mandag 31. august 2015

Hva er egentlig 5 om dagen?

Jeg er en forkjemper for 5 om dagen. Dette prinsippet er ikke så vanskelig å forstå, det er ikke så vanskelig å følge, og det har mange fordeler. Dersom jeg som ernæringsrådgiver kun fikk dra frem ett eneste råd til mannen i gata, ville jeg ha trukket frem nettopp 5 om dagen. Men hva er egentlig 5 om dagen og hvorfor i all verden er det så viktig? 

"5 om dagen" er en anbefaling som finnes i Helsedirektoratets nøkkelråd for et sunt kosthold som ble publisert i 2011. Anbefalingen sikter kort oppsummert til at et daglig inntak av 5 porsjoner frukt, bær og grønnsaker fremmer god helse. Anbefalingen ble først presentert av Nasjonalt råd for ernæring i 1996 i en stor rapport kalt "Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer", og er basert på grundig forskning.

Bildet er hentet fra 5omdagen.com
Porsjonsstørrelser
Når det gjelder porsjoner, er en tommelfingerregel at 1 porsjon = 100 gram = ca. en håndfull. Dette er forøvrig forsøkt formidlet gjennom en egen "5 om dagen"-logo utviklet av Opplysningskontoret for frukt og grønt. Når det gjelder porsjoner for små barn er tommelfingerrelegen at 1 porsjon = ca. en barnehånd.


Sammensetning
5 om dagen er, kanskje overraskende for noen, ikke 5 frukt eller 5 grønnsaker, men halvparten frukt, og halvparten grønnsaker. Vi nordmenn er dårligst på å få i oss grønnsaker, og det beste forholdstallet er kanskje derfor 3 grønnsaker og 2 frukt per dag.

Hva slags frukt og grønnsaker, sier du? 
All frukt og grønt er helsegunstig. Det er imidlertid én grønnsak som ikke regnes med i 5 om dagen-regnestykket, nemlig poteten. Dette betyr ikke at du skal slutte å spise potet, men det er ikke god nok dokumentasjon for potetens helsebringende effekt. Nordmenns inntak av potet er dessuten høyt (spesielt av bearbeidede potetprodukter), og en kunne ha risikert at grønnsakskvoten ble dekket av 3 poteter pr dag.

Både friskt, frossent, varmebehandlet og hermetisk frukt og grønt kan tas med i 5 om dagen-regnestykket. Varier gjerne i ulike typer, farger og smaker. Du kan tilogmed bytte ut én frukt (men bare én!) med ett (og bare ett!) glass juice. Hvorfor ikke to glass = to frukt, sier du? På grunn av sukkerinnholdet i juicen. Nøtter inngår ikke i 5 om dagen, men det anbefales en neve usaltede nøtter om dagen, så fremt det ikke går utover kaloriinntaket.


Er det vanskelig å få til? 
Ja, sier noen. Ikke i det hele tatt, sier andre. Det handler litt om planlegging, litt om selvdisiplin og motivasjon, og mye om tilgjengelighet på frukt og grønnsaker. Fruktene kan fint inngå som mellommåltider, kanskje kuttet opp over litt cottage cheese for eksempel? Grønnsakene kan selvfølgelig også spises som mellommåltider, men disse kan være enklest å innlemme i middagen.

Hva slags helsegevinst vil jeg få ut av dette?
Ok, så får du kanskje stresset deg til å spise 5 om dagen, - men til hvilken nytte? Det er flere fordeler med et adekvat frukt- og grøntinntak, og jeg skal nevne hovedtrekkene her. For det første er dette naturlige råvarer uten kunstige tilsetningsstoffer, og dermed vet du nøyaktig hva du får i deg. For det andre er frukt og grønt rike på næringsstoffer som vitaminer og mineraler, som er livsviktige for kroppen. Et tilstrekkelig frukt- og grøntinntak kan således forebygge mangelsykdommer. For det tredje er frukt og grønt rikt på fiber. Fiber er langkjedede karbohydrater som blant annet har en viktig rolle for fordøyelsen, og et tilstrekkelig inntak kan forebygge fordøyelsesbesvær. Fiber kan også ha en kolesterolsenkende effekt. Frukt og grønt rikt på fiber tar forholdsvis mye plass i magesekken under fordøyelsen og kan øke metthetsfølelsen. Dette kan føre til at vi ikke får så lyst på andre kaloririke varer, og dette kan igjen forebygge overvekt. Det er ingen tvil om at det er bedre å ta seg to gulrøtter som et mellommåltid enn to boller på Statoil for eksempel. Det er sunnere, og det er også billigere!


