Sunn fornuft

Denne kronikken er også publisert i redigert utgave på Aftenposten Viten. 


Vi møter daglig oppfordringer om å spise sunt. Sunn lettrømme. Sunne algeshots. Spis sunt, lev lenger. Men hva er egentlig sunnhet? Det som er sunt for deg, er ikke nødvendigvis sunt for meg.

I dagens informasjonssamfunn blir vi bombardert med artikler og oppfordringer hver dag. Et tema som alltid vil selge er kosthold, helse og livsstil. Det er noe som angår oss alle.  «5 ting du ikke visste var usunt», «Dette kan du spise med god samvittighet», «Brød kan gi kreft». Massemediene vil selge, og tjener godt på å gi dødsangst med fete typer.

Senest 13. mai i år ble det publisert en kronikk i Aftenposten Viten av to forskere ved SIRUS som poengterte pressens mangel på presisjon. Det er mye formidling av laber kvalitet der ute, og mange av de såkalte rådene i aviser og glansede blader er ikke tilstrekkelig dokumenterte. Dette er like problematisk innen ernæringsformidling som for formidling av rusmiddelforskning. Et eksempel er overskriften «Rødkål er noe av det sunneste du kan spise», som VG publiserte for en drøy måned tilbake. Noe av grunnen til at slike påstander ikke kan dokumenteres tilstrekkelig er nettopp fordi det er vanskelig å måle sunnhet. Det er mange parametre å ta stilling til. Hva skal en egentlig bruke som mål på at noe er sunt? Skal en fokusere på kalorier? Fiber? Salt og sukker? Kunstige tilsetningsstoffer? Vitaminer og mineraler? Kortsiktige eller langsiktige helseeffekter?  Hvilken målgruppe skal en se på? Sunnhet kan ikke generaliseres, men mediene prøver på det stadig vekk.

Sunnhetsjungelen

Hva er egentlig sunnhet? De fleste anser sunne matvarer som noe som kan bidra til god helse. Men hva er egentlig god helse? Er det fravær av fysisk sykdom? Eller er det overskudd til å takle hverdagens krav på en tilfredsstillende måte? Tilfredsstillende for hvem i så fall? Sunnhet og helse er noe komplekst og personlig, og kan ikke generaliseres.

Det som er sunt for deg, er ikke nødvendigvis sunt for meg. Ernæring, som alt annet i denne verden, må settes i kontekst. For noen er det usunt å telle kalorier og ha et sterkt fokus på mat. For andre er det livsviktig å ha oversikt over kaloriinntaket for å få til en vektreduksjon. For enkelte er det kjempesunt med lettbrus fremfor vanlig sukkerholdig brus, dersom de drikker dette på daglig basis. Og for noen er det viktig for helsen å benytte seg av skummet melk fremfor helmelk. Men ikke for alle. Og noen tåler ikke melk i det hele tatt.

  

Formidling og fornuft

Formidlingen av påståtte sunne matvarer og kostholdsråd må bli mer nyansert og grundigere vitenskapelig dokumentert. Et eksempel til skrekk og advarsel er VG´s Vektklubb. Overskrifter som «Så mye godteri kan du spise og fortsatt gå ned i vekt» gjør seg bemerket hos leserne, men den fulle artikkelen befinner seg bak en betalingsmur. Dette er ikke god ernæringsfaglig formidling. Men det finnes faktisk god formidling av sunnhet der ute også. For noen uker siden kunne vi lese om trenddietten «Juicing» i Aftenpostens A-magasin. Denne artikkelen var velskrevet, brukte gode kilder, og viste flere sider av samme sak. Leseren kunne selv komme frem til en slutning ut ifra balansert informasjon. Dette er god helseopplsyning og et eksempel både VG, Dagbladet og flere ukeblader burde ta til etterfølge.

Enn så lenge må vi lesere lære oss å tenke mer kritisk. Vi må også spørre oss: Hva er sunt for meg? Hvilke utfordringer har jeg i min helse og i mitt kosthold? Den viktigste ingrediensen i et langt liv er kanskje sunn fornuft.

Skjermdump VG.no