Lettprodukter laget med kunstig søtningsstoffer har opp gjennom årene stadig blitt trukket frem i media og fått smekk på snuten, til tross for manglende
vitenskapelig dokumentasjon på at det faktisk kan være skadelig. Samtidig står vi overfor en fedmeepidemi som ikke
ser ut til å avta i nærmeste fremtid. Kan lettprodukter gi bedre folkehelse?
Kristian Fjellanger skrev for en tid tilbake i et innlegg på NRK Ytring
at leger er for dårlige til å gi konkrete råd til overvektige, slik som for
eksempel å bytte ut ”tjukkecolaen” med Cola Zero. Slike små skritt kan få
positive følger for voksne overvektige, og matematikken kan bevise det.
Kunstig søtningsstoff
Siden 1980-tallet har såkalte kunstige intense
søtningsstoffer vært å finne i diverse mat- og drikkevarer, slik som brus og
tyggegummi. De kunstig søtningsstoffene inneholder kalorier, men har en så
sterk søtsmak at de bare behøves å tilsettes i svært små mengder, slik at
kaloriinnholdet blir ubetydelig.
Et av de mest brukte søtningsstoffene er aspartam, et
kunstig søtningsmiddel som ofte brukes i lettbrus, slik som for eksempel Cola
Zero og Pepsi Max. Alle tilsetningsstoffer som skal tilsettes i mat- og
drikkevarer må risikovurderes og godkjennes av EUs mattrygghetsorgan EFSA. Aspartam
er lovlig å bruke over hele verden, og godkjent av EFSA. Søtningsstoffet ble
re-evaluert senest i 2013. Aspartam har imidlertid gjentatte ganger vært i
medias søkelys verden over. Enkeltstudier med små utvalg (oftest rotter) som
viser sammenheng mellom inntak av aspartam og utvikling av kreft i hjernen blir
ofte trukket frem. Stoffet er også blitt beskyldt for å forårsake
adferdsforstyrrelser hos barn og å også føre til overvekt snarere enn å forebygge det. Men det vitenskapelige grunnlaget er tynt.
I EFSAs rapport blir disse studiene grundig gjennomgått, og
en samling av all nyere dokumentasjon på området blir analysert og sett opp mot
tidligere dokumentasjon. Selv om en kan se en tilsynelatende sammenheng mellom
inntak av aspartamholdige mat- og drikkevarer og negative helseeffekter er det
ikke nødvendigvis en årsakssammenheng. Den samlede konklusjonen til EFSA var at
aspartam ikke utgjør noen helserisiko, selv ikke for høykonsumenter. Aspartam
er imidlertid helseskadelig for personer med sykdommen fenylketonuri, også kalt
Føllings sykdom. Personer med denne sykdommen kan ikke bryte ned aminosyren
fenylalanin, som finnes i aspartam.
Dersom vi ser nærmere på sikkerhetsmarginene rundt aspartam
har vi lite å frykte, selv om det faktisk skulle foreligge en negativ effekt.
Grenseverdier
Søtningsstoffer testes omhyggelig og tilsettes i forsvarlige
doser, med en sikkerhetsmargin vi bare kunne drømt om innenfor en rekke andre
industrier. Disse grenseverdiene kalles ADI: Acceptable Daily Intake. ADI regnes
ut ved å se på laveste dose for observert negativ effekt. Ettersom det strider
mot etiske retningslinjer å teste ut ADI-doser på mennesker må vi benytte oss
av forskning på dyr, eksempelvis rotter. Selv om dyr og mennesker deler store
deler av det samme arvestoffet, er det så store kvalitative forskjeller mellom
oss at vi ikke kan si at grenseverdier som gjelder for dyr uten videre også
gjelder for mennesker. Derfor deler vi på en såkalt usikkerhetsfaktor, denne er
vanligvis på 100. Vi mennesker antas derfor å kunne tåle 100 ganger mindre av
et stoff enn en rotte. Vekt tas også med i betraktningen av utregning av dose. ADI
skal gjelde for inntak av stoffer hver dag gjennom et helt liv.
For aspartam er grenseverdien 40 miligram per kilo
kroppsvekt. Dette gjelder for den generelle befolkningen, og tar ikke hensyn
til allergi- eller overfølsomhetsreaksjoner. Med grunnlag i denne grenseverdien
er det blitt satt en øvre grense for tillat mengde aspartam i drikkevarer på
600 miligram per liter.
Dersom vi tar en mann på 80 kg
vil dette si 40*80 = 3200 mg hver dag. Dersom vi antar at drikkevarene i Norge
inneholder det maksimalt tillatte innholdet av aspartam på 600 mg/l, vil mannen
på 80 kg kunne drikke 3200/600 = 5,3 liter brus hver eneste dag, i løpet av et
helt liv.
Et barn på 30 kg vil kunne innta
1200 mg aspartam, noe som tilsvarer 2 liter brus. De vil komme lettere opp i
ADI-maksgrensen.
