Palmeolje og påskesjokolade

Freia er i hardt vær om dagen. Og det takket være en rosablogger. Palmeolje i de eiendommelige påskeeggene fylt med melkekrem? Fy skamme seg. Men hva er egentlig greia med palmeolje?

Det er to aspekter ved palmeolje som ikke er så bra; produksjonen og helseeffekten. Jeg har ikke kompetanse til å si noe om produksjonen og ødeleggelse av regnskogen, men jeg kan uttale meg på trygg grunn hva gjelder sistnevnte.

Palmeolje er en vegetabilsk olje som for det meste består av fettsyren palmitinsyre. Palmitinsyre er en mettet fettsyre. Mettet fett er i motsetning til flerumettet fett ugunstig for helsen vår, og Helsedirektoratet anbefaler at under ti prosent av det daglige energiinntaket vårt består av mettet fett.

Mange av livsstilssykdommene vi har i den vestlige verden skyldes blant annet et høyt inntak av mettet fett. Et eksempel er aterosklerose, åreforkalking, som igjen kan føre til hjerte- og karsykdom og hjerneslag.

Når en gjennom et ugunstig kosthold med for eksempel mye rødt kjøtt og produkter rike på palmeolje, øker andelen av det dårlige kolesterolet LDL. Årsaken er at mettet fett forstyrrer det naturlige kolesterolstoffskiftet. Palmitinsyre er blant verstingene av de mettede fettsyrene.

Mange ferdigprodukter, godteri og kjeks inneholder palmeolje. Palmeolje er verdens billigste vegetabilske olje og finnes derfor ofte i billigprodukter, men vi kan også finne det i "vanlige" produkter som potetgull, suppe- og sausepulver og babygrøt.

Det er vanskelig å vite om en får i seg palmeolje eller ikke, med mindre en lager all mat fra bunnen av. Tidligere var nemlig produkter som innehold palmeolje merket med "vegetabilsk olje" i næringsdeklarasjonen, og produsentene har ikke hatt noe krav om å spesifisere type olje. Vegetabilsk olje kan også være for eksempel solsikkeolje, olivenolje eller rapsolje. Men ofte kan det være at produsenten "maskerer" palmeolje ved å skrive "vegetabilsk olje" istedenfor. I desember 2014 kom det imidlertid nye regler for matmerking i Norge. En av disse reglene gjaldt for merking av vegetabilske oljer. Fra desember 2016 må alle produkter merkes med spesifikk oljetype, feks palmeolje, men virksomhetene kan allerede nå ta i bruk de nye reglene. Hvis de tør.

De mest bevisste forbrukerne vil kanskje bevege seg bort fra produkter som inneholder palmeolje, men den samme gruppen vil kanskje ikke i utgangspunktet kjøpe disse produktene på fast basis? Og kundesegmentet som kjøper disse produktene regelmessig, ville kanskje ikke brydd seg så mye om det står «palmeolje» med ørsmå bokstaver på baksiden. Og den sosiale gradienten fortsetter..

Det beste hadde vært om palmeolje ikke ble brukt i det hele tatt. NorgesGruppen gikk foran som et godt eksempel da de satte seg som mål å redusere all bruk av palmeolje i egne produkter innen 2013. I 2014 hadde de redusert bruken med 96 prosent.

Det viktigste verktøyet i kampen mot palmeolje og veien mot bedre helse er imidlertid den bevisste forbuker. Ta deg et øyeblikk og tenk over om du har noen store kilder til mettet fett i ditt kosthold. Kan du finne noen alternativer?

Og mens vi venter på Freia-påskeegg uten palmeolje, kan du jo kose deg med en appelsin og en solo i hytteveggen - garantert fritt for mettet fett!

God påske!

Den som tier samtykker?

Denne kronikken ble først publisert i Moss Avis 13.03.15. 

I løpet av årets første to måneder har vi kunnet lese om meslingutbrudd blant annet i barnas drømmeverden Disney World i Florida, et dødssfall i Tyskland og en påfølgende strøm med anklagende kronikker. Senest denne uken ble det meldt om en smittet person i Oslo. Men fra leieren til vaksinemotstanderne har det vært sørgelig stille.

I I-land er vi så privilegerte at vi har god tilgang på vaksiner. En av disse vaksinene er MMR-vaksinen som gir tilnærmet livslang beskyttelse mot sykdommene meslinger, kusma og røde hunder.

De aller fleste takker ja til dette tilbudet, men noen vil heller risikere å få meslinger.

