I går kunne Helsedirektoratet melde at en historisk avtale var signert, også kjent som Saltpartnerskapet. Dette er et eksempel på et strukturelt tiltak i folkehelsearbeidet, og er en avtale som går på tvers av norske myndigheter, organisasjoner og næringsliv. Kombinert med helseopplysning og holdningsendringer kan dette være svært gunstig for folkehelsen på sikt.
Det nye folkehelsearbeidet
Folkehelse handler om hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Etter at folkehelsearbeidet fikk en vending på begynnelsen av 1900-tallet (kalt New Public Health) har fokuset blitt flyttet fra et biomedisinsk perspektiv på helse, hvor sykdom og behandling stod i fokus, til et mer holistisk perspektiv, der en fokuserer på den subjektive oppfatningen av helse, og hvor fokuset ligger på forebygging og helsefremming.
Befolkningen vokser og det har de siste årene skjedd et demografisk skifte, hvor befolkningen i tillegg blir eldre. Med alder kommer ofte også sykdom, mye på grunn av økt sårbarhet på grunn av de fysiologiske endringene som skjer når vi blir eldre, men også på grunn av at vi har vært her på jorda såppas lenge, at helseskadelige miljøpåvirkninger blir akkumulert i kroppene våre. Lever vi lenge nok vil vi bli syke en eller annen gang.
Forebygging og helsefremming er derfor viktigere nå enn noensinne, og sakte men sikkert begynner helsemyndighetene å mobilisere krefter og ta dette på alvor. Det er vår etiske plikt å sørge for så god helse som mulig for alle. En form for forebygging og helsefremming, som ofte blir kalt en radikal tilnærming for å få til sosial endring, er strukturelle tiltak, slik som lovendring og andre politiske tiltak.
Politikk og helse
Folkehelsearbeid er, og har alltid vært, nært knyttet til politikk. Strukturelle tiltak krever at politikerne har folkehelse på sin agenda. Folk har tilsynelatende aldri vært mer opptatt av helse, og det synes gunstig for politkerne å ha dette som sin brannfakkel nå. Vi må i tillegg tenke på verdiskapning i samfunnet, dersom folk blir gamle og syke og ikke kan arbeide, står vi ovenfor et enormt problem. Og det kommer vi saktens også til å gjøre i fremtiden. Med mindre noe skjer, og endelig ser det ut til at ballen har begynt å rulle.
Saltpartnerskapet er en del av Tiltaksplan salt som bygger på Nasjonalt råd for ernærings Strategi for reduksjon saltinntaket i befolkningen. I denne tiltaktsplanen er blant annet bedre matvaredeklarasjon, nøkkelhullsinformasjon og helsekommunikasjon satt på agendaen.
Forebyggingsparadokset
Vi nordmenn spiser for mye salt, og et forhøyet saltinntak er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Dette foreligger det gode kunnskapsoppsummeringer på. Myndigetene anbefaler et maksimalt inntak på 5 gram om dagen, men nordmenn inntar rundt det dobbelte. Myndighetenes mål er å redusere dette inntaket til 6 gram om dagen for kvinner, og 7 gram for menn, innen 2018.
Det kan være vanskelig å få endret folks saltvaner (deres helseadferd) gjennom kun opplysning om hvor skadelig salt kan være. Folk har spist salt hele sitt liv, og de små hvite kornene ser ikke særlig skremmende ut. Forebygging generelt er ofte svært vanskelig å få igjennom politisk, men også hos det enkelte individ. Det er to hovedårsaker til dette: Effekten av forebygging er ofte usynlig, og resultatene kommer ofte etter veldig lang tid. Dersom vi har forebygget et hjerteinfarkt ved å mosjonere 60 min daglig, vil vi jo ikke kunne se denne effekten med det blotte øyet. Vi får jo aldri hjerteinfarktet, og man kan ikke med sikkerhet vite at dette skyldtes mosjoneringen. Effekten ser man først på folkehelsenivå etter lengre tid. Politikere vil gjerne ha konkrete effekter å vise til med én gang.
Så hva kan vi så gjøre? Løsningen ligger kanskje i å kombinere helseopplysning med strukturelle tiltak. Det har fungert så det suste tidligere, nemlig med røykeloven.
Tverrsektorielt samarbeid
Kun 10% av saltet vi får i oss stammer fra vår egen matlaging. Hovedkilden til saltet vi får i oss, finnes i ferdigprossesert mat vi kjøper i butikken, der det brukes som smaksforterker og konserveringsmiddel. Flere aktører har de siste årene begynt å bruke mindre salt i sine produkter. I Saltpartnerskapet går ikke bare matvarebransjen, men også serveringsbransjen, forskningsmiljøer, bransje- og interesseorganisasjoner og helsemyndighetene sammen om å redusere saltinntaket hos nordmenn. Målet er å øke bevisstheten rundt farlig høyt saltinntak, samt å redusere det faktiske saltinnholdet i bearbeidet mat.
Med Saltpartnerskapet vil de ulike partene ha hver sine ansvarsområder. Matvare- og serveringsbransjen har anvaret for å redusere saltinnholdet i sine produkter, nærings- og bransjeorganiasjonene skal oppmuntre sine medlemmer til deltakelse, forbrukerorganisasjonene skal tilby hjelp og veiledning, og myndighetene skal gjennom kampanjer forsøke å endre holdninger i samfunnet. Helsedirektoratet har i tillegg utarbeidet veiledere for saltmål som aktørene kan jobbe ut fra. Ta en titt på disse HER.
Dersom det blir lagt til rette for riktige valg, samt økt kunnskap og økt velvilje fra produsentene, kan dette være et realistisk mål, som vil gagne folkehelsen og dermed også landet vårt. Det blir svært spennende å følge statistikken, og se hvordan Saltpartnerskapet utarter seg i praksis. Det er ingen tvil om at vi trenger slike strukturelle tiltak i fremtiden, og forhåpentligvis kan dette prosjektet tråkke opp stien.
Les avtalen mellom partene her.
