tirsdag 23. februar 2016

En lettere hverdag

Lettprodukter laget med kunstig søtningsstoffer har opp gjennom årene stadig blitt trukket frem i media og fått smekk på snuten, til tross for manglende vitenskapelig dokumentasjon på at det faktisk kan være skadelig. Samtidig står vi overfor en fedmeepidemi som ikke ser ut til å avta i nærmeste fremtid. Kan lettprodukter gi bedre folkehelse?

Kristian Fjellanger skrev for en tid tilbake i et innlegg på NRK Ytring at leger er for dårlige til å gi konkrete råd til overvektige, slik som for eksempel å bytte ut ”tjukkecolaen” med Cola Zero. Slike små skritt kan få positive følger for voksne overvektige, og matematikken kan bevise det.

Kunstig søtningsstoff
Siden 1980-tallet har såkalte kunstige intense søtningsstoffer vært å finne i diverse mat- og drikkevarer, slik som brus og tyggegummi. De kunstig søtningsstoffene inneholder kalorier, men har en så sterk søtsmak at de bare behøves å tilsettes i svært små mengder, slik at kaloriinnholdet blir ubetydelig.

Et av de mest brukte søtningsstoffene er aspartam, et kunstig søtningsmiddel som ofte brukes i lettbrus, slik som for eksempel Cola Zero og Pepsi Max. Alle tilsetningsstoffer som skal tilsettes i mat- og drikkevarer må risikovurderes og godkjennes av EUs mattrygghetsorgan EFSA. Aspartam er lovlig å bruke over hele verden, og godkjent av EFSA. Søtningsstoffet ble re-evaluert senest i 2013. Aspartam har imidlertid gjentatte ganger vært i medias søkelys verden over. Enkeltstudier med små utvalg (oftest rotter) som viser sammenheng mellom inntak av aspartam og utvikling av kreft i hjernen blir ofte trukket frem. Stoffet er også blitt beskyldt for å forårsake adferdsforstyrrelser hos barn og å også føre til overvekt snarere enn å forebygge det. Men det vitenskapelige grunnlaget er tynt. 

I EFSAs rapport blir disse studiene grundig gjennomgått, og en samling av all nyere dokumentasjon på området blir analysert og sett opp mot tidligere dokumentasjon. Selv om en kan se en tilsynelatende sammenheng mellom inntak av aspartamholdige mat- og drikkevarer og negative helseeffekter er det ikke nødvendigvis en årsakssammenheng. Den samlede konklusjonen til EFSA var at aspartam ikke utgjør noen helserisiko, selv ikke for høykonsumenter. Aspartam er imidlertid helseskadelig for personer med sykdommen fenylketonuri, også kalt Føllings sykdom. Personer med denne sykdommen kan ikke bryte ned aminosyren fenylalanin, som finnes i aspartam.

Dersom vi ser nærmere på sikkerhetsmarginene rundt aspartam har vi lite å frykte, selv om det faktisk skulle foreligge en negativ effekt.

Grenseverdier
Søtningsstoffer testes omhyggelig og tilsettes i forsvarlige doser, med en sikkerhetsmargin vi bare kunne drømt om innenfor en rekke andre industrier. Disse grenseverdiene kalles ADI: Acceptable Daily Intake. ADI regnes ut ved å se på laveste dose for observert negativ effekt. Ettersom det strider mot etiske retningslinjer å teste ut ADI-doser på mennesker må vi benytte oss av forskning på dyr, eksempelvis rotter. Selv om dyr og mennesker deler store deler av det samme arvestoffet, er det så store kvalitative forskjeller mellom oss at vi ikke kan si at grenseverdier som gjelder for dyr uten videre også gjelder for mennesker. Derfor deler vi på en såkalt usikkerhetsfaktor, denne er vanligvis på 100. Vi mennesker antas derfor å kunne tåle 100 ganger mindre av et stoff enn en rotte. Vekt tas også med i betraktningen av utregning av dose. ADI skal gjelde for inntak av stoffer hver dag gjennom et helt liv.

For aspartam er grenseverdien 40 miligram per kilo kroppsvekt. Dette gjelder for den generelle befolkningen, og tar ikke hensyn til allergi- eller overfølsomhetsreaksjoner. Med grunnlag i denne grenseverdien er det blitt satt en øvre grense for tillat mengde aspartam i drikkevarer på 600 miligram per liter.

Dersom vi tar en mann på 80 kg vil dette si 40*80 = 3200 mg hver dag. Dersom vi antar at drikkevarene i Norge inneholder det maksimalt tillatte innholdet av aspartam på 600 mg/l, vil mannen på 80 kg kunne drikke 3200/600 = 5,3 liter brus hver eneste dag, i løpet av et helt liv.