I Norge gis MMR-vaksinen ved én dose ved 15 måneders alder og én etterfyllingsdose ved tolv års alder. Vaksinen har vært en del av barnevaksinasjonsprogrammet siden 1983. Folkehelseinstituttet melder om foreløpig gode vaksinasjonstall, selv om en ser dårligere tall i visse miljøer, som for eksempel blant Steinerskolebarn.

Folkehelseproblematikk

Sykdommene MMR-vaksinen forebygger er smittsomme barnesykdommer som herjet i epidemier helt frem til midten av det forrige århundret. Sykdommene krevde mange liv og var det største folkehelseproblemet på tvers av kloden. Siden den gang har mye skjedd innen medisinsk forskning og praksis, og ikke minst innen bo- og sanitærforhold. Som følge av dette har de fleste alvorlige, smittsomme barnesykdommer i dag blitt såkalte Vaccine-preventable diseases, og vårt største folkehelseproblem i I-land er i dag ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- og karsykdommer og KOLS. Et mirakel, ville forfedrene våre tenkt. Konspirasjon fra staten og den sikre oppskrift på autisme, tenker de mest radikale vaksinemotstanderne.

Det er et paradoks at vi ikke lenger frykter meslinger, kusma og røde hunder. Det er mye på grunn av vaksinasjon at sykdommene ikke er det dominerende folkehelseproblemet i vesten i dag. Hvorfor skal vi da slutte å vaksinere barna våre? Hvor ble det av dere som har svarene på dette? Jo visst er dere synlige i ymse nyhetsinnslag, men hvor er dere blitt av i samfunnsdebatten?

"Det heter barnesykdommer for en grunn"

Argumentene til vaksinemotstanderne er varierte og kreative - og lette å tilbakevise. Når den uoffisielle talspersonen for vaksinemotstandsmiljøet her til lands er skuespilleren Sølje Bergman, med kronargumentet: "Det heter jo barnesykdommer for en grunn, det er meningen at barna skal ha dem", sier vel dette det meste om hvor meningsløs denne debatten er.

Vel, det heter Vaccine-preventable diseases for en grunn også.

At MMR-vaksinen kan gi barnet ditt autisme, er en annen påstand fra antivaksinemiljøet. Dette høres selvsagt fryktinngytende ut, og jeg forstår at foreldre kan bli engstelige. Denne påstanden har imidlertid blitt tilbakevist gjennom en rekke studier, og det kom for flere år siden frem at studiene som viste denne sammenhengen var forfalsket og det verste tilfellet av forskningsjuks vi kjenner til i nyere tid - også kjent som Wakefield-skandalen. Men vaksinemotstandere lar seg selvsagt ikke pille på nesen av omfattende bevis!

Flokklivet

Til tross for gjentatte oppfordringer fra helsemyndighetene om at meslinger er en alvorlig sykdom som en bør vaksinere mot, avfeier fortsatt motstanderne dette. De mener barna har godt av å ha disse sykdommene. Det er meningen at barna skal gjennom det å være syk, sier Sølje Bergmann. Men hva med barn som har lavt immunforsvar som følge av for eksempel behandling med cellegift, og som ikke kan vaksineres? De kan bli smittet av de uvaksinerte barna. Hvorfor har ikke vaksinemotstanderne noe godt motsvar til dette? Fordi det ikke finnes noe.

Dersom vel 95% av befolkningen er vaksinerte, beskyttes de som ikke kan vaksineres. Dette prinsippet kalles flokkimmunitet. Hvorfor skal en gruppe sorte får få risikere dette? Si meg det, Sølje Bergman.

Og hva med deg, damen som kommenterer kritisk på poster om vaksine på Facebook, og som har barnet ditt som profilbilde, hvorfor skal ditt barn bidra til et nytt og meningsløst folkehelseproblem? Fordi vaksiner var tvilsomme på Rudolf Steiners tid? Fordi du, til tross for at vi bruker sannsynlighet hver eneste dag, hele tiden, har konkludert med at hvis én finansmanns datter ble dårlig etter vaksine, så må dette bety at alle vaksiner er farlige?

Tenk alle gangene barn har blitt syke etter å ha brukt sko dagen før. Betyr det at sko er en stor helsefare? Bør vi forby bruk av sko?

Tenk på konsekvensene av undervaksinering ved et meslingutbrudd her til lands. Tenk på de som ikke har mulighet til å være hjemme med nurket sitt den ellevte dagen på rad. Tenk på hvor pengene fra helsebudsjettet heller kunne gått. Tenk på de som ikke kan velge om de vil ha vaksine eller ei. Tenk litt på det. Noe sier meg at dere har begynt å gjøre nettopp det. 

Oppfordring fra amerikanske helsemyndigheter i 1977