Spiser du 5 om dagen? Det burde du :-)

tirsdag 11. august 2015

Hokus pokux

Ord som detox og detoxing synes å være på alles lepper om dagen. Rens kroppen for avfallsstoffer. Føl deg som ny. Avgiftning har blitt en egen industri. Har du latt deg lure? 

De siste årene har detox, eller avgifting på godt norsk, blitt en hit blant helsebevisste rosabloggere og aldrende kvinnemagasiner. Dette er en ulovlig helsepåstand uten vitenskapelig dokumentasjon. Likevel fortsetter markedsføringen, og ordet detoxing har nærmest blitt etablert i dagligtalen.

Det høres jo forlokkende ut: å sette i gang en prosess som gjør at kroppen skiller ut avfallsstoffer og som får deg til å føle deg som ny, med renere hud og flatere mage og hva vil du. Og dette bare ved å drikke en kopp svindyr te regelmessig, innta litt grønn juice eller kanskje ta noen piller med en litt underlig farge. En skal aldri feie placeboeffekten under en dør, men det eneste detox tilsynelatende kan føre til er en utskillelse av sunn fornuft som ligger gapende igjen på gulvet når du drikker den femte juiceflasken for dagen.

Ernærings- og helsepåstander
Ernærings- og helsepåstander er opplysninger som oppgis frivillig i forbindelse med markedsføring av næringsmidler. Produsentene er altså ikke pålagt å komme med noen slike påstander. But where´s the fun in that?

Foto: Mattilsynet
Reglene for bruk av ernærings- og helsepåstander gjelder for hele EØS-området og i Norge har Mattilsynet oppgaven med å håndheve regelverket. En ernæringspåstand dreier seg rundt næringsmiddelets innhold av visse næringsstoffer (eks "fettfattig" eller "sukkerfri"), mens en helsepåstand sier noe om i hvilken grad disse næringsstoffene virker inn på forbrukerens helse (eks "Vitamin D bidrar til normalt kalsiumopptak i tarmen"). Kun godkjente påstander kan benyttes i markedsføring av næringsmidler. Fullstendig liste over EU-godkjente ernæringspåstander kan leses her. På de samme nettsidene kan en søke i en database som viser en oversikt over godkjente og avslåtte for både ernærings- og helsepåstander for ulike næringsmidler.

Et søk i databasen viser at "detoxification" er blitt avslått som påstand en rekke ganger, blant annet i forbindelse med markedsføring for beter, grapefrukt, klorofyllin, grønn kaffe, plomme og ris-edikk. Dersom man søker på godkjente påstander som inneholder "detoxfication" får man null treff.

Årsaken til avslagene er først og fremst manglende vitenskapelig dokumentasjon. Ernærings- og helsepåstander skal være vitenskapelig dokumentert, og i forskriften om ernærings- og helsepåstander  heter det at "ernærings- og helsepåstander skal bygge på og være dokumentert gjennom allmenn anerkjente vitenskapelige bevis."

Men hva har produkter som er vitenskapelig dokumentert, sunn fornuft og kritisk tenking til felles? Jo, det er kjedelig for trendy rosabloggere og sunnhetsentreprenører.

Avgiftning 
Skjermdump fra KK.no
Det er mye morsommere å gå rundt å tro at kroppen er full av avfallsstoffer som den ikke klarer å kvitte seg med uten dagens dose med cashewnøttmelk og hvetegress. At vi behøver en 5:2 detox-diett for å rense kroppen.

