Vaksinere eller ikke
vaksinere? Det er spørsmålet. Hvorfor er stadig flere skeptiske til å vaksinere
barna sine?
Se for deg dette: Du bor i USA, året er 1982. Du har tre barn,
og som pliktoppfyllende forelder som følger helsemyndighetenes råd, har du
følgelig vaksinert alle. Det er tirsdag ettermiddag, du leker i stuen med
smårollingene mens TV-en står summende på i bakgrunnen. Den yngste forsøker
kanskje å stappe en leke av passende størrelse opp i et av neseborene. Han
begynner å gråte, og du rusker ham kjærlig i håret og trøster som best kan. Noe
på TV-en fanger oppmerksomheten din. Det er en gråtkvalt mor med en liten gutt
på fanget. Hun snakker om hvordan en vaksine ødela sønnens liv. Videre snakker
en kvinnelig reporter inngående om tilfeller av alvorlig sykdom grunnet
vaksinasjon mot kikhoste. Du kikker ned på din egen lille pode. Du blir redd og
usikker, har du gjort noe forferdelig galt da du samtykket til å vaksinere barna
dine?
I April 1982 ble det vist en tv-dokumentar på kanalen NBC i
USA som het «Vaccine Roulette». Programmet tok for seg påståtte uheldige
utfall av kikhostevaksinen. Etter programmet ble vist strømmet flere foreldre
til som mente at, ja, barnet deres hadde kanskje ikke vært helt det samme etter
den vaksinen for tre år siden. Antivaksinegrupper vokste frem fortere enn du
kan si erstatningskrav.
Vaksinemotstand i
Norge
MMR-vaksinen gir tilnærmet livslang beskyttelse mot
meslinger, kusma og røde hunder og er en del av det norske
barnevaksinasjonsprogrammet. I januar i år ble det meldt om meslingutbrudd i
flere delstater i USA og europeiske byer. I mars ble en uvaksinert student i
Oslo innlagt med meslinger. Meslinger anses som en av de alvorligste
barnesykdommene, og kan også ramme voksne. Folkehelseinstituttet melder om
foreløpig gode vaksinasjonstall, men det finnes områder i landet der antall
vaksinerte er langt færre enn anbefalt nivå og landsgjennomsnittet.
Frykten for det
unaturlige
Vaksinemotstandernes uoffisielle talsperson i Norge er blitt
skuespilleren Sølje Bergman. Hun mener det er unaturlig å vaksinere et helt
friskt barn med vaksiner som ikke er godt nok forsket på, og som dessuten er
fulle av kjemikalier. Hun har også uttalt at det heter barnesykdommer for en
grunn, og at det er meningen at barna skal gjennomgå dem.
Om sykdommer er naturlige eller unaturlige, og om det er
«meningen» at barn skal gå igjennom dem eller ikke blir en filosofisk debatt,
og vanskelig å underbygge med evidens. Men om vaksiner inneholder gift går det
an å undersøke. MMR-vaksinen inneholder svekket meslingvirus, men også ørsmå mengder
av kjemiske stoffer som brukes som blant annet konserveringsmidler. Frem til
1997 ble det kvikksølvholdige konserveringsmiddelet thiomersal brukt i norske
vaksiner. Det er ingen holdepunkter for at dette har gitt helseskader, men en
har likevel sluttet å bruke det. Dette synes kanskje noen virker mistenkelig,
men svaret er skuffende kjedelig. Tidligere ble vaksiner levert på
flerdoseglass, det vil si glass med vaksine som du stikker sprøytespisser oppi
flere ganger. Da var det risiko for bakterievekst, og thiomersal var nødvendig.
I dag har vi enkeltdosevaksiner, og thiomersal er derfor ikke lenger nødvendig.
Sannsynlighet og
følelser
En annen årsak til at vaksinemotstand kan ha slått rot i
samfunnet handler om misoppfatning av kausalitet og sannsynlighet. Vi mennesker
benytter oss ubevisst av sannsynlighetsregning hele tiden. Vi bruker det for
eksempel når vi vurderer om vi skal ta på oss regnjakken eller ikke før vi går
ut. Og de fleste bruker det for å beregne risiko.
Men dersom barnet til noen vi kjenner har blitt alvorlig
sykt dagen etter å ha fått en vaksine, skjer det noe i oss. Sannsynlighetsregningen
feiler. Forståelig nok. Mange barn blir imidlertid syke etter at de har brukt
sko dagen i forveien også, uten at det betyr at sko er årsak til sykdom.
Korrelasjon skal aldri tolkes som kausalitet, men vi gjør det
stadig vekk. Følelser overskygger fornuften. Spesielt når det handler om våre
barn. Helsemyndighetene slår fast at vaksiner er helt trygt og svært viktig for
folkehelsen, altså bør vi vel kunne føle oss ganske trygge på
barnevaksinasjonsprogrammet? Kanskje handler vaksinedebatten like mye om
mistillit til staten, som dårlige argumenter.
Evidens på karrig
grunn
Tenk deg tilbake til situasjonen fra innledningen. Uavhengig
av vaksinasjon eller ikke, får et av barna dine en alvorlig sykdom. Du oppsøker
to ulike personer for råd. Den ene personen anbefaler en eksperimentell
medisin. Den har ikke blitt testet ut, men mange er positive til den og har
høye forventninger om god effekt. Den andre personen anbefaler en utprøvd
medisin. Den er blitt testet på over 1000 barn, og har hatt god effekt i de
aller fleste tilfellene. Hvilken medisin ville du ha satset på? De fleste ville
kanskje valgt den utprøvde medisinen. Men i praksis er det ikke slik
vaksinemotstanderne velger det beste for barna sine. De ser på usikkerheten i
den vitenskapelige metode som noe negativt og skremmende.
Men usikkerheten er både det vakre og det provoserende ved
den vitenskapelige metode. Vi kan bare si sannsynligheten for at noe skal skje.
Samtidig er sannsynligheten for at uvaksinerte barn dør eller får alvorlige
komplikasjoner under en meslingepidemi større enn sannsynligheten for alvorlige
bivirkninger ved MMR-vaksinen. Det er kanskje vanskelig for noen
småbarnsforeldre å ta dette innover seg ettersom vaksinasjonen skjer nå, og
meslinger er et hypotetisk bilde langt frem i tid. Det er ofte vanskelig å
selge inn forebyggende helsetiltak generelt i en befolkning ettersom
virkningene først sees etter lang tid, om de sees i det hele tatt.
Det kan oppleves skummelt å skulle stole blindt på evidens. Men med forskning i bunnen har vi en sti
tråkket opp foran oss som med stor sannsynlighet vil føre oss trygt gjennom
livet, mens uten evidens er det som å gå blindt fremover og håpe på det beste.
