebopille kan oppleve en virkelig, fysiologisk effekt på grunn av forventningen om at et medikament skal virke, eller det å få oppmerksomhet rundt sitt helseproblem, og en kontrollerer derfor med placebo for å finne ut om medikamentet har noen reell effekt utover placeboeffekten.

En RCT-revolusjon?

I studien  påpekes det at funnene kan ha konsekvenser for klinisk forskning. Gullstandarden for forskning i dag er randomiserte, placebokontrollerte forsøk eller såkalte randomized controlled trials (RCT).  Forskerne trekker frem at ettersom responsen på placebo varierer, kan det være nyttig å inkludere en gruppe som ikke får noen pille i det hele tatt. Det kan også være mulig å screene deltagere for placebosensitivitet før studien, og dermed ekskludere placebo-respondere.  

Forsker og psykolog Christopher S. Nielsen ved avdeling for psykosomatikk og helseatferd ved Folkehelseinstituttet påpeker at placebo er et ekstremt komplisert fagområde, og at det finnes mye forskning på placebo, men svært lite viten om mekanismene bak. Nielsen trekker videre frem at det er plausibelt at gener viktige for smerte også har en betydning for placeboeffekt på smerte.

Skreddersydd behandling

Forskergruppen trekker også frem at det kan være nyttig å vite hvordan pasienten reagerer på placebo også utenfor forskning. Dette kan gi unike muligheter innenfor medisinsk praksis, som for eksempel mer individuell dosering av medikamenter. Dette kan på sikt føre til en mer skreddersydd og kostnadseffektiv behandling.

Førsteamanuensis Rune Andreassen ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo slår fast at det ikke er usannsynlig at det foreligger en variasjon i placeborespons som er genetisk betinget. Han påpeker at det er godt kjent at mange reagerer forskjellig på medisiner, og at dette blant annet skyldes genetisk variasjon. Andreassen trekker også frem at dosering av medisiner tilpasset ut ifra det enkelte individs genetiske forutsetninger har vært diskutert lenge.

Etiske problemstillinger

For å kunne skreddersy dosering for et enkelt individ trekker forskerne frem at man kan benytte seg av screening for placebo-gener. Gentesting i klinisk praksis innebærer mange etiske utfordringer, hvorav en av de største er spørsmålet om lagring av slik genetisk informasjon. Forskerne bak studien trekker også frem at det er etiske utfordringer i forhold til om pasienten skal få vite resultatet av en slik placebo-gentest. Det kan nemlig tenkes at det å vite om man er sensitiv for placebo eller ikke vil påvirke placeboeffekten i seg selv. Dette er foreløpig en hypotese, og forskerne trekker frem at det gjenstår mye forskning før placeboeffekten og placebomet kan bli forstått fullt ut.

Sunn fornuft

Denne kronikken er også publisert i redigert utgave på Aftenposten Viten. 


Vi møter daglig oppfordringer om å spise sunt. Sunn lettrømme. Sunne algeshots. Spis sunt, lev lenger. Men hva er egentlig sunnhet? Det som er sunt for deg, er ikke nødvendigvis sunt for meg.

I dagens informasjonssamfunn blir vi bombardert med artikler og oppfordringer hver dag. Et tema som alltid vil selge er kosthold, helse og livsstil. Det er noe som angår oss alle.  «5 ting du ikke visste var usunt», «Dette kan du spise med god samvittighet», «Brød kan gi kreft». Massemediene vil selge, og tjener godt på å gi dødsangst med fete typer.

Senest 13. mai i år ble det publisert en kronikk i Aftenposten Viten av to forskere ved SIRUS som poengterte pressens mangel på presisjon. Det er mye formidling av laber kvalitet der ute, og mange av de såkalte rådene i aviser og glansede blader er ikke tilstrekkelig dokumenterte. Dette er like problematisk innen ernæringsformidling som for formidling av rusmiddelforskning. Et eksempel er overskriften «Rødkål er noe av det sunneste du kan spise», som VG publiserte for en drøy måned tilbake. Noe av grunnen til at slike påstander ikke kan dokumenteres tilstrekkelig er nettopp fordi det er vanskelig å måle sunnhet. Det er mange parametre å ta stilling til. Hva skal en egentlig bruke som mål på at noe er sunt? Skal en fokusere på kalorier? Fiber? Salt og sukker? Kunstige tilsetningsstoffer? Vitaminer og mineraler? Kortsiktige eller langsiktige helseeffekter?  Hvilken målgruppe skal en se på? Sunnhet kan ikke generaliseres, men mediene prøver på det stadig vekk.

Sunnhetsjungelen

Hva er egentlig sunnhet? De fleste anser sunne matvarer som noe som kan bidra til god helse. Men hva er egentlig god helse? Er det fravær av fysisk sykdom? Eller er det overskudd til å takle hverdagens krav på en tilfredsstillende måte? Tilfredsstillende for hvem i så fall? Sunnhet og helse er noe komplekst og personlig, og kan ikke generaliseres.

Det som er sunt for deg, er ikke nødvendigvis sunt for meg. Ernæring, som alt annet i denne verden, må settes i kontekst. For noen er det usunt å telle kalorier og ha et sterkt fokus på mat. For andre er det livsviktig å ha oversikt over kaloriinntaket for å få til en vektreduksjon. For enkelte er det kjempesunt med lettbrus fremfor vanlig sukkerholdig brus, dersom de drikker dette på daglig basis. Og for noen er det viktig for helsen å benytte seg av skummet melk fremfor helmelk. Men ikke for alle. Og noen tåler ikke melk i det hele tatt.

  

Formidling og fornuft

Formidlingen av påståtte sunne matvarer og kostholdsråd må bli mer nyansert og grundigere vitenskapelig dokumentert. Et eksempel til skrekk og advarsel er VG´s Vektklubb. Overskrifter som «Så mye godteri kan du spise og fortsatt gå ned i vekt» gjør seg bemerket hos leserne, men den fulle artikkelen befinner seg bak en betalingsmur. Dette er ikke god ernæringsfaglig formidling. Men det finnes faktisk god formidling av sunnhet der ute også. For noen uker siden kunne vi lese om trenddietten «Juicing» i Aftenpostens A-magasin. Denne artikkelen var velskrevet, brukte gode kilder, og viste flere sider av samme sak. Leseren kunne selv komme frem til en slutning ut ifra balansert informasjon. Dette er god helseopplsyning og et eksempel både VG, Dagbladet og flere ukeblader burde ta til etterfølge.

Enn så lenge må vi lesere lære oss å tenke mer kritisk. Vi må også spørre oss: Hva er sunt for meg? Hvilke utfordringer har jeg i min helse og i mitt kosthold? Den viktigste ingrediensen i et langt liv er kanskje sunn fornuft.

Skjermdump VG.no