Jeg synes imidlertid ikke dette er det minste morsomt. Dersom dette hadde vært sant hadde vi vært døde alle mann. Det er jo en ganske nifs tanke. Selv om det dog kanskje kan føles ut som man ikke klarer å leve en dag uten grønn juice på Oslo vest.

Juice, dietter og detox-camp
Så hvor finner vi disse detoxproduktene egentlig? Etter et kjapt søk på nettet, litt blogglesing og en titt på helsekosten og i bladhyllene (ferie gir mye ledigtid) er konklusjonen klar: helsepåstander om detoxing finnes så og si overalt, og det ser ut til at industrien bare fortsetter å vokse.

Hvorfor virker dette luftslottet av en trend så forlokkende på oss?

For det første kan det være at det er nettopp en trend. Det er vakre og glade bloggere som reklamerer for produktene og sier de føler seg lettere til sinns og avføringen er så bra og hei hvor det går. For eksempel skriver en blogger som nylig er kommet hjem fra detox-camp med fokus på avslapning, yoga og sunt kosthold (som jo er vel og bra) dette: 

"Vi startet dagene med sitronvann med aktivert aske fra brente kokosnøttskall (!) fantastisk for detoxing." 

Det er ikke det minste rart at bloggeren skriver dette. Her har hun vært på camp i fem dager, fått inspirerende foredrag og eksotisk mat, og "eksperter" har fortalt i reneste alvor om detoxing og hvor bra detox-kurer er for kroppen. Detoxing kan dessuten sikkert også forstås og oppleves i metaforisk betydning, som for eksempel ved at man stresser ned og kvitter seg med negative tanker. Jeg snakker imidlertid her utelukkende om detoxing brukt i forbindelse med næringsmidler.

Et annet viktig poeng i vår moderne verden, er at dersom man har prøvd detoxing eller gjør det jevnlig, alt med behørig deling i sosiale medier, kan dette gi inntrykk av at man er helsebevisst og følger med i tiden.

Kan gi inntrykk av.

Detoxkurer er i tillegg såkalte lavkaloridietter. Dersom man drikker fem-seks 0,5l-flasker juice per dag istedenfor sitt vanlige kosthold vil en havne i kaloriunderskudd, og etter en uke mistet en kilo eller mer. En kan føle seg lettere til sinns av mindre. Med lite fiber i kosten vil en dessuten merke endringer i fordøyelse og avføring, og kanskje føle seg mindre oppblåst. Og dette blir selvsagt behørig proklamert på forsiden av de veletablerte ukebladene, sammen med et målebånd og en bunt grønnkål. Tilogmed i motemagasinet Elle kunne vi i forrige måneds nummer lese om detoxing. Vel og merke med et lite forbehold i inngressen: "Det er delte meninger om detox virker eller ei" etterfulgt av denne bombastiske påstanden: "Én ting er iallefall udiskutabelt: Det funker på humøret!".

Skjermdump fra Elle.no
Også må vi ikke glemme at det for noen høres ganske fortryllende ut at kroppen skal skille ut avfallsstoffer og rense seg selv for gift, og det uten at vi engang merker det.

Hokus pokux
Det er lett å gå seg vill i denne verden av merkelige ernæringstips og ulovlig markedsføring. Det er ikke lett for en blogger å kunne vite at detoxing er tull og tøys, og at hun bryter forskriften om ernærings- og helsepåstander når hun skriver litt reklame for en te med kul og instagramvennlig embalasje. Jeg vil til og med påstå at det er fort gjort.



Men det finnes håp. En tommelfingerregel når det gjelder påstander om mat og ernæring kan være kritisk i slike situasjoner: Stopp og tenk litt.

Jeg runder av med et lite dikt til ettertanke:

Skal en liten kopp med snodige og tørre bær
få kroppen til å skille ut smuss og det som verre er?

Skal en grønn shake som jeg ettertenksomt gurgler litt
få kroppen til å åpne porene og utskille usynlig dritt?


Dersom det virker for godt til å være sant, så er det sannsynligvis det.