Et barn på 30 kg vil kunne innta 1200 mg aspartam, noe som tilsvarer 2 liter brus. De vil komme lettere opp i ADI-maksgrensen.

Dersom vi fjerner usikkerhetsfaktoren på 100, vil man kunne drikke henholdsvis 530 liter og 200 liter brus hver dag.

Når en foretar risikovurderinger av et stoffs påvirkning på befolkningens helse må en også ta i betraktning hvor mye folket faktisk drikker. En deler da gjerne inn i lav-, middels- og høykonsumenter. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vurdert risikoen for negative effekter av aspartam i den norske befolkning, og kommet frem til at det ikke utgjør noen nevneverdig risiko, selv for høykonsumenter.

En annen versting i byen
Det naturlige er ikke alltid det beste for oss. Den virkelige fienden vi burde frykte er tilsatt sukker. Dette bidrar med betydelig energi, og varer med mye tilsatt sukker inneholder ofte svært lite av andre nyttige næringsstoffer slik som vitaminer og mineraler. Inntaket av tilsatt sukker er spesielt bekymringsverdig blant barn, selv om utviklingen har beveget seg i positiv retning de siste årene. Den store økningen i livsstilssykdommer slik som overvekt og diabetes type 2 kan i stor grad tilskrives et økt energiinntak i forhold til energiforbruk.

Tilsatt sukker og kalorier er en reell trussel. Vi lar oss imidlertid ikke stoppe av den grunn, og dette tyder på at det er noe emosjonelt knyttet til søtsaker slik som godteri og brus. Vi vil ha det, uansett! Slik kom lettbrusen på markedet. Du får omtrent den samme følelsen som når du åpner en flaske sukkerholdig brus, men du slipper kaloriene.

Vann er uten tvil den beste tørstedrikken; det er både naturlig fritt for kalorier og billig, men som eks-overvektig Kristian Fjellanger skrev hos NRK Ytring forrige uke; veien fra sukkerholdig brus til vann er for lang å gå for mange. Da er det langt mer helsefremmende og i tråd med moderne folkehelsearbeid å møte den overvektige der de er, og fokusere på små steg mot bedre vaner.

La oss se på enda et regnestykke:

Dersom en person holder sitt vanlige kosthold konstant og legger til 1 liter sukkerholdig brus per dag vil dette ugjøre i overkant av 400 kalorier pr dag (Solo inneholder for eksempel 41 kcal pr dl, dvs. 410 kcal pr liter).

Gitt at energiforbruket holdes konstant vil dette ekstra kaloriinntaket utgjøre rundt en halv kilo ekstra kroppsfett i uken. Det vil si 2 kg ekstra i måneden og 24 kg ekstra i året!

Dersom denne personen hadde drukket lettbrus i stedet hadde han spart disse kiloene, så lenge kostholdet ellers holdes konstant.

Lettbrus er bedre enn brus, men...
Kalorier teller. Uansett hvor mye aviser og mediene lokker med hemmelige tips om hvordan man kan kvitte seg med magefettet gjennom ulike mageøvelser, eller rense kroppen for fett og grums med detox-kurer. Overvektsproblemet vil alltid munne ut i energioverskudd, rent fysiologisk sett. Det inntas mer kalorier enn det som forbrukes. Derfor kan lettbrus uten tvil være et godt alternativ til brus for en voksen som sliter med overvekt.

Lettbrus er imidlertid ikke fritatt forbehold. Barn kommer lettere opp i maksgrensen for kunstige søtningsmidler, og bør ikke drikke mye lettbrus. Et regelmessig inntak av lettbrus i familien kan også sende et signal til de små om at brus er en tørstedrikk en kan drikke like mye av som vann. Slik er det ikke, og lettbrus er ikke bra for tannhelsen selv om det kan hjelpe til med vektkontrollen. Dersom vi omfavner lettbrusen store som små, overvektige som normalvektige vil ikke dette nødvendigvis ha gode effekter på folkehelsenivå. Det kan til og med føre til slankehysteri der det ikke er nødvendig. Det beste for den totale helsen hadde antageligvis vært å ligge unna både brus og lettbrus.


Vi lever imidlertid ikke i en perfekt verden, vi blir til stadighet utsatt for et press fra de ulike aktørene på markedet om at brus er noe som hører hverdagen til. Brus har fått en plass i samfunnet, i butikkhyllene og i dagliglivet. Derfor er det bra at man har et alternativ til sukkerholdige mat- og drikkevarer. Slike lettprodukter er ikke det ideelle, og bør ikke settes på en pidestall, men man skal heller ikke avfeie det som giftig og farlig for folkehelsen, og heller la matematikken og forskningen tale for seg.

Brus har lenge hatt en etablert plass i den vestlige kulturen. 
For overvektige kan lettbrus være et enklere alternativ enn å kutte ut all brus.