onsdag 2. november 2016

Hva gjør maten super?

Det finnes mange ulike kvaliteter ved maten som kan gjøre den mer eller mindre super. Har du tatt deg tid til å tenke over hva som er supermat – for deg?

Du har helt sikkert hørt om fenomenet supermat. Men mat som markedsføres under denne lokkende tittelen er ikke nødvendigvis så supert for verken helsen eller lommeboken din.

Det er ingen hemmelighet at verken næringsinnholdet eller tilgangen til næringsstoffer i supermatprodukter er så bra som produsentene skal ha det til. Produkter slik som gojibær, acaibær, alger og hvetegress markedsføres i mange tilfeller med både overdrevne og ulovlige ernæringspåstander. I tillegg er prisen rimelig stiv.

            Les mer: Hokus pokux – om detoxingmyten.

Supermat traff markedet i en periode da interessen for helse, ernæring og en sunn livsstil hadde nådd nye høyder. Etterspørselen var der, og produsentene visste å ta seg godt betalt.

Men tradisjonelle matvarer slik som erter, bønner, gulrøtter og blåbær er vel så bra. Og spesielt dersom man trekker folkehelse og samfunnsøkonomi inn i bildet.

Hør innlegget mitt om hvorfor belgfrukt er den virkelige supermaten her.

Dette er lett å glemme når produsentene lokker med nye og spennende smaker, kreative navn og forpakninger. Men det finnes noen nøkkelspørsmål det kan være verdt å stille seg når du står der litt forvirret på matbutikken blant økologiske pærer, og frø som lover mer overskudd i hverdagen.

Her følger en liste over noen viktige punkter man kan ta med i vurderingen om hvorvidt en matvare er super eller ikke. 

Helsegevinster
Mat er først og fremst næring. Uten næring kan vi ikke overleve, og uten en spesiell sammensetning av næringsstoffer i kostholdet vårt kan vi få alvorlige mangelsykdommer og helseplager.

Når basalbehovene er dekket er det også viktig å vurdere om kostholdet ikke bare dekker det grunnleggene behovet for energi og næringsstoffer, men også om det har det mest optimale innholdet for deg, din vekt og din helse.

Viktige punkter å vurdere ved en matvare er derfor nettopp energiinnhold og næringsinnhold. Er matvaren en god kilde til viktige næringsstoffer?

Når vi snakker om gode kilder til næringsstoffer, er det viktig å ta med i betrakningen at matvaren inneholder visse mengder av stoffet, men også at vi spiser visse mengder av matvaren. Det hjelper ikke at algen Spirulina er proppfull av folat om vi bare spiser noen teskjeer om dagen. Frukt og grønnsaker derimot kan lett stå for flere hundre gram av middagstallerkenen vår, og kan derfor regnes som en god kilde tross lavere næringsinnhold.

Pris
Det neste punktet som er verdt å vurdere er pris. Er maten overkommelig for familiens matvarebudsjett? I et folkehelseperspektiv er man opptatt av at sunn mat skal være billig. Frukt og grønt er relativt billig i dag, men det er dessverre også usunne matvarer slik som godteri, kjeks og fast food.

Dersom den sunne maten er uforholdsmessig dyr, slik som for eksempel supermat eller enkelte økologiske produkter, er ikke maten supermat for deg lenger.

Tilgang
Tilgang på ulike matvarer er også viktig. Det hjelper ikke at en matvare er sunn og bra hvis den er lite tilgjengelig eller sjelden vare. Er barrierene for å få tak i visse produkter eller tjenester for store, velger vi ofte alternative løsninger, og disse kan være mindre bra for oss.

Bærekraft og miljøvennlighet
Dette er i vinden om dagen, og veldig viktig. Den stadig økende befolkningsveksten og de store sosiale forskjellene i verden setter et press på kloden vår som ikke vil avta av seg selv. Prinsippet om at alle monner drar er et håp vi ikke har noe valg enn å klamre oss til.

Kostholdet vårt kan bidra til å lette belastningen på miljøet. Vi kan alle gjøre litt. Produksjon og transport av rødt kjøtt blir for eksempel trukket frem som en klimaversting. Debatten har i tillegg rast rundt hvorvidt økologisk mat er miljøvennlig. Forskere er uenige i om selve produksjonen av økologisk mat er mer bærekraftig enn konvensjonelt landbruk eller ikke. Noen økologiske frukt- og grønnsaker kan råtne fortere enn konvensjonelle dyrkede matvarer. Matsvinn er ikke miljøvennlig, og mat som har for kort holdbarhetstid i forhold til dine matvarer er ikke supert for deg, lommeboken din, eller miljøet.

Anvendelighet
Hvem har sagt at det ikke er lov til å leke med maten? Ulike tilberedningsmåter gjør mat morsommere og mer appetittvekkende.

Mat som holder seg lenge og som kan brukes til mye er bra, og det er en grunn til at for eksempel poteten har en sentral rolle i det nordiske kostholdet. Mange av de tradisjonelle grønnsakene kan brukes til mye spennende: man kan lage grønnsakspasta, grønnsaksboller, dipper, spyd, mos, grateng, salater, fyll i kaker og annen bakverk. Gojibær på sin side? Kan ikke brukes til så mye annet enn bær generelt i sin tradisjonelle form.

Preferanser
Mat er også et nytelsesmiddel. God smak er viktig! Mat og kosthold kan ha stor innvirkning på livskvaliteten vår, og dermed også helsen vår.

Hva som er supert eller sunt for en, er en individuell sak. Synes du supermat som for eksempel spesielle juicer eller frø smaker godt, og er motiverende for å spise sunt så er det bra! Da er det supert for deg.

Det viktigste er å spise variert og få dekket alle næringsstoffbehovene sine. Og det er viktig å huske på at vi har ulike behov.

                  Les mer om generaliseringen av sunnhetsbegrepet her.

Hva er supert for DEG?
Det er fort gjort å innta en ekspertrolle og heve pekefinger i helsekommunikasjon. Det er ikke min intensjon. Jeg vil heller utfordre deg til å tenke kritisk over egne matvarevalg og syn på tradisjonell mat.

«Det enkle ofte er det beste» er en dørgende kjedelig banalitet, men gjennom sjekklisten ovenfor kan du selv resonere deg frem til at dette kanskje også er det mest gunstige for deg.

Dersom du tar en kjapp analyse i hodet av matvarer du mener scorer høyt innenfor de ulike kategoriene, finner du kanskje ut at du ender opp med vanlige, tradisjonelle matvarer som finnes i de fleste norske hjem. Da kommer du kanskje frem til at helt vanlige matvarer kan være supermat!

Gresskar kan være supermat! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar