Formidling for helsas
skyld.
God formidling er viktigere
i dag enn aldri før. Vi lever i et informasjonssamfunn, på godt og vondt, hvor
vitenskap kastes rundt med varierende styrke og nedslagskraft. Med min bakgrunn
innen ernæring har det tidvis vært svært frustrerende med de mange
avisoppslagene (av varierende riktighet), med påfølgende entusiastisk snakk på
t-banen. Formidling av helserelaterte tema - som gjerne i samme slengen kommer
med en oppfordring til leseren om for eksempel å spise noe, unngå å spise noe,
trene slik og sånn, ta eller ikke ta den og den vaksinen - kan i verste fall gå
på, nettopp, helsa løs. For eksempel: Ett funn gjort på musebabyer der gluten
og laktose fører til økt betennelse i kroppen (et velbrukt og meget upresist
begrep), med tilhørende misvisende formidling, kan føre til at pliktoppfyllende
vestkantmødre ikke gir småtassene føde næringsrik nok for deres behov. Jeg
kunne også ha tatt opp alternativ medisin i samme slengen, men la oss heller
spare den godteposen til senere innlegg.
Folkehelse handler om
hvordan helsen fordeler seg i en befolkning, og epidemiologi er hovedmetoden i
faget. Man er blant annet interessert i å finne ut hvor mange personer i et
samfunn som lever med sykdom, og hvorfor de blir syke. Spesielt interessant er
det om det er sosioøkonomiske forskjeller mellom de som er syke og de som er
friske. Noe det nesten alltid er. Folkehelsearbeid skiller seg fra det
tradisjonelle, individrettede biomedisinske synet på helse, det er mer rettet mot
helse på samfunnsnivå, og fokuserer mer på hva som skaper god helse og
beskytter mot sykdom, enn på behandling. Folkehelsearbeid består således av
helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette kan gjøres på forskjellige nivåer
i samfunnet, helt fra kommunale primærhelsetjenester til politisk og økonomisk
nivå.
Helseopplysning og
formidling er en viktig del av det helsefremmende og forebyggende
folkehelsearbeidet. Og det har jeg lyst til å drive med på denne bloggen.
Diverse studier, teorier og modeller viser (sørgelig nok) at kunnskap alene
ikke er nok til å endre helseadferd. Men det er en viktig forutsetning.
Min formidlingsfilosofi er
at god formidling kan løse små og store verdensproblemer, og innen mitt felt,
helseproblemer. God formidling kombinert med kritisk tenking kan legge til
rette for god autonomi og veloverveide valg, og det ønsker jeg å bidra til på
denne bloggen. Jeg ser for meg en slags mythbuster innen
folkehelsearbeid. Inntil nylig har formidlingsfilosofien min ikke
resultert i noe mer enn en hjemmesnekret logo i paint og et .no-domene - men
desto større forbedringspotensial! Jeg ser for meg en blogg hvor jeg kan bedrive
forsvarlig helseopplysning, ta livet av myter og gi leseren en liten
verktøykasse til å tenke kritisk i folkehelsespørsmål.