Forskere, studenter og fagpersoner sitter på store mengder kunnskap innen sitt fagfelt, men få deler denne kunnskapen med offentligheten. Hvorfor er det slik, og hvorfor skal vi egentlig gidde å drive med forskningsformidling?
I dag har jeg vært på Norges universitet for miljø- og biovitenskap (NMBU) og snakket om forskningsformidling for en gruppe PhD-studenter. Jeg var så heldig å bli invitert til å snakke om noe jeg virkelig brenner for, og det er fint å se at NMBU setter forskningsformidling på agendaen.
Forskningsformidling er et fint ord som rommer mye. Kort fortalt handler det om å fortelle om, og helst forklare, noe fra eget fagfelt til personer utenfor dette fagfeltet. Det finnes ulike definisjoner på forskningsformidling, men jeg liker kanskje denne definisjonen aller best: "Forskningsformidling er å kommunisere innsikter, arbeidsmåter og holdninger (vitenskapens ethos) fra spesialiserte forskningsfelt til personer utenfor feltet (popularisering), inkludert bidrag til samfunnsdebatter med vitenskapelig argumentasjon.... (Farbrot 2010)".
Men hvorfor skal forskere, studenter og fagpersoner som har timeplanen full og i stor grad kun belønnes for vitenskapelige publikasjoner, ta seg tid til dette?
Forskningsformidling i ulike kanaler
Forskningsformidling kan foregå i mange ulike kanaler og i mange ulike former. Det kan være kronikker og essay i tradisjonelle trykkede og digitale medier, det kan være blogginnlegg, podcaster eller opptredener i tv- og radioprogrammer. Det kan også være i form av kampanjer, for eksempel slik som sukkerkampanjen Helsedirektoratet har gående nå, der de formidler informasjon om kosthold og sukker, spesielt rettet mot ungdommer. Forskningsformidling foregår også ved opplysningskontorene og ved utdanningsinstitusjoner.
Hvorfor formidle?
Det er både åpenbare og mindre åpenbare grunner til hvorfor fagpersoner burde drive med mer populærvitenskapelig formidling. En av de åpenbare grunnene er at Universitets- og høgskoleloven faktisk sier at forskere skal forskere, undervise og formidle.
I tillegg er forskningsformidling en form for folkeopplysning som kanskje kan ses på som en etisk plikt som ligger hos forskere og fagpersoner. Å dele kunnskap kan skape ringvirkninger i menneskers liv og ha betydning for empowerment og livskvalitet.
En undersøkelse gjort av Aftenposten som ble publisert i september, viste at svært mange nordmenn ikke stoler på forskning. Dersom forskning blir forklart enkelt og av forskeren selv, ikke bare kommunikasjonsrådgivere ved instituttene, kan dette kanskje bidra til å øke troverdigheten rundt forskning og rette opp i misforståelser. Det fiffige med akkurat denne saken i Aftenposten, var at Faktisk.no kom på banen og kritiserte Aftenposten for å villede leserne. Aftenposten skrev nemlig at nordmenn har økt mistillit til forskning og voksende tro på konspirasjonsteorier, uten å ha noen studie å sammenligne med. Hele denne saken er et ypperlig eksempel på at forskningsformidling er viktig, og korrekt forskningsformidling sådan.
Populærvitenskapelig formidling gjort riktig kan også bidra til rekruttering til forskning, studie, fagområde og institusjon, og sannsynligvis også bidra til finansiering av forskning ved å sette forskningsområdet på kartet.
Du bør formidle før noen som er dårligere enn deg gjør det
Det skrives ofte om forskning i media. Spesielt helseforskning får god spalteplass, og gjerne hvis det er en ny medisinsk gåte som angivelig er løst.
Som fagperson har man en viktig rolle å spille i å rette opp i forvirring skapt av media. Enkeltstudier blåses ofte opp, uten at journalisten har gjort særlige kritiske vurderinger av studien. Dette ser man ofte innenfor ernæringsfaget, noe som kan skape både sunnhetsforvirring og slankehysteri blant leserne. Derfor er det viktig at dyktige formidlere med en trygg og troverdig stemme kommer på banen. Kom media i forkjøpet!
Bli bedre kjent med fagområdet ditt
En av de kanskje mindre åpenbare grunnene til å formidle er at forskningsformidling kan gjøre deg til en bedre forsker eller fagperson.
For hvis man skal komprimere forskningen sin ned til noen få avsnitt, ikke bruke vitenskapelige ord og i tillegg skrive morsomt og slik at en åtteåring skal forstå det, da bør du kjenne forskningen din ganske godt. Kanskje er dette en av årsakene til at mange kvier seg for å formidle? Hva er det egentlig jeg forsker på? Og hvordan kan man egentlig vite at man har kommet frem til rett svar? Og hva betyr egentlig forskningen? Dette krever litt tankevirksomhet, men kan gi ny innsikt og forståelse for eget fagfelt.
Er vi for redde?
Dessverre finnes det ikke gode tall på hvor mange som faktisk driver med forskningsformidling i Norge. Og blant de studiene som finnes, er tallene heller nedslående.
Det kan være mange ulike grunner til at vi ikke formidler mer. Det er skummelt å skulle sette ting på spissen, og det er skummelt å skulle forenkle forskning og fag. Hva om man mister viktige nyanser? Hva vil andre forskere si?
Det er mulig å gjøre forskningen mer populærvitenskapelig, uten å bli for tabloid og villede leseren.
Og det er mulig å gjøre forskning spennende og interessant for mannen i gata. Selv om du kanskje ikke fikk de resultatene du håpet, eller forskningen ikke var spesielt banebrytende. Det er uansett viktig å formidle hvordan man forsker og hvorfor man gjør det. All forskning er viktig og bidrar til å komme frem til et svar. Dette må formidles!
Det er ikke nødvendigvis lett å komprimere et forsknings- eller fagfelt til noe som alle forstår, men øvelse gjør mester, og man får så utrolig mye igjen for det.
Kom ut av komfortsonen
Har du noe å bidra med? Tør å dele! Det er viktig, lærerikt og morsomt. Ikke helt overbevist enda? Det kan også være et stort konkurransefortrinn i en jobbsøkersituasjon dersom du har erfaring med- og kan vise til populærvitenskapelig formidling.
Opprett en blogg, prøv deg på en kronikk, eller bare begynn med å snakke med venner og bekjente om fagfeltet ditt. Du trenger ikke gå helt Forsker Grand Prix med en gang. Det viktigste er at du blir bedre kjent med egen forskning eller fagfelt, og deler med de rundt deg.
Ikke bare er det er trist å visne hen som en tørr akademiker, husk også at kunnskap er verdiløs hvis den ikke formidles.