Lurt av egne gener

En nyere studie fra USA avslører at gener kan avgjøre styrken på placeboeffekten. Funnene kan være nyttige for medisinsk forskning, men kommer ikke uten etiske utfordringer.

Forskerne ved Beth Israel Deaconess Medical Center i Boston har gjort funn som tyder på at ulike gener gener påvirker nevrotransmittere i signalveier i hjernen som igjen påvirker den individuelle placeboresponsen.

Placebo er en narrepille uten virkestoff, som gis til pasienter i kliniske forsøk der man vil kontrollere for forventningseffekten av en behandling, et medikament. Pasienter som får en placebopille kan oppleve en virkelig, fysiologisk effekt på grunn av forventningen om at et medikament skal virke, eller det å få oppmerksomhet rundt sitt helseproblem, og en kontrollerer derfor med placebo for å finne ut om medikamentet har noen reell effekt utover placeboeffekten.

En RCT-revolusjon?

I studien  påpekes det at funnene kan ha konsekvenser for klinisk forskning. Gullstandarden for forskning i dag er randomiserte, placebokontrollerte forsøk eller såkalte randomized controlled trials (RCT).  Forskerne trekker frem at ettersom responsen på placebo varierer, kan det være nyttig å inkludere en gruppe som ikke får noen pille i det hele tatt. Det kan også være mulig å screene deltagere for placebosensitivitet før studien, og dermed ekskludere placebo-respondere.  

Forsker og psykolog Christopher S. Nielsen ved avdeling for psykosomatikk og helseatferd ved Folkehelseinstituttet påpeker at placebo er et ekstremt komplisert fagområde, og at det finnes mye forskning på placebo, men svært lite viten om mekanismene bak. Nielsen trekker videre frem at det er plausibelt at gener viktige for smerte også har en betydning for placeboeffekt på smerte.

Skreddersydd behandling

Forskergruppen trekker også frem at det kan være nyttig å vite hvordan pasienten reagerer på placebo også utenfor forskning. Dette kan gi unike muligheter innenfor medisinsk praksis, som for eksempel mer individuell dosering av medikamenter. Dette kan på sikt føre til en mer skreddersydd og kostnadseffektiv behandling.

Førsteamanuensis Rune Andreassen ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo slår fast at det ikke er usannsynlig at det foreligger en variasjon i placeborespons som er genetisk betinget. Han påpeker at det er godt kjent at mange reagerer forskjellig på medisiner, og at dette blant annet skyldes genetisk variasjon. Andreassen trekker også frem at dosering av medisiner tilpasset ut ifra det enkelte individs genetiske forutsetninger har vært diskutert lenge.

Etiske problemstillinger

For å kunne skreddersy dosering for et enkelt individ trekker forskerne frem at man kan benytte seg av screening for placebo-gener. Gentesting i klinisk praksis innebærer mange etiske utfordringer, hvorav en av de største er spørsmålet om lagring av slik genetisk informasjon. Forskerne bak studien trekker også frem at det er etiske utfordringer i forhold til om pasienten skal få vite resultatet av en slik placebo-gentest. Det kan nemlig tenkes at det å vite om man er sensitiv for placebo eller ikke vil påvirke placeboeffekten i seg selv. Dette er foreløpig en hypotese, og forskerne trekker frem at det gjenstår mye forskning før placeboeffekten og placebomet kan bli forstått fullt ut.