Dersom vi fjerner usikkerhetsfaktoren
på 100, vil man kunne drikke henholdsvis 530 liter og 200 liter brus hver dag.
Når en foretar risikovurderinger av et stoffs påvirkning på
befolkningens helse må en også ta i betraktning hvor mye folket faktisk
drikker. En deler da gjerne inn i lav-, middels- og høykonsumenter.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vurdert risikoen for negative
effekter av aspartam i den norske befolkning, og kommet frem til at det ikke
utgjør noen nevneverdig risiko, selv for høykonsumenter.
En annen versting i
byen
Det naturlige er ikke alltid det beste for oss. Den
virkelige fienden vi burde frykte er tilsatt sukker. Dette bidrar med
betydelig energi, og varer med mye tilsatt sukker inneholder ofte svært lite av
andre nyttige næringsstoffer slik som vitaminer og mineraler. Inntaket av
tilsatt sukker er spesielt bekymringsverdig blant barn, selv om utviklingen har
beveget seg i positiv retning de siste årene. Den store økningen i
livsstilssykdommer slik som overvekt og diabetes type 2 kan i stor grad
tilskrives et økt energiinntak i forhold til energiforbruk.
Tilsatt sukker og kalorier er en reell trussel. Vi lar oss
imidlertid ikke stoppe av den grunn, og dette tyder på at det er noe emosjonelt
knyttet til søtsaker slik som godteri og brus. Vi vil ha det, uansett! Slik kom
lettbrusen på markedet. Du får omtrent den samme følelsen som når du åpner en flaske sukkerholdig brus, men du
slipper kaloriene.
Vann er uten tvil den beste tørstedrikken; det er både
naturlig fritt for kalorier og billig, men som eks-overvektig Kristian
Fjellanger skrev hos NRK Ytring forrige uke; veien fra sukkerholdig brus til
vann er for lang å gå for mange. Da er det langt mer helsefremmende og i tråd
med moderne folkehelsearbeid å møte den overvektige der de er, og fokusere på
små steg mot bedre vaner.
La oss se på enda et regnestykke:
Dersom en person holder sitt
vanlige kosthold konstant og legger til 1 liter sukkerholdig brus per dag vil
dette ugjøre i overkant av 400 kalorier pr dag (Solo inneholder for eksempel 41
kcal pr dl, dvs. 410 kcal pr liter).
Gitt at energiforbruket holdes
konstant vil dette ekstra kaloriinntaket utgjøre rundt en halv kilo ekstra
kroppsfett i uken. Det vil si 2 kg ekstra i måneden og 24 kg ekstra i året!
Dersom denne personen hadde
drukket lettbrus i stedet hadde han spart disse kiloene, så lenge kostholdet
ellers holdes konstant.
Lettbrus er bedre enn brus, men...
Kalorier teller. Uansett hvor mye aviser og mediene lokker
med hemmelige tips om hvordan man kan kvitte seg med magefettet gjennom ulike
mageøvelser, eller rense kroppen for fett og grums med detox-kurer. Overvektsproblemet
vil alltid munne ut i energioverskudd, rent fysiologisk sett. Det inntas mer kalorier enn det som forbrukes.
Derfor kan lettbrus uten tvil være et godt alternativ til brus for en voksen som
sliter med overvekt.
Lettbrus er imidlertid ikke fritatt forbehold. Barn kommer
lettere opp i maksgrensen for kunstige søtningsmidler, og bør ikke drikke mye
lettbrus. Et regelmessig inntak av lettbrus i familien kan også sende et signal
til de små om at brus er en tørstedrikk en kan drikke like mye av som vann. Slik
er det ikke, og lettbrus er ikke bra for tannhelsen selv om det kan hjelpe til
med vektkontrollen. Dersom vi omfavner lettbrusen store som små, overvektige
som normalvektige vil ikke dette nødvendigvis ha gode effekter på
folkehelsenivå. Det kan til og med føre til slankehysteri der det ikke er nødvendig.
Det beste for den totale helsen hadde antageligvis vært å ligge unna både brus
og lettbrus.
Vi lever imidlertid ikke i en perfekt verden, vi blir til
stadighet utsatt for et press fra de ulike aktørene på markedet om at brus er
noe som hører hverdagen til. Brus har fått en plass i samfunnet, i butikkhyllene
og i dagliglivet. Derfor er det bra at man har et alternativ til sukkerholdige mat-
og drikkevarer. Slike lettprodukter er ikke det ideelle, og bør ikke settes på
en pidestall, men man skal heller ikke avfeie det som giftig og farlig for
folkehelsen, og heller la matematikken og forskningen tale for seg.
Brus har lenge hatt en etablert plass i den vestlige kulturen.
For overvektige kan lettbrus være et enklere alternativ enn å kutte ut all brus.
